+ Samler inn til Gambia under pandemien

Knut Brandstorp i Gambia-prosjektet fortsetter innsamlingen også under koronapandemien. Håpet er at han en dag, når pandemien er over, kan reise til Gambia med pengene som han har samlet inn og dermed fortsette kampen mot analfabetismen.

– Det er en underlig følelse å sitte å føle at man er lammet når man er fullt funksjonsfrisk. Jeg tenker her selvfølgelig på den innsatsen som jeg gjerne vil gjøre for å hjelpe barn, primært i utviklingsland til å komme igjennom de krisene som rår over hele verden. I Norge har vi godt helsestell, fantastiske leger. og vi har all den støtte som det går an å få, og vi har i grunn all grunn til å være fornøyd med det som skjer, selv om det også her er tragiske hendelser, sier Knut Brandstorp.

I en del av disse landende, Brandstorp tenker spesielt på randstatene i Afrika, har man sykdommer, man er ikke klar over om det er korona eller om det er noe annet. Det kan være malaria, det kan være rett og slett være ernæringssykdommer. Det er sykdommer på alle områder.

– Det verste er vel kanskje underernæringen, men også der har korona kommet med sitt klamme grep. Og problemet er jo større enn noe sted ellers i verden. Det finnes ikke legehjelp. Det finnes ikke leger som kan lindre smertene når det er på det verste. Det finnes ingen form for motgifter som man kjenner. Joda, det er klart de drar vel inn til heksedoktoren innover i skogen. Kanskje får de noen urtesafter og noen tørre blader å tygge på. Og velsignelse av heksedoktoren. Men med vår kunnskap så er vi litt tvilende til at det er veien å gå, sier Brandstorp. Han legger til at det må vi få til på en eller annen måte, og da appellerer han til den fantastiske rørosbefolkningen. Vi må på en eller annen måte fylle opp den kontoen som er i Rørosbanken så godt som mulig. Så den dagen dette spøkelset forsvinner, og Knut igjen kan dra til Gambia, så har han med en del midler som gjør at situasjonen, overgangen der nede blir noe lettere.

– Når man da har sagt Gambia, vel det er tilfeldig kanskje. Men det er klart at dersom man får inn den mentaliteten at vi må være klar til den dagen korona er over. At vi må kunne gjøre internasjonal hjelp over hele kloden. Det er ikke bare å tenke på lille Norge, vi har et ansvar for resten av verden også. Med den ryggraden som det norske folket har, så er jeg overbevist om at vi kan gjøre en god innsats, sier Brandstorp.

Han tenker på hva Fridtjof Nansen i sin tid klarte å få til med enkle midler. Tenker på andre som har gjort humanitær jobb på mange felter.

– Det har svært ofte vært nordmenn som har vært i fokus. Hvem var det som satte i gang med Oslo-avtalen? Jo, det var nordmenn. Hvem er det som har vært inne å meklet i en rekke land? Det har vært norske borgere. Så vi har tradisjoner for å gjøre en god jobb. Og når det gjelder helsetjenesten så vet vi at det finnes jo ikke maken til helsetjeneste som det vi har i dette landet vårt, sier Knut.

Kjellmark foreslår hjelp til bygdene

Pressemelding fra Ole Jørgen Kjellmark, Røros Høyre

I kommunestyret torsdag fremmer jeg følgende forslag:

For familier som ønsker å bosette seg og bygge nye boliger utenfor Røros sentrum, er byggekostnader like stor eller større enn i Bergstaden. De aller fleste nyetablerere er avhengig av banklån for å få realisere sin husdrøm. Salgsverdi for boliger utenfor sentrum kan være ned mot halvparten av byggekostnad. Bankene som långiver er pålagt å sikre sine lån mot pant eller annen sikkerhet, som oftest i den nybygde boligen. Ved en halvert salgsverdi på boligen etter innflytting, kan dermed ikke bankene oppnå tilstrekkelig sikkerhet for sine engasjement, med resultat at lånesøknader avslås.

Med en kausjonsordning der kommunen, gjerne i samarbeid med andre næringslivs- eller private aktører påtar seg 50% av garantiansvaret for nye boliger oppad begrenset til 2.0 millioner kroner, vil dette gi nyetablere i grendene våre mulighet for å bosette seg der de helst vil. Erfaring viser at deres betalingsevne og vilje er mist like stor som øvrige innbyggere i Røros, slik at sannsynligheten for mislikehold av lån er svært liten.

Kommunestyret ber derfor kommunedirektøren utrede opprettelse av et garantifond eller en ordning som påtar seg kausjonsansvar for familier eller enkeltpersoner som ønsker å bygge nye bolighus som ligger innenfor skolekretsene til Brekken og Glåmos skoler.

Brekken. Flyfoto: Ole Jørgen Kjellmark

Bilbrukstyveri natt til lørdag

Pressemelding fra politiet

Politiet etterforsker fortsatt saken der to biler og en gravemaskin ble stjålet fra Brekken og Røros, natt til lørdag 24.10.20.

En bil ble stjålet fra en privatadresse Brekken. Denne ble observert i An-Magrittsvei på Røros etter at den hadde kjørt av veien.

Ei gravemaskin fra samme område ble brukt til å få denne bilen opp av grøfta.

Noe senere ble en bil stjålet fra hjemmetjenesten på Røros. Bilen som stammet fra Brekken ble funnet hensatt på stedet der hjemmetjenestens bil ble stjålet. Hjemmetjenestens bil ble etter en tid satt på plass der den var stjålet fra.

Politiet ser alle sakene i sammenheng med hverandre.

En person er avhørt med status som mistenkt.

+ Siste runde med Olav

I Olavsgruva lå inntil i går noen tønner av eik med et spesifikt og for noen velduftende innhold. Etter gårsdagen er de på jakt etter et nytt sted å være.

Vanligvis er det turister som fyller gruvegangene i Olavsgruva. I går var det både lokale folk fra Røros og det man i Finnmark vil kalt for “Søringer”. Ingen av dem var der i turistøyemed men de var der for å tappe akevitten “Olav” som har vært lagret i to år i gruva.

Daglig leder Romain Jourdan og destillatør Halvor Heuch sammen med sønnen Rasmus  fra Atlungstad Brenneri var i Olavsgruva for å hente ut akevitten “Olav”.  Den har vært lagret på amerikanske eiketønner et stykke ned i fjellet på Røros.

– Årsaken til at vi lagrer akevitten i Olavsgruva er at her er luftfuktigheten perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol. Er det riktig luftfuktighet som her, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat, sier Halvor Heuch.

Halvor Heuch, den fremste akevitteksperten i Norge. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Halvor Heuch er mannen som kanskje har betydd mest for nordmenns forhold til akevitt.  Han er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for norsk matkultur og akevitt-tradisjon og driver Atlungstad Brenneri på Stange sammen med Jourdan og sønnen Rasmus.

Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.

Mens tappingen fra eikefatene over til de spesiallagde plastdunkene skjedde, fortrengte lukten av karve med et hint av vanilje lukten av kald og fuktig gruveluft med innslag av mugg.

Rasmus Heuch, Halvor Heuch, Frode Selboe fra Rørosmuseet og Romain Jourdan under tappingen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi bruker fat av amerikansk eik som har vært brukt til å lagre bourbon. Det gir akevitten mer smak av vanilje enn hvis vi har brukt andre treslag, forteller Heuch.

Denne serien med akevitt ender opp på kanskje 1600 flasker totalt. Til den neste runden med akevitt må Atlungstad finne et nytt gruvelokale til lagring. Blandingen turistattraksjon og akevittlagring er ikke like egnet som karve og vanilje forteller Jourdan.

– Rørosmuseet har sagt at vi må finne et annet sted å lagre akevitten på grunn av den store strømmen av turister i Olavsgruva. Vi håper at vi kan finne en annen gruve på Røros hvor vi kan lagre akevitten siden det er perfekt luftfuktighet her, legger han til.

Hvis alt går som planlagt kommer akevitten “Olav” i salg i desember. Den perfekte julegave til akevittinteresserte i regionen?

Ny utstilling hos Kunst og kaos

Pressemelding fra Kunst og kaos:

Ny utstilling hos Kunst og kaos åpner 1. november: LIV OG DYBDE

Utstilling med keramiker Sissel Wathne og kunstmaler Christer Tronsmed i galleriet Kunst og kaos på Røros fra 1. – 28. november 2020.

Utstillingen LIV OG DYBDE er en fortelling om materialer, og om håndverk. Jordens materialer, bearbeidet med hånden. En vakker balansegang mellom å bearbeide materiale, og å la materialet overta og styre selv. Et grenseland med kort avstand mellom suksess og fiasko. Men også et sted hvor kunnskap bygges og magiske overflater skapes. 

Keramiker Sissel Wathne (født 1981) har bodd og arbeidet på Røros siden 2015. Gjennom et treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt har hun utviklet sine helt særegne, og nesten magiske, keramiske glasurer. Med inspirasjon fra gammel trønderkeramikk og med et ønske om å utfordre den sterile renheten i moderne industrielle materialer, har Wathne gjort dyptgående studier og utforsket keramiske råmaterialer.

I den gamle pottermakertradisjonen, som trønderkeramikken er en del av, ble det brukt bly i glasuren. Bly smelter på en vakker måte og skaper en glassklar glasur. Men bly er som kjent også giftig. Sissels mål har hele tiden vært å skape å skape glasur som har samme liv og dybde som i den gamle trønderkeramikken, men å gjøre det uten bruk av det giftige blyet.

Resultatet er brukskolleksjonen LIV OG DYBDE. En helt ny kolleksjon med hånddreide keramiske kopper i totalt 30 ulike glasurer. Her finner vi den samme tiltrekkende glansen og vakre urenheter som i de gamle blyglasurene. Den høybrente glasuren har liv og bevegelse fra smelteprosessen.  Her er flere og tykke glasurlag lagt oppå hverandre, lag man kan kikke inn i og virkelig oppleve nettopp liv og dybde.

Ingen av koppene er like. Alle har de fått sitt individuelle uttrykk. En unikhet skapt som et resultat fra dreieprosessen, via hendenes bevegelse under glasering til resultatet av smelteprosessen i ovnen.

I utstillingen LIV OG DYBDE får publikum oppleve et stort og mangfoldig utvalg av Wathnes helt nye kolleksjon med keramiske kopper. Samtidig forteller utstillingen historien om Sissels håndverk, og om glasurprøver og materialer. Og om hennes neste store prosjekt hvor hun i jakten på naturlige pigmenter samler sand, jord, grus og stein fra Storwartz på Røros.

Sammen med Sissel Wathnes keramiske arbeider får publikum oppleve et knippe helt nye malerier, skapt til nettopp denne utstillingen, av kunstmaler Christer Tronsmed (født 1980). Her skildrer Tronsmed landskapet rundt Storwartz. Christer ser en tosidighet i det at naturen sakte men sikkert tar over det industrilandskapet. På et vis er det en forringing av kulturminnet, samtidig er det naturen som leges. På Storwartz – i et landskap med store estetiske kvaliteter – leter keramikeren og kunstmaleren etter hver sine kvaliteter. Samtidig som de finner sammen.

Åpningen gjennomføres i dialog med kommuneoverlegen i Røros. Av smittevernhensyn er det begrenset antall som kan være i galleriet samtidig, og alle besøkende må registrere seg gjennom å hente ut en gratis billett på forhånd.

Foto: Tom Gustavsen


+ Innsamlingsaksjon for å redde skolene

Bent Helgren Jacobsen foreslår en innsamlingsaksjon for å berge skolene i Glåmos og Brekken. Skolenes skjebne avgjøres i kommunestyret torsdag.

– Alle vet at nedleggelse av skolene er kroken på døra for bygdesamfunnene, kommunen skal spare penger. Så kommer mitt spørsmål om å vise solidaritet med Brekken og Glåmos skoler og opprette en innsamlingsaksjon, jeg gir med glede en god slant for å beholde skolene og barnehagene, kan det være en løsning? og i tilfelle hvor mye må der samles inn for å beholde skolene? spør Bent Helgren Jacobsen.

Bent Helgren Jacobsen er en nestor i norsk folkemusikk, blant annet gjennom Dalakopa. I sitt musikalske liv har ha dyrket «bygdenes musikk». I folkemusikktradisjonen på Røros har veldig mye kommet fra Glåmos og Brekken. Bent Helgren Jacobsen bor på Stormoen sammen med sin forlovede Mette Laine Rasmussen. Bent er født i Ebeltoft i Danmark, og han er en av Danmarks beste skihoppere gjennom tidene.