+ Mange fant tegninger på dører og vinduer

Bergmannsgata stenges fredag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Rørosnytt har fått flere tips og varsler om at det var hengt opp karikaturtegninger på flere hus i sentrum . Det fleste ev de som fant slike tegninger i morgentimene har revet dem ned uten å gjøre noe mer med det. Dette kan tyder på at tegningsaksjonen var langt mindre målrettet mot de tegningene ble hengt opp hos, enn tidligere antatt. Det er svært sannsynlig at de ble hengt opp der folk flest ferdes, for at folk flest skulle se dem.

Det forsterker mistanken om at opphenging av tegningene var ment som en provokasjon, for å få oppmerksomhet og debatt. Rørosnytt er også kjent med at det er gjennomført lignende aksjoner flere steder i Norge de siste dagene, i etterkant av et brutalt mord i Frankrike. Aksjonen kan være et forsøk på bruke tragedien i Frankrike til å skape hat og frykt rettet mot menneske som åpenbart ikke har noe som helst med forbrytelsen begått flere hundre kilometer unna.

Tegningen er forøvrig en karikaturtegning av en gammel mann. Det står ingenting på tegningen om hvem som er karikert.

+ Provokasjon over streken

Bjørn Salvesen (Uavhengig) kalte inn til pressekonferanse i ettermiddag for å informere om saken med karikaturtegningene som ble hengt opp på tre steder på Røros natt til i dag.

Tegningene ble hengt opp på lokalene til Arbeidets Rett, lokalet der Bjørn Salvesen skal åpne en ny butikk og på døra til Rørosnytt. Saken etterforskes av politiet og PST er informert. Salvesen var lenge i tvil på om det var riktig å kalle inn til pressekonferanse.

– Jeg har grublet mye på om jeg skal være offentlig rundt tematikken, men jeg har snakket mye med kompetente mennesker og har funnet ut at det er riktig. I en ideell verden ville det å tie dette vært greit. Men det er flere aspekter her som gjør at dette ikke er veien å gå, sier Salvesen.

Salvesen ble oppringt i morges om at det hang en tegning på døra til lokalet de holder på å pusse opp.

 – Hvis du tar historikken på det så ble jeg oppringt i morges rundt klokken 10:00 om at det hang en tegning på lokalet i Kjerkgata 20. Dette lokalet er jeg personlig med å pusse opp, vi har leid det, og skal starte ny butikk der. Mitt navn har vært knyttet til det lokalet fordi vi har avertert etter folk, og da er mitt navn oppgitt som kontaktperson. Det er derfor tegningen havnet der, og ikke på noen andre butikker, sier Salvesen.

Etter at han hørte at tegningene hadde blitt hengt opp to andre steder på Røros tolket han det slik at det var en markering mot han selv som politiker og mot pressen.

– Da hørte jeg at Retten og Rørosnytt har opplevd det samme, og skjønte etter hvert at det bare var de tre stedene, da syns jeg koblingen ble ganske klar. Det er en markering mot meg som politiker, og mot pressen om at de burde tatt hardere i visse saker. Det må pressen selv tolke, men det er slik jeg har tenkt. Derfor ønsket jeg å anmelde dette til politiet som politiker, sier Salvesen.

Salvesen sier at det er åpenbart at det handler om innvandring og han tolker det som et angrep på hans rolle i politikken. 

– Det handler åpenbart om innvandring. Jeg har tilhørt et parti og tilhører fortsatt en sfære som er innvandringsvennlig. For vennlig i noens øyne. Jeg tolker det slik at det er et angrep på meg som politiker i den forbindelsen der, sier han.

Salvesen sier at dette kan virke som det er en liten ting og han er klar på lovligheten av det å publisere tegningene, men det er en sak med mange aspekter som det er viktig for ham å få frem.

– Det kan virke som en liten ting, og det er faktisk lov å publisere disse tegningene, men etter hvert skjønner man at denne saken har veldig mange aspekter. Det er en tegning som faktisk tar liv, og det er et tungt alvor i dette her. Som politiker er det uakseptabelt å få den type provokasjoner mot seg. Noen kan jo tolke det som det er jeg som har hengt dem opp, ikke sant. Og da blir det veldig alvorlig. Da er det andre som blir ganske rasende, sier han.

Informasjon

For Salvesen er det viktig å få frem informasjon om saken og at den blir tatt på alvor. 

– Man kan jo også forestille seg hvis man som muslim rusla på vei til jobben i morges og så Muhammed karikaturtegninger hengende offentlig på Røros. Hvordan ville det oppleves? Hvis det ikke kommer frem seriøs informasjon om dette, og at disse menneskene har sett tegningene, eller har hørt at de henger der, så vil det oppleves som at saken blir veldig bagatellisert. Det siste er viktig for meg, at den gruppen mennesker som kanskje har vanskeligst å få med seg informasjon, ihvertfall må få informasjon i de tilgjengelige kanaler som finnes. Våre nye landsmenn skal føle seg trygge og velkomne her, sier han. 

Salvesen sier at han ikke tror at det er noe høyreradikalt politisk miljø på Røros, men knytter hendelsen opp mot det som nylig har skjedd i Frankrike.

– Jeg tror ikke det er noe høyreradikalt politisk miljø på Røros. Det har jeg ingen grunn til å tro. Alle de årene jeg har holdt på med politikk har jeg ikke sensa det. Det er opplagt enkeltpersoner som har sterke meninger, men stort sett så holder det seg til meningsutvekslinger i sosiale medier. Det kan knyttes til debatten som kom i etterkant av hendelsen i Frankrike tenker jeg da. Det har ikke vært noen saker lokalt ihvertfall som skulle trigge den type reaksjon, sier han.

– Hvem er det som kan stå bak?

– Jeg har ingen teori på hvilke enkeltpersoner som kan stå bak, men det er helt åpenbart at det er et høyreradikalt politisk miljø som er glad i å provosere på den måten som de gjør her, sier Salvesen. 

– Du ser på det som en provokasjon?

– Ja jeg gjør det. Det er lov å henge opp de tegningene, og det er lov til å være usaklig og vemmelig i den politiske debatten. Men i og med at disse tegningene har så mange problematiske aspekter i seg så syns jeg at det går over streken, sier Salvesen.

Rent formelt er det politiet som har opprettet sak på grunn av almenne hensyn. Dermed var det ingen grunn for Rørosnytt til å legge inn noen anmeldelse. Dette har liten praktisk betydning, men rett skal være rett.

Informasjon fra politiet vedrørende karikaturer

Pressemelding fra Røros lensmannskontor

Tre forretningssteder i Røros sentrum har natt til fredag 23.10.20 fått klistret opp en Muhammedkarikatur på sitt vindu.

Forretningene har tatt ned karikaturene og anmeldt forholdet til politiet. PST er informert om forholdet.

Det er opprettet sak, og vi kan ikke utelukke at dette har noe med drapet i Frankrike å gjøre.

Politiet har foreløpig ingen konkrete spor å gå etter.

Smitten er økende nær Røros kommune

Pressemelding fra Røros kommune

I en pressekonferansen i dag kom norske myndigheter med en innstendig bønn om at vi alle er flinke med smittevernreglene i tiden fremover for å holde smitten nede i Norge.

I Trondheim pågår det nå et pågående utbrudd av covid-19. Dette er en mutert variant av viruset som ser ut til å smitte svært raskt. Trondheim kommune har nå varslet at smitten er økende.

I Jämtland og Härjedalen har smitten økt jevnt siden slutten av august, men de to siste ukene har det vært en kraftig økning.

Følg smittevernrådene – de beskytter oss

  • Hold en meter avstand til andre
  • Blir hjemme når du er syk
  • Vask hender og bruk håndsprit
  • Test deg hvis du har symptomer

Sammen forhindrer vi at smitten sprer seg.

Frivillighetsprisen 2020 til Lorns Skjemstad

Pressemelding fra Røros kommune

Lorns Skjemstad får Røros kommunes frivillighetspris. Han har gjennom mange tiår vært en sentral person i tilrettelegging for trimposter, skigåing og skileik på Røros.

Lorns flyttet til Røros sammen med familien sin i 1982. Han tok umiddelbart fatt på arbeidet med å etablere Røros tur- og løypeforening, en forening han både har ledet og hatt styreverv i. Røros tur- og løypeforening kjører ca 10 mil med skispor i perioden før jul til etter påske. Selve løypekjøringen utføres av ansatte, men alt av organisering rundt dette utføres som frivillig arbeid. I dette arbeidet har Lorns vært sentral. Han har skrevet søknader, fått inn kontingenter, lagt til rette for løypenettet i kommunen ved å kontakte og inngå avtaler med grunneiere og andre bruksberettigede, samt organisere arbeidet i foreningen. Utallige Rørosinger, hyttebeboere og turister har hatt stor glede og nytte av det arbeidet som Lorns og tur- og løypeforeningen har nedlagt.

Aktiv i både foreninger og utvalg

Innenfor tur- og løypeforeningen har Lorns vært aktiv og sentral i både Aasgjerdeutvalget og turutvalget. Aasgjerdeutvalget legger til rette for skileik og skiaktiviteter i Aasgjerdet, mens turutvalget har ansvar for trimposter langs løypenettet både sommer og vinter. I tillegg har Lorns både vært leder og trener for skigruppa i Røros idrettslag.

Lorns Skjemstad har gjennom sitt frivillige arbeid lagt til rette for at utallige Rørosinger, hyttebeboere og turister har hatt glede av ski- og turaktiviteter gjennom mange år. Han har brukt tusenvis av timer både som organisator og praktisk tilrettelegger til befolkningens beste.

Kommunens frivillighetspris består av et diplom utarbeidet av Røroskunstneren Eli Wintervold, samt 15 000,- kroner. Røros kommune gratulerer med velfortjent pris!

Frivillighetsprisen i Røros kommune

Det er Formannskapet i Røros kommune som vedtar hvem som skal få Frivilighetsprisen hvert år. Prisen skal deles ut til enkeltpersoner eller lag/organisasjoner som har utført en særlig frivillig innsats og engasjement til beste for medmennesker i Røros kommune. Se mer om prisen her: Frivillighetsprisen 

Prosjektet «Samisk helseteam – helsetjenester for samisk befolkning» ble lansert onsdag 21. oktober

Pressemelding fra Røros kommune

Røros kommune har sammen med Sørsamisk helsenettverk hatt lansering av prosjektet «Samisk helseteam – helsetjenester for samisk befolkning» og halvdagseminar i samisk helse på Storstuggu, onsdag denne uka.

Arrangementet ble åpnet av en hilsen fra Helsedirektoratets direktør Bjørn Guldvog,  i tillegg til at Røros kommune v/varaordfører Christian Elgaaen og Sametingspresident Aili Keskitalo hadde åpningstaler.

Dagen ble ledet av Anne Lajla Westerfjell Kalstad, prosjektleder for samisk helseteam. Hun holdt et foredrag innledningsvis om samiske pasienters rettigheter og behov. Forsker og førsteamanuensis Anette Langås Larsen fra Nord universitet holdt foredraget «Den samiske pasienten- hvorfor er kulturforståelse så viktig?» og ga oss et innblikk i behovene til den samiske pasienten i møte med norsk helsevesen. Beate Raka-Knutsen og Tone Amundsen deltok fra Helse-Nord RHF og Sigrid Aas fra Helse-Midt RHF, de fortalte kort om helseforetakenes utarbeidelse av strategidokument «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen» og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 der Sørsamisk helsenettverks modell for utøvelse av helsetjenester er nevnt.

Helseteamet presenterte samhandlingsprosjektet «Helsetjenester til samisk befolkning – samisk helseteam». Prosjektet har tre hovedområder de skal jobbe med: drive kliniske tjenester i kommune og sykehus, bidra med kompetanse til kommuner og helseforetak og utvikle samhandling mellom avdelinger, kommunegrenser, land og forvaltningsnivå.

+ Mangler gode møteplasser

Hanne Toftdahl fra Vista Analyse har utført en handels- og næringsanalyse for Røros på oppdrag for Røros kommune. Hun sier at Røros sentrum mangler gode møteplasser for folk.

– Jeg gjorde en jobb for Kommunaldepartementet for å se på utviklingen for omsetningen for  varer og tjenester i de 36 største norske byene. Og det som var pussing var at de som kom øverst med høyest omsetning var Tromsø, Trondheim, Tønsberg og Haugesund. Kjennetegnene for disse byene at det er veldig hyggelig i sentrum og det er flere møteplasser man kan være uten at man må kjøpe noe. Og det kan du si om Bergmannsgata og Kjerkgata at det mangler den lille parken hvor du kan sette deg ned å drikke kaffe uten å måtte kjøpe noe. Rommene der du får myldring og lek finnes ikke og det blir litt kulissepreget, sier Toftdahl til Rørosnytt.

Hun har også sett kreative løsninger for å fylle de tomme næringslokaler i første etasje i arbeidet sitt med næringsutvikling rundt i Norge. På Røros er det for høye leiepriser i næringslokalene i gata og derfor står de tomme sier hun.

– Det går an å forsøke med dialog og et samarbeid for å få senket leieprisene for bedriftene i gata slik at ikke man har så mange tomme lokaler. Det går an å tenke det jeg kaller kjøpesentermodellen der flere bedrifter går sammen om å leie samme lokale, sier Toftdahl.

Hun sier at man må ville noe sammen for å få til en god helhet og at kommunen og ordføreren må gå i dialog med folk og ta initiativ. 

– Dette er en klassisk ordføreroppgave tenker jeg det å gå i dialog å få folk på lag og tenke helhet. Det finnes gode eksempler på at det har blitt gjort andre steder. I Ringebu fikk man inn en baker i et av de tomme lokalene og man hadde et felles lag hvor folk gikk inn og kjøpte aksjer for å få det til. Man må ville noe sammen for å få en helhet, og det er viktig at det ikke blir slik at gårdeiere sitter og venter på at kommunen tar initiativ, sier Toftdahl.

Fra 1. november overføres kemnerens oppgaver til Skatteetaten

Pressemelding fra Røros kommune

Skatteetaten vil med dette få et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter. Etter denne datoen er det ikke lenger skatteoppkrever (kemner) i kommunen.

Mer informasjon vil bli lagt ut på våre nettsider og på skatteetaten.no.

Oppgavene som overføres til Skatteetaten i november er blant annet behandling av restskatt, skattepenger til gode, tilleggsforskudd, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, motregning og utleggstrekk knyttet til skattekrav, skatteattester og konto-/saldoutskrift for skatt og avgift

Rørosbygdene – en truet art

Et åpent brev til politikere i Røros kommune fra Elin Viken.

Viste du at nesten 33 % av kommunens innbyggere bor utenfor sentrum? 1 av 3, smak litt på den.

Det  betyr at i 2019 stemte 450 personer som ikke bodde i sentrum på Arbeiderpartiet. 166 fra Brekken, Glåmos, Feragen, Rugldalen, Hitterdalen etc etc stemte på SV. Det finnes statistisk sett også 157 personer uti markom som stemte Høyre. Og muligens noen ulvetilhengere, ca 15 i tallet, som stemte MDG.

Hva var lovnaden du som politiker ga til alle disse? At du skulle starte prosessen med å seigpine bygdene til døde? Sørge for at Staa blir plassen  alle bor?  Se til at all nyskaping, tilflytting og næringsvirksomhet blir til sentrum? 

Eller lovte du at de som vil drive i primærnæringa  på Aursunden skal få lov til det på  en enkel  måte, de som driver industri og annen næring i Brekken kan få den arbeidskraften de ønsker seg, og ikke bare pensjonister når de andre har rømt bygda, eller tenkte du at boligskatten på hyttene i Vauldalen og Rugldalen ville øke når det ikke lengre  er lokale folk igjen på coopen i Brekken  og Glåmos?

Lovte du at Røros er noe mer enn sentrum? Har du tenkt tanken at bygdene er med å definere kommunen, kulturlandskapet, bosettingsmønster, sjarm og vår felles historie? 

Da vet du hva du må stemme  neste torsdag og snakke med kommunedirektøren om. 

Ingen skole=ingen  skolebarn, ingen småbarnsforeldre, intet driv for å opprettholde bygdene.