Dag: 21. oktober 2020

+ Isaks ordførertips om nedleggelse

av

I alle de politiske partiene på Røros pågår en intens politisk prosess. Det er en prosess som har pågått like lenge som pandemien. Det er en spenning på flere plan, med mer enn to mulige utfall. I Glåmos og Brekken frykter folk for å miste skolene sine. Bak lurer en presset kommuneøkonomi, der budsjett i balanse er et vanskelig krav å oppfylle.

Arbeiderpartiet har flest representanter i kommunestyret, og får dermed mest å si. Ett spenningsmoment er om partiet kommer til å stemme samlet, eller slå sprekker. Det samme kan skje også i andre partier. Ordfører Isak V. Busch fikk veldig klare signaler under kommunestyrets busstur i kveld. Rørosnytt skal ikke spekulere i utfallet, men vi tillot oss å forsøke på å hente et stalltips fram mannen som skal lede skolenes skjebnemøte.

https://vimeo.com/470732095
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Kommunestyret skolerett i Brekken

av

I kveld deltok store deler av kommunestyret på en busstur i regi av bygdefolk som kjemper for skolene sine. Halvveis var det lagt inn et lengre stopp, ved Brekken skole. I gymsalen satt kommunestyrerepresentantene skolerett på stoler i smittesikker avstand, mens flere Brekkinger fortalt dem hvorfor det vil være helt feil å legge ned Brekken oppvekst- og lokalsenter.

Skolen i Brekken er en fådelt barneskole med elever fra 1.- 7.trinn og skolefritidsordning. Brekken barnehage er en enavdelings barnehage for barn i alderen 0-6 år. I forkant av behandlingen i Formannskap og kommunestyre, har kommunedirektøren innstilt på å legge ned begge deler.

I kveld fikk politikerne apeller fra ildsjeler i Brekkenbygda, ansatte ved skolen og unge etablerere med tro på Brekkens framtid. De aller fleste i Brekken skjelver foran det som blir sett på som bygdas mest dramatiske øyeblikk, årets busjettbehandling i kommunestyret.

Bussen med kommunestyrerepresentantene kjørte på nordsiden av Aursundet til Brekken. Jorid Skott Svendsen var med som guide. Etter møtet i Brekken var hun svært motivert og klar for å guide på turen tilbake til Røros.

https://vimeo.com/470720597
Jorid Skott Svendsen intervjuet av Tore Østby

Peportasjen er laget med støtte fra Fritt ord

+ Samiske hus, en fotoutstilling

av

I perioden 16. oktober 2020 – 31. januar 2021vises utstillingen «Samiske hus, en fotoutstilling» på Rørosmuseet. Dette er en fotoutstilling av Randi Sjølie.

Fotografiene i utstillingen dokumenterer samisk byggeskikk i ulike geografiske områder. Hver bygning bærer med seg fortellinger om bruksområder og tradisjoner gjennom generasjoner. Med øye for både detaljer og helhet fanger Randi bygningenes egenart og deres nærmiljø med respekt for husets egen stemme. 

Randi er utdannet arkitekt og tømrer. Hun har jobbet med bygningsvern i flere tiår, og vært tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget som saksbehandler for samisk bygningsvern. Hun er aktiv som fotograf og skribent, og ga i 2016 ut boka Byggeskikk i Sápmi.

Saksbehandler

Randi har vært saksbehandler for samisk bygningsvern i en periode på 25 år (1990-2015), tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Bildene er tatt i denne perioden, de fleste i forbindelse med enkeltsaker i tilknytning til det enkelte hus. Andre bilder er tatt uten noen slik direkte sammenheng.

En saksbehandling krever mange bilder, av helheter og av detaljer. Ikke minst er det nødvendig å dokumentere skader og tilstand på det aktuelle huset. I en slik jobb med kontakt med mange hus har det også vært en utfordring å ta bilder som kan fortelle noe mer utover det rent bygningsmessig nødvendige. Der husets stemme på en måte kan komme fram. Denne utstillinga er satt sammen av slike bilder.

Utstillingen er produsert av Várjjat sámi musea/Varanger Samiske Museum og finansiert av Sámediggi/Sametinget.

Foto: Tove Østby

+ Signerte samarbeidsavtale med Sametinget

av

Ordfører Isak Veierud Busch signerte i ettermiddag på vegne av Røros kommune samarbeidsavtalen med Sametinget og sametingspresident Aili Keskitalo.

– Det er en begivenhet når Sametinget og Røros kommune endelig og en stund på overtid da signerer den her avtalen som forplikter oss gjensidig til et godt og fruktbart samarbeid. Dette samarbeidet skal løfte fram Sørsamisk språk og kultur i kommunen vår, sa Busch.

Busch sa at det sørsamiske språket allerede holder på å bli mer synlig i kommunen og at han er glad for man kommer til å bruke mye mer sørsamisk i hverdagen.

– Vi ser allerede nå i kommunen vår hvordan det sørsamiske språket holder på å bli synligere. Gjennom kommunens forpliktelser etter denne avtalen her er det et arbeid som skal intensiveres. Vi kommer til å bli mye mer vant til å se og bruke sørsamisk i hverdagen vår og det er jeg veldig glad for, sa Busch.

Sametingspresident Aili Keskitalo fremhevet at det var naturlig å signere avtalen i den samiske språkuka som arrangeres denne uka.

– Også for oss på Sametinget er dette en stor begivenhet. Det at familien vokser på en måte og at de som vil bidra for samisk språk og kultur blir flere og flere setter vi utrolig stor pris på. Det passer veldig godt at vi kunne gjøre dette i Saemien gïelevåhkose, den samiske språkuka. For det her er jo først og fremst en avtale som skal løfte det sørsamiske språket, sa sametingspresident Aili Keskitalo.

Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett, og med denne avtalen forplikter man seg til dette arbeidet.

+ Synger for å lære

av

Voksenopplæringa lærer bort norsk språk med å få elevene til å synge i kor. På lørdag skal koret synge på markeringen av FN-dagen.

– På lørdag så er det FN-dagen og et arrangement på Storstuggu. Dette er et samarbeid med biblioteket, kulturskolen og frivillighetssentralen. Tor Bukkvoll kommer og holder foredrag og vi åpner arrangementet med å synge tre sanger. Det er vår første opptreden så det er veldig spennende for både elever og lærere, sier Tonje Sjøvold leder for Voksenopplæringa i Røros kommune.

Gruppen med elever som danner koret består av alt fra arbeidsinnvandrere til flyktninger og kommer fra Asia, Midtøsten og Eritrea. Det er to grupper som synger sammen og de består nesten bare av damer. Sjøvold sier at det å synge i kor er positivt for elevene på flere måter.

– Det er forsking på det her som viser at det å synge faktisk kan hjelpe deg å lære språk og samtidig så er det positivt for den psykiske helsen også, sier hun.

Prosjektet er et samarbeid med kulturskolen og koret får undervisning en gang i uken sier Sjøvold. 

– Vi har et samarbeid med kulturskolen og to ansatte fra kulturskolen kommer hit og har musikkundervisning med elevene en gang i uken, sier hun.

Flere voksenopplæringer som bruker sang og drama i undervisningen. Dette er nye verktøy i den pedagogiske verktøykassa. Sjøvold sier at det er en uvant undervisningsform for elevene men at de etter hvert syns at det har blitt veldig morsomt. 

– Det er jo en uvant undervisningsform for de som kommer fra andre land. Når de er på skolen så er de vant til at læreren skal fortelle. Så vi har hatt noen runder på at det her er bra. De syns det er veldig morsomt nå, men det var uvant til å begynne med. 

Sangene som koret øver på varierer fra norske slagere som “Optimist” av Jahn Teigen til barnesanger.

– Det er først og fremst norske sanger de synger fordi det er norsk de skal lære, men det er alt fra Forelska i læreren til Optimist. Så det er gode norske slagere rett og slett. Og noen av de fremmedspråklige har ønske om å lære noen norske barnesanger slik at de kan synge de hjemme sammen med barna, sier Sjøvold.

+ Ingen støtte til Rørosdrakten

av

I innstillingen til formannskapsmøtet i morgen avslås søknaden om økonomisk støtte fra det spesielle covidfondet til Husfliden Røros.

Husfliden Røros hadde søkt om støtte til å kjøpe inn stoff for å kunne produsere Rørosdrakten. Uten denne støtten frykter de at de må legge ned produksjonen.

– Husfliden sin økonomi er marginal, og likviditeten er en utfordring for å igangsette bestilling av nødvendig stoff til Rørosdrakten fordi dette binder mye kapital. Husfliden frykter at dersom de ikke får økonomisk støtte til innkjøp av stoff at må gå til det drastiske steget å legge ned produksjon og sying av Rørosdrakten. Dette vil igjen føre til at Røros mister mye av sin kultur og tradisjon rundt dette, sier Husfliden i søknaden.

I følge saksutredningen til kommunen faller ikke støtte til et slikt innkjøp inn under formålene til næringsfondet.

– Et av hovedformålene til det kommunale næringsfondet er å støtte prosjekter som skal gi videreutvikling av nye arbeidsplasser. Det å gi støtte direkte til kjøp av råvarer og driftsmidler som skal videreselges i form av et produkt mener kommunedirektøren ikke faller innunder dette. Bedriften selv må gjøre de tiltakene som gjør at den har økonomi til å anskaffe nødvendige råvarer for produksjonen gjennom egen driftsøkonomi, sier saksbehandler Ole Kjetil Lagård i saksdokumentene.

Rørosbanken har allerede støttet Husfliden med 50 000 til dette formålet og vi får se om politikerne overstyrer kommuneadministrasjonen i denne saken i morgendagens formannskapsmøte.

Husk å stille klokka

av

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Natt til søndag 25. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid. Næringsministeren sier hun er lei seg for at vi får enda en time i 2020.

-Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lenger, dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hun har ansvar for Justervesenet, og dermed også for nøyaktig tid her i landet.

-Vi kan også velge å se lysere på det. Når vi stiller klokka tilbake, blir natta en time lengre. Det gjør at når vi står opp på søndag, har sola rukket å komme litt lenger opp over horisonten enn på samme tid dagen før, og vi får en lysere morgen enn vi ellers ville fått, sier næringsministeren.

Tidssjef Harald Hauglin i Justervesenet kommer med en ørliten trøst: -Det blir ikke lagt til et skuddsekund i desember, og jeg kan forsikre om at verdens atomklokker tikker uforstyrret mot et nytt år. 

Hva kan du bruke den ekstra timen til?

-De fleste bruker den ekstra timen til å sove, men hvis du liker å ligge litt i forkant, har jeg noen forslag: Gå en tur, lytt på stillheten, ring en venn, spis noe godt. Finn ut hvordan du stiller klokka i bilen eller lær deg å strikke, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hva skjer i Europa?

Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Det er fortsatt uvisst. Rådet har ikke vedtatt forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram, og som EU-parlamentet gikk inn for i fjor. Det er foreløpig ikke klart om man vil jobbe videre med forslaget i EU. 

-Det er mange som mener mye om å stille klokka. Skulle forslaget bli vedtatt i EU, blir det opp til hvert EU-land å bestemme om de ønsker å bruke sommertid eller vintertid som sin normaltid. Norge må også ta stilling til hva vi ønsker å gjøre, i så tilfelle, sier næringsministeren. 

Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:

Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke  landet på en posisjon.

Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Iselin Nybø har ansvar for Justervesenet.

Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: snl.no/sommertid)

Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.

Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal ‘romtid’ som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. (Kilde: sol.no/big_bang)

Hvem fant opp klokka? De første ‘klokkene’ ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang.  Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang.  Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.  

Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen.

Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.

Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.

Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. De siste årene har et døgn i gjennomsnitt vært omtrent et tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det siste ble lagt til i overgangen mellom 2016 og 2017.

+ Stor delegasjon på landsmøte

av

I helga deltok en stor delegasjon fra Røros AUF på det 57. landsmøtet i AUF. Leder for Røros AUF Jakob Hjellnes Tidemann sier at det var en historisk stor delegasjon fra Trøndelag.

– Forrige uke deltok 12 aufere fra Røros AUF, ilag med en historisk stor trønderdelegasjon, på landsmøte i AUF. Her holdt vi taler, debatterte politikk og vedtok to nye programmer med våre prinsipper og føringer for organisasjonen videre. Vi har hatt det masse gøy og gleder vi oss til tiden fremover, ikke minst til valgkampen neste år! Sier Tidemann til Rørosnytt.

Delegasjonen fra Røros som var på landsmøte i helga. Foto: Røros AUF

Landsmøtet er AUFs høyeste organ. Der møtes 350 delegater fra fylkeslagene for å vedta politikken for fremtiden. I år ble det vedtatt et prinsipprogram og et organisasjonsprogram. I tillegg sender ofte fylkeslag inn politiske uttalelser.

Grunnet smitteverntiltak var landsmøtet annerledes enn vanlig akkurat i år. Landsmøtet ble delt i tre saler med strømming mellom. De tre landsmøtesalene var i Trondheim, Oslo og Bergen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.