Dag: 29. september 2020

+ Ønsker besøksvenner

av

Røros Røde Kors ønsker å starte opp et nytt tilbud med besøksvenn. I løpet av oktober blir det et informasjonsmøte på depoet. Røros Røde Kors er mest kjent for hjelpekorpset som deltar på søk, let og sanitetsoppdrag. Mens omsorg har vært litt inn og ut i korpset. Tidligere har de hatt blant annet hatt tilbudet med besøksvenn med hund. Korpset har også vært engasjerte i kvinnekaféen MIA i samarbeid med Røros Frivilligsentral, Røros Voksenopplæringssenter og Røros Sanitetsforening.

– Det er jo noen sånne brikker, og vi har jo Avholdshytta, og hatt med flyktninger inn der. Men nå tenker vi at vi skal få strukturert det enda mer. Og prøve å få til noen faste besøksvenner, sier styremedlem i Røros Røde Kors, Gitte Iren Søberg Dahlen.

Hun har vært i kontakt med Frivilligsentralen for at de ikke skal tråkke på hverandres arenaer, og hørt litt om hva som allerede finnes. Det er landet litt på at det er de yngre som Røde Kors skal fronte seg mot.

– Men vi tenker at de som er interessert i å kunne være besøksvenn. Der tenker vi alle aldre. Men at man har fylt 18 år. Det handler litt om ansvar, møte med andre og kunne stå i ting.

De som melder seg som besøksvenn hos Røros Røde Kors blir ikke utkalt på søk, let og sanitetsoppdrag. Dersom de gjerne vil bidra med det, så er de selvsagt mulighet til det også. Men tanken er at alle aldre uansett yrke eller om man har noen utfordringer i forhold til helse så trenger Røde Kors dem.

– Vi tror at de fleste har mange rundt seg, men det er mange som er ensomme. Og trenger kanskje bare en å ta en kaffekopp med, sier Gitte Iren.

Under pandemien har det vært en periode man ikke har kunnet ha besøksvenner og lignende tilbud. Nå er man kommet dit at dette kan gjøres, og Røros Røde Kors ønsker å komme i gang. Gitte Iren håper at de får mange frivillige, som også er med å styrer litt i forhold til hvilken brukergruppe de kan rette seg mot.

– Det skal stemme med hver enkelt. Kjemi er veldig viktig. Her skal det kartlegges, og det skal kjennes riktig både for den som mottar en besøksvenn og den som er besøksvenn, sier hun. Gitte Iren har selv vært besøksvenn. Hun flyttet til Røros fra Elverum, og har vært med i Røde Kors der som besøksvenn.

– Jeg synes det var kjempetrivelig. Det gir meg mye med å kunne bidra, og gi noe til noen som er ensomme. Det behøver ikke å være mer enn å komme på en kaffekopp og ta en prat. Mens yngre kanskje har mer behov for å komme seg ut på ting. Vi skal ikke erstatte noe støttekontakt og slike ting, vi skal være et tillegg. Det skal ikke være imot at man har det fra før, så kan man også få en besøksvenn, sier hun.

I første omgang trenger Gitte Iren en henvendsele fra de som ønsker å vite mer om hva en besøksvenn er. Hva det vil si å være i omsorgstjenesten i Røde Kors. Hun håper at så mange som mulig ihvertfall møter opp og får litt informasjon.

Onsdag 14. oktober skal Røros Røde Kors ha et informasjonsmøte. På møtet kommer det besøk fra Trondheim. Hun som er leder for distriktet med omsorg, og en som fungerer som besøksvenn i dag.

– Møtet har vi satt til 14. oktober klokken 18 her på depoet. Det er sikkert mange spørsmål, og det forplikter ikke noe å møte. Ønsker man å vite mer, ønsker man å prøve seg. Vi har et enkelt kurs for de som skal være besøksvenn, for det handler litt om å bli kjent med hva Røde Kors er. Grunnleggende førstehjelp er viktig for Røde Kors. I tillegg er det den psykososiale førstehjelpen, og det å vite hva besøksvenn går inn på. Det handler litt om å sette litt grenser for seg selv også. Man kan jo oppleve at noen har det veldig vanskelig, og hva gjør man da. Men man får en kontaktperson her på Røde Kors som man ta de tingene med. Man står ikke alene, sier Gitte Iren.

Det tas hensyn til den som er besøksvenn hvor mye tid som skal brukes, og det tas hensyn med hvem som Røde Kors får inn som har et behov, slik at det blir tilpasset riktig.

– Har du mulighet til en time i uken, så er det kjempe topp. Det holder massevis det, sier Gitte Iren.

Hver besøksvenn får en fast som de er sammen med. Det er en trygghet for både den som er besøksvenn og den som får det. Man kan også styre det ganske mye selv sammen med den man skal være hos. Hvordan de tenker det skal fungere som, om besøksvennen bare skal komme hjem og ha en prat eller om de skal ut og gå en tur. Hvilken dag, hvilke tidspunkt det avtales dem imellom. Det er slike ting som Gitte Iren kommer til å spørre litt om i forkant. Hun vet at behovet for besøks venn finnes i Røros. Dette kan også være en vinn-vinn situasjon for andre som er ensomme.

– Folk som er ensomme selv, kan være en god ressurs for andre som sitter ensomme, sier Gitte Iren. Hun legger til at dersom folk er nysgjerrige og har spørsmål rundt besøksvenn, og kanskje ikke får til å møte på informasjonsmøtet, kan de gjerne ta kontakt på mail eller telefon.

Tøffe valg og ikke flaks bak lite smitte

av

Leder av redaktør Tore Østby

Til tross for svært mange besøkende og stor aktivitet på Røros hele sommeren, står vi igjen med svært få smittetilfeller. Noen kaller det et mirakel, og det er mye snakk om flaks. Litt flaks har kanskje vært med i bildet, men den største grunnen til dette er noen tøffe valg, og svært godt arbeid med smittevern hele tiden.

I den store dugnaden i kampen mot spredning av covid-19, har Røros bidratt fra dag en, og litt før det. Det første vanskelige valget var avlysning av Vinterfestspill i Bergstaden. Før myndighetene hadde kommet med sine regler og klare råd, vedtok Formannskapet å stoppe arrangementet. I den samme perioden sa kommunelegen nei til å ta imot ei gruppe fra Hurtigruta. Fokuset var på å hindre smittespredning, og det ble vist vilje til å ta store økonomiske tap om nødvendig.

Fra denne dagen mobiliserte handelstanden, og fikk opp antibac over alt. Røros Produkter produserte med en gang dispensere for antibac, og hele lokalbefolkningen sluttet opp om alle tiltak. Underveis er det funnet alternative løsninger på mye. I sommer ble bondens marked gjennomført i en noe nedskalert utgave, nå skjer noe av det samme med julehandelen.

I år gikk alt galt, men det ble bra likevel. Bergstadcup i fotball og yngres cup i håndball ble avlyst, og i dag ble det klart at det ikke blir julemarked i gatene i begynnelsen av desember. Beslutningen om det ble tatt av de som lever av handel, og det står det respekt av.

I sommer fikk handelstanden godt betalt for alle tiltakene, for folk strømmet til Røros som aldri før. Denne sommeren går inn i historien som en av de beste. Nå ligger alt til rette for at julehandelen også kommer til å nå historisk nivå.

Dette skyldes to faktorer, som ikke har så mye med flaks å gjøre. Det ene er åpenbart at Røros er et trygt sted å dra til, fordi alle tar smittevern på alvor. Når lokalbefolkningen spriter seg grundig hele tiden, tar våre gjester etter. Når det legges til rette for sikker servering, så fungerer det også. Det andre er at Røros er fantastisk i seg selv. Noen tenker kanskje at det er flaks, men det er det ikke. Denne byen er bygd opp på blod svette og tårer. Den er bygd med kjærlighet, derfor er den vakker. Det hjalp oss i sommer, men det kommer til å hjelpe oss enda mer mot jul.

Det er ingen steder det er mer jul enn på Røros. Julepyntede gater og små hyggelige arrangementer gir en julestemning, som ikke finnes andre steder. Alle som er glad i jula fortjener å gjøre julehandelen på Røros. I år spiller det ikke så stor rolle om det ikke passer den ene helga det er julemarked, for i år vil «gruvesluskenes sønner og døtre» skape julestemning hver dag fra 28. november og ut desember. Gode valg gir god jul. Litt flaks gjør heller ingen skade.

+ Miljødirektoratet kontaktet om cyanidtønner

av

Fylkesmannen har kontaktet Miljødirektoratet i forbindelse med Rørosnytts avsløring av at det er dumpet tønner med cyanid i dagraset ved Storwarts.

Cyanid ble levert til flotasjonsverkene i tønner. Per Morten Hoff gjenkjente tønnene på bildet, da Rørosnytt viste ham dette bildet.

– Dette er en sak for Miljødirektoratet – de er kontaktet i saken, sier Marit Lorvik, som er seksjonsleder forurensing ved Fylkesmannen i Trøndedlag

I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal ha inneholdt cyanid. Per Morten Hoff sa han hadde et håp om at forurensnngsmyndighetene skulle undersøke saken, og gjøre tiltak for å hindre en giftskandale. Nå er Miljødirektoratet på saken.

Cyanid er svært giftig. Det skal mindre enn et mikrogram til for å ta livet av et menneske. I litteraturen er det begått mange mord med Cyanid, og virkelighetens verden, ble giften brukt i under andre verdenskrig for å ta livet av jøder og andre i gasskamre. I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.

Slik så innholdet i tønnene ut. Lukten og fargen
kan gi assosiasjoner til marsipan, men innholdet er
livsfarlig giftig.

– Jeg husker spesielt den dagen vi skulle kaste noen jerntønner. Noen av de var veldig tunge og var fulle av et eller annet. Disse tønnene stod på noen sviller så de var i god stand. Men en tønne hadde ligget på jordgulvet og vi var litt nysgjerrig på hva som var i tønnene. Den tønna som hadde ramlet ned var rimelig rusten og vi fikk opp lokket. I tønna lå det noe som så ut som marsipanegg. Det luktet til og med marsipan eller mer i retning av bitter mandel. Jeg husker vi spurte arbeidsleder hva det var og fikk til svar at det var noe de brukte til flotasjonen. Det var cyanid i en eller annen form. Vi fikk beskjed om å være forsiktige. Vi brukte hansker men ikke annet verneutstyr. Vi fikk tønnene opp i  tralle og kjørte flere lass og dumpet de i hullet. Mantraet var: ha det åt hølet, sier Per Morten Hoff til Rørosnytt.

Blåsyre (hydrogencyanid) er en flyktig og fargeløs væske med lukt av bittermandel. Cyanider er salter av hydrogencyanid, for eksempel de lett løselige saltene kaliumcyanid og natriumcyanid. I og med at Per Morten Hoff og de andre kjente lukt, kan det tyde på fukt i den som det var rustet hull i allerede i 1975.

Det er ei stor grop foran Stigersboligen etter dagraset. Området er gjerdet inn, fordi kantene er ustabile, og det går fortsatt små ras der. I gropa foran huset ligger mye avfall, og deriblant tønner med cyanid. Foto: Tore Østby

+ Julemarkedet tatt av pandemien

av

Torsdag 3. desember klokka 13.00 skulle julemarkedet på Røros 2020 ha hatt sin åpning. Slik blir det ikke. Årsaken er at verden er rammet av en pandemi, og en frykt for å få smittespredning på grunn av mye folk samlet til julehandel og fest. Nå satses det på julestemning fra 28. november og ut desember. Dermed blir det brudd i rekken det året vi skulle hatt nr 13. Nå er det slik at det ble feiret tiårsjubileum først for to år siden, så offisielt er det det 12. julemarkedet det ikke blir noe av.

Det første året ble ikke arrangementet kalt julemarked, men julemesse. Det første året foregikk det ikke i gatene heller, men på Fjellheimen i regi av Anne Jorun Løkken. I 2009 ble arrangementet flyttet til Tufta, og 20 utstillere var på plass. Det foregikk på Tufta i 2010 også, men siden da har det foregått i Bergmannesgata og Sangerhuset. I årene som har gått, har Julemarkedet på Røros vokst seg stort, og i fjor gikk diskusjonen på om det var i ferd med å bli for stort.

Julemarked på Røros er oppdaget ute i verden også. Markedet får ofte spalteplass, når Europas fineste julemarkeder skal omtales. På kort tid har julemarkedet på Røros oppnådd en veldig høy status, og sidestilles nesten med Rørosmartnan. Det vil vise seg om Julemarkedet kommer tilbake i 2021, eller om det er en mer varig endring vi ser starten på. Det neste spenningsmomentet nå, er om det lar seg gjøre å arrangere Rørosmatnan i februar neste år.

Jul på Røros

av

Pressemelding fra Destinasjon Røros

-fra fire dagers julemarked til julestemning i hele desember.

Reiselivs – og handelsnæringa på Røros har arbeidet sammen i hele høst for å skape god
julestemning i desember og samtidig ivareta et godt smittevern. De har hatt god dialog med
både Røros kommune og beboerne i sentrum. Av hensyn til smittevernet blir det ingen boder
i gatene på Røros i år. Men det blir julekonserter, julehandel, kanefart og stemningsfulle
opplevelser i snøhvite omgivelser.

«Vi ønsker å legge til rette for verdiskaping for lokale bedrifter og samtidig ta vare på hele
samfunnet når vi nå står i en pandemi. Da er det naturlig å trekke veksler på det som finnes
på Røros og utvikle den juledestinasjonen vi allerede er. Vi vil vektlegge pynting og innhold i
form av julerelaterte aktiviteter som forsterker den magiske og nostalgiske julestemninga,”
fastslår Lillian Sandnes.

«Vinter og snø er et stort konkurransefortrinn. I tillegg er vi et levende og pulserende
verdensarvsted med hyggelige nisjebutikker i sentrumsgatene. Vi har rett og slett et
fantastisk utgangspunkt for å videreutvikle Røros som juledestinasjon», sier reiselivssjef i
Destinasjon Røros, Tove R. Martens.

Nå fortsetter arbeidet med å skape innhold og opplevelser som kan løfte fram den magiske
julestemninga på Røros i hele desember.

Fortsatt mange negative testsvar

av

 Pressemelding fra Røros kommune

Oppdatering 29.09.2020, kl. 13.30:

Tirsdag formiddag har vi fått svar på 2 av de 4 siste testene tatt av nærkontakter, og de er negative. Det var også flere andre som testet seg i går, og vi har i dag fått svar på 17 av disse som da er negative.Nærkontaktene som har fått svar på sine tester er nå i karantene. Karantene er et viktig virkemiddel i denne fasen, dersom noen utvikler symptomer etter å ha testet negativt.Vi har gjort det vi skal i tråd med rutiner og prosedyrer. Nå må vi få svar på de siste prøvene, og vi må se at nærkontaktene holder seg friske. Før vi har fått alle svar kan vi fortsatt ikke definere smittefaren i Røros, men vi har kontroll på situasjonen per nå.

– Det er veldig bra med så mange negative tester, sier varaordfører Christian Elgaaen, og berømmer alle som har jobbet godt de siste dagene med alt fra smittesporing og testing til kommunikasjon. Det er veldig betryggende at vi har en organisasjon og et samfunn som taklet dette så bra, legger han til.

Fortsatt lav terskel for å teste seg

Vi oppfordrer fortsatt alle som opplever symptomer om å teste seg.

Du må bestille tid for test. Det er viktig at du ikke møter opp uten avtale på forhånd.

Fortsett å følge smittevernrådene

Tiltaket i Rørossamfunnet nå er at alle følger smittevernrådene:

  • vask hender
  • hold avstand
  • bli hjemme hvis du er syk
  • test deg hvis du har symptomer

Idrettslag og musikk- og kulturliv kan ha treninger og øvelser som normalt, så lenge smittevernrådene følges. Det samme gjelder butikker, spisesteder, reiselivsbedrifter og øvrig næringsliv.

+ Fylkesmannen gir kommunen medhold

av

Fylkesmannen i Trøndelag har gitt Røros kommune medhold i anken fra Norconsult AS om unntak fra byggeforskriften for tilgjengelighetskrav til bad i Kvennhusveien 15.

Norconsult AS søkte tidligere i vinter om unntak for TEK17 § 12-9 for tilgjengelighetskrav til eksisterende bad i leilighet 02-1 i Kvennhusveien 15. Kommunen avslo dette i behandling i 17. mars.

– Kommunen har undersøkt det eksisterende badet i etasjen. Badet i leilighet 02-1 er et eksisterende bad som ble etablert under forrige ombygging godkjent 02.12.2014, ferdigattest gitt 22.01.2018. Ombyggingen i 2014-2018 ha blitt utført i henhold til kravene i TEK10. Etter en gjennomgang av eksisterende planløsning og romstørrelser ser det ut som at det eksisterende badet ikke er bygd i henhold til kravene i TEK10 og derfor ikke er lovlig, jf. krav i teknisk forskrift. Hadde badet oppfylt kravene stilt i TEK10 hadde kravene i TEK17 også vært oppfylt, dette fordi kravene i TEK10 var strengere enn gjeldende teknisk forskrift fra 2017 når det gjelder § 12-9, het det i kommunens konklusjon 17. mars.

Norconsult klagde på vedtaket i brev den 3. april. Kjernen av klagen går på kostnadene ved å få badet til å følge forskriften.  

– Ved å få våtrommet i samsvar med forskriften må alle våtsoner utføres på nytt og føre til en kostnad estimert til minimum 150 000 kr. Totalkostnaden med å utføre oppdelingen til 2 leiligheter er estimert til en kostnad på 750 000 kr og at en ombygging av det eksisterende badet i tråd med forskriften vil øke budsjettet med 20 %. Klager skriver videre at det er usikkert om det er mulig å bygge om badet da det i den ene veggen står en skorstein og et ildsted og at uten å endre veggplassering ser klager ingen muligheter for å kompensere eller gjøre noen avbøtende tiltak for å tilnærme seg kravene i § 12-9, heter det i sakspapirene til planutvalget. 

Kommunen gjennomførte den 5. august 2020 forberedende klagebehandling, men fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge. Saken ble samme dag oversendt Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse. I sin argumentasjon sier Fylkesmannen at beregningen av uforholdsmessige kostnader må dokumenteres ut fra siste utførte lovlige tiltak, og at dette ikke foreligger.

– Beregningen av uforholdsmessige kostnader kan altså ikke baseres på et ulovlig tiltak, men må vurderes ut ifra sist lovlig utførte tiltak. I denne saken innebærer dette at ansvarlig søker må dokumentere at det vil innebære «uforholdsmessig kostnad» å oppfylle kravet i TEK17 § 12-9 første ledd nr. 1, sammenholdt med sist lovlig utførelse av tiltaket. All den tid slik dokumentasjon ikke foreligger, finner Fylkesmannen i likhet med kommunen at søknaden om unntak ikke kan innvilges, heter det i Fylkesmannens argumentasjon.

Fylkesmannen finner dermed ikke grunnlag for å sette kommunens avgjørelse i saken til side, og klagen fra Norconsult har ikke ført frem.

+ Kommunedirektøren vil avvise klage

av

Kommunedirektøren innstiller på å avvise klage på tillatelse til anlegg av ridebane, leskur og gjenfylling av fiskedam i Høsøien. I innstillingen heter det at det ikke foreligger ikke momenter i saken som tilsier en endring av tidligere vedtak. Om planutvalget slutter seg til dette på torsdag,
sendes klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse.

Klagen, som har kommet fra en nabo, er knyttet til adkomstveien. Klageren skriver at det ikke er fremlagt dokumentasjon på veirett, at det er uklart om den private veien over annen manns eiendom kan brukes til formålet, og at Statens veivesen skal ha søknad om avkjørsel.

I tilsvaret avvises dette. En grunneier som der veien går, oppgir at veien er brukt i 50 år, og gir sitt fulle samtykke til bruk av veien til det formålet utbygger ønsker. Det kan også benyttes alternativ tilkomst på den gamle hovedveien. Denne veien er åpen for allmenn ferdsel. Økt bruk av avkjørsel er klarert både med vegvesen og kommune.

+ Fretex er igjen klare til å ta imot

av

– Tidlig i koronapandemien ba vi folk om å oppbevare Fretexposene hjemme en stund fordi salget stoppet opp og det var færre på jobb til å tømme boksene. Giverne har hørt på oss og vi vil takke alle som på den måten har hjulpet til, sier Trine Gjermundbo i Fretex.

God kapasitet
Etter en periode med redusert aktivitet, er Fretex nå tilbake i normal drift og har god kapasitet til å ta imot posene og andre gaver som folk har lagret. Fretex har 3000 bokser plassert ute, i tillegg til at det også er mulig å levere i egne Fretexposer på Posten. De siste månedene har mange av Fretexboksene blitt ustyrt med sensorer som måler innholdet. Dermed blir kjørerutene for tømming av boksene mer effektive, samtidig som mindre kjøring er positivt for miljøet. 

– Bruk gjerne høstferien til å rydde i sommertøyet og lever det som andre kan få glede av til Fretex, oppfordrer Gjermundbo. 

Ønsker gaver til gjenbruk
I 2019 solgte Fretex 900.000 klesplagg, 1.500.000 interiørartikler, 465.000 bøker og 70.000 par sko. Det er givere og kjøpere som muliggjør at så mye kan gjenbrukes. Det som Fretex håndterer bidrar til et bedre miljø og til sosialt arbeid. Gavene som kommer inn i Fretexboksene går til salg i Norge og andre land, og de deles ut via Frelsesarmeens sosiale arbeid. Fretex ønsker å få klær, sko, belter og annet tilbehør som kan gjenbrukes. Andre gaver, som for eksempel småmøbler, sportsartikler, bøker og interiørartikler kan leveres på ett av gavemottakere.

Mer enn innsamling og butikker 
Fretex-gruppen, som eies av Frelsesarmeen i Norge, består også av Fretex Jobb og Oppfølging, som er Norges største arbeidsinkluderingsselskap og Fretex Pluss, som tilbyr tjenester og driver prosjekter innenfor arbeidsinkluderingsfeltet. Mange mennesker får nye muligheter i arbeidslivet via disse tjenestene. Frelsesarmeens sosiale arbeidInntektene fra bruktsalget er med på å finansiere mye av Frelsesarmeens arbeid for mennesker i vanskelige livssituasjoner. Årlig går ca 30 millioner kroner til disse formålene. Mange som opplever at livet er vanskelig oppsøker Frelsesarmeen rundt omkring i landet. Både barnefamilier, enslige og eldre mennesker kan få noen å prate med, et fellesskap, veiledning, opplevelser, samt mat og klær.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.