Mens grensene er stengt for turister fra mange land, har mange kommet hit fra utlandet som vanlig. Steinskvetten er et relativt vanlig syn i fjellet rundt Røros. I steinrøyser samlet av isfjell i bevegelse og nydyrkende bønder, slår de seg til.
Bildet er tatt ved Gråbenstenen ved Kvernengan. Forfedrene til fuglen på bildet møtte nok gruvearbeidere på vei til og fra gruvene. Gråbenstenen var nemlig en merkesten på vei til Kongens gruve. Der kunne de nyte utsikten til Storskarven, Vigelfjella og Hummelfjellet før de skulle gjøre sitt arbeide inne i fjellet.
I steinrøysa har Steinskvetteparet 5 til 7 lyseblå egg, som ruges av hunnen i 14 dager. Når folk nærmer seg flyr hannfuglen rundt og varsler med en smekkende lyd og høres engstelig ut. Det er denne oppførselen som har gitt fuglen navnet. Den skvetter tilsynelatende rundt blant steinene, men skvetne er de ikke når det gjelder å fly langt.
Når ungene vokser til må de bli med på den lange og strabasiøse flyturen til Sahara, før de vender tilbake igjen neste år. Vinteren tilbringer de i Vest-Afrika, i utkanten av verdens største ørken. Norsk Ornitologisk Forening har vurdert bestanden til 200 000-500 000 par. Med en normal hekkesommer, er det omlag en million Steinskvetter som legger ut på den lange ferden sørover.
Det var en elgokse av litt størrelse, som ble påkjørt sør for Høsøien nå i ettermiddag. I sammenstøtet ble elgen kastet opp i lufta, og landet i grøfta. Elgen døde trolig momentant i sammenstøtet. Frontruta ble slått inn, men bilføreren ble reddet av bilens sikkerhetsutstyr.
Føreren av bilen er fraktet til sykehus for en sjekk, blant annet på grunn av smerter i ryggen. Det er ikke avklart om han er skadet eller hva skadomfanget er. Det har vært en kraftig smell, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Bernt Tiller til Rørosnytt.
Bilprodusenten kan være fornøyd med av kuperammen ikke ga etter, og den knuste frontruta ble hengende i laminatgummien. Påkjørselen skjedde 80-sone, og føreren rakk trolig ikke å bremse.
Viltnemda har vært på stedet og hentet den døde elgen, og ulykkesbilen er hentet av redningsbil. Politiet har gjort undersøkelser på stedet.
Ved 16.30-tiden i ettermiddag kjørte en personbil inn i en elg på rettstrekningen sør for Høsøien. Akkurat nå står trafikken i begge retninger, mens viltnemnda fjerner elgen. Det er ikke meldt om personskade. Politiet er på stedet.
Kaitlin Annette Davis er en ung illustratør fra Røros som lager animetegninger på et høyt nivå.
– Det startet med at jeg så en youtube video av folk som tegnet og jeg fikk lyst til å prøve det også. Når jeg fant ut at det var noe som het anime ble jeg enda mer inspirert til å tegne det, sier hun.
– Husker du hvilken YT kanal som inspirerte deg?
– Baylee Jae, hun tegner ikke direkte anime men hun tegner folk og da fikk jeg også lyst til å gjøre det. Jeg var 12-13 år når jeg startet med tegning, sier Kaitlin.
Baylee Jae har en populær kanal på YT som har 1,16 millioner følgere.
Favorittserien til Kaitlin er Attack on Titan, en serie satt til en verden hvor menneskeheten bor i byer beskyttet av enorme vegger. Veggene beskytter mot titanene, som er menneskeetende kjemper. Serien er veldig populær og har solgt over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis og har vunnet flere priser.
-Hva er det med anime som gjør at du syns det er så fascinerende?
– Det er vel mest kunsten, måten de er tegnet på og animert. Jeg føler at amerikanske og norske tegneserier er mer tullete mens japanske tegneserier er mer søte eller seriøse. Med tullete så mener jeg at de er rare eller er komedier og ikke tar opp seriøse temaer som anime gjør, sier hun.
Siden Røros ennå ikke har en butikk som selger anime tegneserier må hun bestille de på nett eller dra til Trondheim der Outland selger dem.
– Hvor mange tegninger produserer du i måneden?
– Vanligvis lager jeg to til tre tegninger i uka, det er ganske mange. Det spørs litt på hvor god tid jeg har, sier hun.
Kaitlin bruker mest tusjer når hun tegner og er målbevisst i forhold til hva hun trenger å øve mer på
– Det hender jeg bruker blyanter for ekstra detaljer men stort sett bruker jeg Copic tusjer i tegningene mine. Jeg har ikke øvd så mye på bakgrunner slik at jeg ikke er helt komfortabel med det ennå. Det er noe jeg har tenkt å jobbe mer med i fremtiden, jeg vil jo tegne bakgrunner også, sier hun.
Kaitlin drømmer om å bli illustratør og den 10. juli får hun vite om hun har kommet inn på kunst, design og arkitektur-linjen på Thora Storm i Trondheim.
– Jeg har søkt på kunst design og arkitektur i Trondheim på Thora Storm videregående skole men vi får se om jeg kommer inn da. Det å bli illustratør er jo drømmen, sier Kaitlin som allerede har kommet langt på vei mot å nå det målet.
Restaureringen av Hyttstuggu har allerede tatt over et år. I sommer skulle egentlig den hvite kalkmuren avdekkes nyrestaurert og fin, men slik gikk det ikke.
– Mureren Staffan Andersson stod og skulle egentlig ferdigstille det hele, og plutselig en dag ser han at det renner brunt vann ned langs veggene. Det er skitt i laftet som rett og slett renner ned langs veggen, sier bygningsantikvar Gjesdahl Noach.
Det som gjør det hele ekstra bittert er at det ikke nytter å kalke over de brune stripene. Man må av med øverste lag puss for å få det vekk sier hun.
– Det nytter ikke å kalke over dette her, man må av med øverste lag med puss før man setter i gang igjen, og det er jo litt deprimerende når veggen er så hvit og fin. Så vi er nødt til å gjøre noe med taket før vi ferdigstiller kalkingen av veggen, sier Gjesdahl Noach.
Så avdekkingen av kalkmuren som Gjesdahl Noach hadde sett frem til må vente.
– Vi hadde håpet at vi skulle ha vekk stillaset og vise den fantastiske fine eggeskallfargede hvite kalkmuren men sånn er det altså ikke blitt på grunn av vannlekkasjen, sier hun.
Det som imidlertid går fremover er arbeidet innendørs. Jørn Solli og Ole Bekkos har jobbet i den gamle arresten i Hyttstuggu og fant ut at Hyttstuggu først hadde vært et bygg med kun en etasje. Det vil si at når Bergverket trengte mer plass til administrasjonen sin så satte de en kasse på toppen av første etasjen, og fikk dermed et bygg med to etasjer.
Kronikk av Tom Anders Stenbro, distriktssjef i Kreftforeningen i Midt-Norge
I sommer skal de fleste av oss tilbringe ferien i Norge. Alle håper vi på deilig, varmt sommervær med masse sol slik at vi får oppleve Norge og Trøndelag på sitt beste.
Husk likevel på en ting: Unngå å bli solbrent. Fordi vi har så få soldager, vil vi gjerne ha mest mulig sol når vi endelig har muligheten. Sol i moderate mengder er sunt, men mye sol på en gang kan gjøre oss solbrent. Dette øker risikoen for føflekkreft og annen type hudkreft.
De fleste er flinke til å smøre seg når de soler seg. Men det er ikke bare på stranda eller på vannet vi blir brent, men i situasjoner hvor vi ikke tenker så mye over solas stråler som for eksempel på fotballbanen, mens vi går tur, jobber i hagen eller sitter på uteservering.
Norge er i verdenstoppen på hudkreft, vi har faktisk flest dødsfall i hele Europa. Menn er dessverre litt dårligere til å beskytte seg enn kvinner. 20 prosent av norske menn smurte seg ikke under noen omstendighet med solkrem. Bare sju prosent av kvinnene sa de ikke smurte seg.
I Trøndelag er vi flinke til mye, men dette er en statistikk vi ikke vil toppe. I 2018 var det 240 nye tilfeller av ondartet føflekkreft i Trøndelag. Sammenlignet med resten av landet var dette flere tilfeller enn gjennomsnittet.
Heldigvis er det mulig å forebygge de fleste former for hudkreft med enkle tips. Kreftforeningen har fire gode solvettregler som vi anbefaler alle å følge:
– Begrens tiden i solen – unngå å bli solbrent.
– Bruk klær og skygge som beskyttelse.
– Bruk nok solkrem når du ikke er beskyttet på annen måte, minimum faktor 30 og en håndfull med solkrem. Mange blir nemlig solbrente fordi man smører på for lite solkrem, og for sjelden.
– Ikke bruk solarium – det øker sjansene for hudkreft betraktelig.
Sola er bra for helsa, men i små mengder. Den er vår viktigste kilde til D-vitamin, og ikke minst er det godt for kropp og sjel. Bruk solvett og nyt sola i sommermånedene. God sommer!
Ordfører Isak Busch er flittig i sin brevskriveriver til ministre fra Venstre før sin velfortjente sommerferie.
Tidligere har han bedt næringsminister Iselin Nybø om drahjelp til å etablere folkehøgskole på Røros i et brev datert 12. juni, og den siste ministeren som har fått en epistel fra skrivebordet i Direktørgården er kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.
– Vi vil gjerne invitere kulturministeren til et Rørosbesøk i sommer, både for å få et innblikk i hvordan kulturinstitusjonene våre driver, bli bedre kjent med verdensarvstedet, og se hvordan kulturliv og næringsliv samarbeider med fokus på museets rolle, sier Busch i brevet til kulturministeren.
Bakgrunnen for invitasjonen er den fremtidige finansieringen av Doktortjønna som vil avgjøres i statsbudsjettet til høsten.
– Nå foreligger det planer for å utvikle Doktortjønna-området som den tredje viktig pålen i historefortellinga på Røros, med et innhold som setter søkelys på naturmangfold, ressursbruk og klima, sørsamisk naturbruk og hvordan menneskenes påvirkning på natur har stor betydning for både oss og våre etterkommere. Denne søknaden har fått førsteprioritet i Museene i Sør-Trøndelags tiltaksliste, og er omsøkt i museets søknad for statsbudsjettet 2021, sier Busch som bakgrunn for invitasjonen.
Hvis Raja takker ja til invitasjonen vil det nok være en god del rørosinger som kan tenke seg et møte med kultur- og likestillingsministeren.