I dag opplever Isak V. Busch sin første 1. mai som Arbeiderpartiordfører på Røros. Datoen er spesiell for Isak, slik den er for mange i arbeiderbevegelsen og ellers i befolkningen.
Dagen blir ikke slik han hadde sett for seg, men Isak tror på en fin feiring likevel. Han mener pandemien gjør 1. mai ekstra viktig i år.
Leserinnlegg av Marianne Moseng Breigutu, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, Christian Elgaaen og Hanne Hauge.
1. mai er en kampdag og en festdag. I år vil festen bli annerledes enn vi er vant til, men kampene for arbeidsfolk sine rettigheter og solidariteten med hverandre er viktigere enn noensinne.
Kriser avslører mye om et samfunn. Koronakrisen er den største krisen vårt samfunn har blitt stilt overfor på mange år, og hvordan vi møter den forteller mye om samfunnet vårt. Det handler først og fremst om solidaritet, og et samfunn der folk er villige til å stille opp for hverandre. Vi ser stadig eksempler på at veldig mange er villige til å strekke seg langt for å hjelpe og beskytte dem blant oss som trenger det aller mest.
Likevel viser også denne krisen at samfunnet vårt er sårbart, og at forskjellene i samfunnet fort kan forsterkes. Den viser hvor avhengig vi alle er av fellesskapet, og viktigheten av at fellesskapet stiller opp når det er nødvendig. Men vi må også sørge for at når fellesskapet stiller opp, så skal ikke noen enkeltpersoner bruke det til å fylle lommene sine på bekostning av oss alle.
Krisen viser tydelig hvem vi ikke klarer oss uten i samfunnet. Mange i yrkesgrupper som har blitt tatt for gitt er heltene i kampen mot sykdommen. Alle i helsevesenet sier seg kanskje selv, men også renholdere, transportarbeidere og butikkansatte står på for oss alle. De som nå jobber hardt for fellesskapet er ikke nødvendigvis de med høyest lønn. Selv om applaus og gode ord er fint, så må vi sørge for et løft i disse yrkene, med hele, faste stillinger og en skikkelig lønn.
430.000 mennesker er helt eller delvis arbeidsledige. De er ikke bare statistikk. De er 430.000 gode grunner til å markere 1. mai. Vi vet at det kommer til å bli tungt for mange framover. Derfor må vi, i fellesskap, fortsette å stille opp for de som rammes, også etter at perioden vi nå er inne i er over.
Akkurat nå er det kanskje vanskelig å se for seg, men det kommer en tid etter krisa også. Der applausen har stilnet, og vi gradvis gjenopptar en vanlig hverdag. SV skal fortsette å kjempe for et samfunn med sterke fellesskap og små forskjeller. Et samfunn for vanlige folk, der de på toppen bidrar mer. Der alle kan lykkes og ingen blir gitt opp. Et samfunn for de mange, ikke for de få.
Vi skal fortsatt stå opp for mennesker på flukt, og kjempe for rettighetene og forholdene til urfolk, minoriteter, småbrukere og arbeidere i alle land.
På 1. mai står vi sammen om mer rettferdig fordeling. Rettferdig fordeling av byrder og støtte, av arbeid og fritid, og av helse og muligheter. Gratulerer med 1. mai!
Apell for dagen ved Jakob H. Tidemann
Høye fjell og langstrakte fjorder. Fin natur og fredfulle turer. Gode arbeidsvilkår og bra lønn. Dette er tre sammensetninger mange forbinder med vårt kystrike land, Norge. Et land som år etter år er i toppsjiktet når det skal kåres verdens lykkeligste befolkning. Dette er det mange grunner til. Blant de viktigste er den jobben som ble lagt ned for at alle skal ha like muligheter i arbeidslivet, uansett bakgrunn eller gener. Store deler av forrige århundre var Norge styrt av en sterkt stat som innførte sterke rutiner og som styrket arbeideren gjennom gode arbeidsvilkår og sterke fagforeninger. Arbeideren ble satt i fokus, for det er tross alt arbeideren som skaper verdi, ikke kapitaleieren.
I Norge er vi utrolig heldige som har fagforeninger som står sterkt. Med sterke fagforeninger følger gode tariffavtaler som har vært viktige for mange arbeidere i vårt langstrakte land. Tariffavtaler stiller krav til hva du som arbeider har rett til når det kommer til vilkår innen arbeidslivet. Frisk luft, tilgang til utstyr, gode HMS-rutiner og en levelig lønn kan takkes de sterke arbeiderne som sto opp for seg selv og sine kolleger tidlig på 1900-tallet.
I krisetider som den vi er inne i nå ser man hvor viktige fagforeninger er. I Mars rapporterte LO at 11 000 nye medlemmer hadde meldt seg inn. Fagforeninger gir en trygghet i tider der trygghet er sjeldent å finne.
Arbeiderhistorien er grunnleggende for hvordan vårt land er bygd opp og fundamentalt viktig for alle landets innbyggeres arbeidsliv. Men dessverre er ikke dette et tema som står sterkt i skolen. Ifølge Udir.no ligger det ingen læreplanmål som inkluderer hverken fagforeninger eller arbeiderhistorie. På en så viktig dag som 1. mai er det vitalt at vi som arbeidere tar kampen for at ungdom skal lære om de arbeiderne som har kjempet for oss og våre rettigheter.
For som arbeiderklassegutten og den velkjente musikeren Bruce Springsteen sa “Fagforeninger har vært den eneste kraftfulle og effektive stemmen arbeiderne noensinne har hatt i historien av dette landet.”
Det er krevende tider, og i år markerer vi 1. mai midt i en historisk krise. Selv om vi ikke kan samles i tog og feire på vanlig måte, er verdiene og tradisjonene 1. mai representerer viktigere enn på lenge.
Denne krisen oppsto brutalt og umiddelbart, mens veien ut av den vil ta mange år. På 1. mai markerer vi seirene vi har vunnet og ikke minst, kampene som gjenstår. Og budskapet vil være det samme: Arbeid til alle er jobb nummer én!
Jakob H. Tidemann
Leder Røros AUF