+ Kan gjøre egne grep for å stoppe smitte

Etter klargjøringen fra Regjeringen i dag, kan Røros, om det blir aktuelt, innføre egne smittebegrensningstiltak. Alle tiltak i Røros ne, er i samsvar med retningslinjene fra sentrale myndigheter. Enkelte andre kommuner har innført ekstra tiltak. Regjeringen anbefaler ikke at kommunene setter inn sine egne ekstratiltak, men vil heller ikke griipe inn om kommunene gjør det. En ny nasjonal veileder bekrefter kommunalt handlingsrom.

– Det er positivt at den nasjonale veilederen understreker at kommunene kan fatte lokale smittevernbestemmelser når dette vurderes nødvendig lokalt. Den kan være et godt verktøy for kommuner i en krevende situasjon, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Regjeringen presenterte søndag en veileder til kommunene om lokale karanteneregler eller innreiserestriksjoner i forbindelse med utbruddet av Covid-19. Både stat og kommune har ansvar for å sette i verk nødvendige smitteverntiltak og samordne sin virksomhet i smittevernarbeidet. Kommunene har etter smittevernloven vide fullmakter til å iverksette tiltak for å bidra til bekjempelsen av den alvorlige pandemien.

– Dette er en krevende situasjon for både enkeltpersoner, kommuner og næringsliv. At kommunene utfører sine oppgaver og utøver myndighet gjennom lokale smitteverntiltak er en forutsetning for at både det lokale og nasjonale smittevernet skal fungere godt. På nasjonalt nivå er innreisebegrensninger til Norge begrunnet med behovet for å forebygge smittespredning. Det er samme hensyn som ligger til grunn for regionale vedtak om reisebegrensning, sier Gram.

Tiltak må være nødvendige av hensyn til å forebygge eller motvirke smittespredning. Lokale vedtak gjelder for sju dager av gangen, og nytten ved tiltaket skal vurderes opp mot de negative konsekvensene eller belastningen tiltaket medfører, for eksempel om det hindrer prosesser som er nødvendig for å holde samfunnet i gang.

– Vi har stor forståelse for at situasjonen er krevende når næringslivet nå sliter på grunn av de nasjonale reglene. Derfor er det viktig å sørge for at de deler som faktisk kan fungere i denne unntakstilstanden, får mulighet til det. Det må likevel ikke hindre nødvendig smittevern, også lokalt og regionalt, sier Gram.

KS mener det er positivt at den nasjonale veilederen også ivaretar behov for regional samordning, slik eksempelvis Nordland nå allerede har gjort.

– Vi er alle, også kommunene, opptatt av at slike bestemmelser ikke skal være mer inngripende enn nødvendige. En nasjonal veileder kan også tjene som en sjekkliste for hvilke hensyn som er viktige å passe på utenom de rent smittevernbegrunnede hensynene.  Som kjent er veilederen en anbefaling, ikke et direktiv, sier Gram.

Ingen smitte registrert på Røros i dag

Heller ikke i dag har kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad fått varsel fra St. Olavs hospital om påvist smitte på noen av prøvene som er tatt på Røros. Det betyr at vi har lagt enda en dag bak oss uten påvist smitte.

— Vi er veldig opptatt av å fange opp den første med smitte, og har lavere terskel for å teste enn det som gjelder nasjonalt. Vi forventer at noen på Røros også vil få påvist smitte etter hvert, og da vil vi sette inn tiltak slik at ikke flere blir smittet, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

Det er heller ikke påvist ny smitte i noen av nabokommunene, og dermed er det fortsatt bare registrert tre smittede til sammen i de 11 nærmeste kommunene. I Norge er det nå påvist 202 nye smittede siden i går, og to til har dødd av koronaviruset.

+ Kjemper om å slippe til hos hoppene

Grådalens Junior er trent og klar til å bringe sine gener videre, men foreløpig møter han virusveggen. Junior er det første lokalavlede føllet på på på Skanck-Jensvollen. Før junior kom har det ikke vært lokalt avl på Dølahest på mange år. Berit Grådal og Geir Tamnes har lagt sin sjel i å ta vare på den tradisjonsrike hestearten, som nå har havnet på rødlista over utryddingstruede arter. De to har nå fire Dølahester på Skanck-Jensvollen. Hestene får sitt oppdretternavn fra Berits barndomsgård.

https://vimeo.com/401884247
Geir Tamnes og Berit Grådal intervjuet av Tore Østby.

I familien Grådal er Dølahestradisjonen gammel. Gammelonkel Esten Grådal kjørte i sin tid postruta og varelass mellom Røros og Grådalen med Rauen. Han var en av pionerene bak kanefarten på Røros. Dølahesten er en god og trygg kjørehest, som har spilt en stor rolle i norsk landbruk i hundrevis av år. For Berit Grådal har Dølahesten vært i livet hennes.

– Vi er genuint opptatt av å bevare dølahesten Det var stort da Junior kom som den første egenavlede dølahesten på på Skanck-Jensvollen. I fjor kom Grådalens Fjellving. Det er et føll det er knyttet store forventninger til som avlshingst etter hvert.

— Vi jobber hardt med den, og trener den fram, sier Geir Tamnes.

Junior har gjort det bra på utstillinger, og ble nr 2 i landsfinalen på Stavsplassen på Tretten i Øyer kommune i fjor høst. Det er også på Stavsplassen kåringen skulle funnet sted i april. Nå tyder det på at det ikke blir noen stor utstilling da, og årets store høydepunkt ser ut til å ryke. Det er kåringa, som avgjør om hingstene får være med på slipp, og få etterkommere. Nå klør hestefolket seg i hodet for å finne ut hvordan dette skal kunne foregå i koronatider. Nå klør hestefolket seg i hodet for å finne ut hvordan kåringa skal foregå i koronatider.

Svar på hvordan dette skal foregå er bebudet 8. april, men noen samlet utstilling kommer nok ikke til å bli arrangert. Det kan ende med at noen få individ blir plukket ut for å møte hoppeflokken basert på tidligere visninger og prestasjoner, kanskje bakket opp av en lokal veterinærvurdering.

Stengt på grunn av uvær

Fv 705 STUGGUDAL – BREKKEN er midlertidig stengt på grunn av uvær. Ny vurdering i morgen tidlig kl 07:00.

Nå er det – fem grader, og liten kuling, 12 m/s. Det kommer tette snøbyger innimellom, selv om det var oppholdsvær da bildet over ble tatt av WEB-kameraet på Langsvola. Det blir mindre vind i morgen tidlig, og det blir også mindre bygeaktivitet, varsler YR nå i ettermiddag.

Reelle Koronatall

Leder at Redaktør Tore Østby

Så langt er det ikke påvist et eneste tilfelle av koronasmitte på Røros. Bak tallene ligger 42 testede. De er testet ut fra mistanke om smitte, i likhet med slik det foregår i resten av landet. På Røros er antallet positive tester så langt 0. Kommentarfeltene på Facebook tyder på at enkelte tror mange er smittet også her.

Beregning av mørketall er i utgangspunktet nokså komplisert matte, og bør baseres på det man har av fakta, og ikke frykt. I Norge er 78.036 personer testet. I 4042 av testene er det funnet koronavirus. Det vil si at 5,2% av testene viser smitte.

Om testene hadde blitt utført helt tilfeldig, ville de tydet på 288 smittede på Røros.Testene er ikke gjort tilfeldig. De er gjort på mennesker med stor sannsynlighet for smitte. Vi vet også at smitte henger sammen med sosialt samkvem. Det tyder på at mørketallene er å finne i nærheten av der det er påvist smitte. I Røros sine 11 nærmeste nabokommuner er det til sammen påvist 3 smittede.

I nærområdet til de tre påvist smittede er det ikke påvist noen spredning. Det er en svært klar indikasjon på at mørketallet i Røros er svært lavt, eller at det ikke er mørketall her.

Nøkkelen til å holde koronasmitten borte, er nå å leve som om vi er smittebærere alle sammen. Gjør vi det blir ikke noen smittet heretter. En smittet person er ingen risiko, så lenge den personen ikke er nær noen andre, før personen ikke lengre er smittebærer.

Årsaken til at det ikke er påvist smitte på Røros, er ikke at det er utført for få tester. Testing av friske folk ville ikke gitt oss noe i den fasen av pandemien vi er i nå. I sluttfasen blir massetesting et viktig redskap, for å sikre at korona er slått ut.

Det er to andre årsaker. Det ene er flaks. Måneder etter at viruset hadde begynt å herje, og spredt seg ut av Kina, gikk folk sild i tønne på Rørosmartnan. Hadde vi hatt uflaks, kunne det arrangementet gjort at markeder hadde vært et like stor samtaleemne som afterski. Det andre er at det ble trukket i nødbremsen før de neste arrangementene og tiltrømningen av folk til Røros.

Kommuneoverlege Anne Lajla-Westerfjell-Kalstad Foto: Iver Waldahl Lillegjære

En relativt nyansatt kommuneoverlege la seg på en linje, som fikk mange til å rive seg i håret og protestere. Kritikken var en periode skarp, men ble møtt med ro og overbevisende kunnskap. Nøkkelpersoner ble overbevist, og ekstreme tiltak sak i gang. Det var ingen selvfølgelighet at kulturkommune nr 1 skulle gjøre det.

Det er to ting å merke seg i dette, som gir håp. Det ene er at prestisjen ble lagt til side, for dugnaden mot korona. Det gir en hint om at det heller ikke er prestisje som gjør at man ikke tester folk, for å holde nullen. Det andre er at Røros har en kompetent ledelse, som lytter til en enda mer kompetent og kompromissløs fagperson. Sverige har epidemilogen Anders Tegnell med en fetisj på flokkimunitet. Røros har kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.