+ Butikker fra Røros til Rana

17 måneder etter at Coop Røros ble fusjonert inn, vokser Coop Midt-Norge med en milliard kroner i omsetning. I dag ble også Coop Helgeland fusjonert inn i landsdelens største handelsaktør. Siden 2016 har Coop Helgeland, Coop Kolvereid, Coop Frosta, Coop Røros, Coop Leksvik, Coop Tydal, Coop Indre Namdal, Coop Steinkjer, Coop Inn-Trøndelag og Coop Rørvik valgt å fusjonere med Coop Midt-Norge. Kjeden av butikker strekker seg dermed fra Røros til Rana.

– Vi skal bidra til at butikkene på Helgeland styrker seg ytterligere. Formålet med fusjonen er å skape økt konkurransekraft som kommer lagenes butikker, medlemmer og ansatte til gode, samt skape et robust samvirkelag som har et solid økonomisk grunnlag for videre satsing og vekst, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge. For kundene på Helgeland medfører fusjonen at kjøpeutbyttet økes fra 1% til 2%. Basert på fjorårsomsetningen betyr dette ca. 8,6 millioner kroner mer inn på konto, heter det i en pressemelding fra Coop Midt-Norge.

– Med Helgeland på laget vil vi eie og drive 143 butikker i 27 kommuner fra Rana i nord til
Røros i sør. Omsetningen i 2020 vil bli på ca. 7,6 milliarder kroner, der virksomheten på
Helgeland utgjør ca. 1 milliard kroner, sier Torbjørn Skei, som er administrerende direktør i Coop Midt-Norge.
.

Informasjon fra kommuneoverlegen – koronaviruset

Hva gjør du hvis du mistenker smitte?

Kommuneoverlege i Røros kommune, Anne Lajla Westerfjell Kalstad, ønsker å gi følgende råd dersom du skulle mistenke smitte. Ikke dra til fastlegen, sykehuset eller legevakten dersom du mistenker koronasmitte.

Du bør:

  • Ringe fastlegen din
  • Utenom fastlegens åpningstid, ring legevakt på telefon 116 117

Det anbefales at du kontakter lege dersom:

  • Du har vært i et område med vedvarende spredning av koronaviruset de siste 14 dagene.
  • Du i de siste 14 dagene vært i nærkontakt med noen som er bekreftet smittet med koronaviruset.

Hvordan beskytte deg mot smitte?

Hovedtips: god hoste- og håndhygiene reduserer alltid risikoen for å få luftveisinfeksjoner. Dette gjelder også for koronaviruset.

  • Du bør, når det er mulig, holde minst én meters avstand til personer med luftveissymptomer.
  • God håndhygiene er viktig. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt hvis du har vært ute blant folk.
  • Antibac, altså hånd-desinfeksjon, er et alternativ dersom du ikke kan vaske hendene.
  • Folkehelseinstituttet anbefaler ikke munnbind for friske personer. «Personer som bruker munnbind tar seg oftere til ansiktet, noe som kan øke smittefaren», påpeker Folkehelseinstituttet.
  • De anbefaler alle som hoster å hoste eller nyse inn i et papir og kaste det rett i en søppelpose etter bruk. Hvis du ikke har papir, er alternativet å hoste inn i albuekroken – aldri i hendene.

Slik smitter viruset

Det nye koronaviruset smitter på samme måte som forkjølelse og influensa, gjennom dråpe- og kontaktsmitte:

  • Gjennom luften, for eksempel ved at en syk person hoster og nyser og du puster inn viruset eller det kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn
  • Gjennom direkte kontakt, hvis en syk person har viruset på hendene og har fysisk kontakt med andre
  • Gjennom gjenstander. Viruset kan også overføres indirekte hvis en syk person for eksempel har hostet på inventar eller har viruset på hendene og tar på gjenstander

Gata stengt på grunn av filminnspilling

Julepynten er på plass, og bodene er på vei. Kjerkgata er snart klar for filminnspilling igjen. The Oslo Company inntar Bergstaden med skuespillere og filmmakere, for å spille inn sesong 2 av Hjem til jul. Frem til og med onsdag er nederste del av Kjerkgata samt Nilsenhjørnet og Tufta stengt for trafikk.

Den første sesongen ble en kjempesuksess for Netflix. Et stort team fra The Oslo Company har vært på Røros og forberedt innspilling. Filmprodusentene har møtt stor entusiasme fra lokale samarbeidspartnere på Røros. Speiderne har pyntet julegata på dugnad.

+ Nullvisjon for selvmord

Fylkesordføreren har bedt om at tiltak mot selvmord legges fram som sak i Fylkestinget. Det skjer etter at Ingvill Dalseg stilte spørsmål om dette i Fylkestinget denne uken.

– Vi bryr oss i Trøndelag – målet vårt må være en nullvisjon for selvmord, sier Ingvill Dalseg.

Bakgrunnen for spørsmålet fra Dalseg er publiseringer gjort i januar måned, hvor Nordland fylkeskommune på sin hjemmeside omtaler deres arbeid med å forebygge selvmord. 

– I 2018 var det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplevde nedgang i registrert antall selvmord. Det er mange parallelle faktorer som spiller inn og tall kan noen gang være tilfeldige – men jeg må si at jeg ble interessert i å se på hvilket arbeid Nordland fylkeskommune gjør, sier Dalseg.

Dalseg mener det er viktig at politikerne nå setter dette på dagsorden.

– Nesten to mennesker tar livet sitt hver dag i Norge. Åpenhet og forebygging er en samfunnsoppgave. Vi, fellesskapet må tørre og vi skal vise, ikke bare innenfor vårt virksomhetsområde, den videregående skolen, men for alle våre ansatte, de vi møter og for hele Trøndelag. Å være åpen om psykisk helse og selvmordsproblematikk er en krevende øvelse, det er heller ikke enkelt å stille spørsmålet i fylkestinget. Hvordan får jeg til å bidra til en sunn åpenhet, en åpenhet som kan forebygge? Hvordan viser vi nødvendig respekt både for den som er borte, de som har prøvd og for de som sitter igjen, når vi snakker i offentligheten om selvmord?” spør hun

Her er spørsmålet til fylkesordføreren og svaret hun fikk i Fylkestinget.

Spørsmål til fylkesordfører

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som «en aktiv, villet handling som fører til døden». Selvmord er et alvorlig globalt samfunnsproblem, og er en av de vanligste dødsårsakene også blant unge i Norge.

Årsakene til selvmord er sammensatte, men sviktende selvfølelse, høye krav til egne ytelser og opplevelsen av indre ensomhet er forklaringer som ofte tas i bruk. Psykiske helseproblemer er en av de store folkehelseutfordringene, og forebygging av selvmord er en viktig del av folkehelsearbeidet.

Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord, og har vedtatt en handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra helsemyndighetene, og legger vekt på å fremme psykisk helse og mestring i befolkningen, redusere forekomst av selvmord og selvskading, samt sikre god oppfølging av etterlatte etter selvmord. 

Statistikk over forekomst av selvmord i 2018 viser at det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplever nedgang i registrert antall selvmord.

Et av de prioriterte tiltakene i Nordland har vært kursing i selvmordsforebyggende arbeid. Over 2000 ansatte fra de videregående skolene i fylket har fått kursing i hvordan de kan oppdage at noen har selvmordstanker, og hvordan de kan hjelpe personen til aktører som kan gi videre hjelp.

Spørsmål:

Hvordan jobber Trøndelag fylkeskommune med forebygging av selvmord?
Bør Trøndelag fylkeskommune vedta en nullvisjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune, eksempelvis kursing av alle ansatte i videregående skole?

Kan fylkeskommunen bidra til at idrett, kultur og frivillige organisasjoner engasjerer seg i dette arbeidet?

Fylkesordførerens svar: 

Representant Ingvill Dalseg tar opp et svært alvorlig samfunnstema gjennom sitt spørsmål, og fylkesordføreren deler hennes bekymring og engasjement.  

Som representanten påpeker er årsakene til selvmord komplekse, og preget av ulike faktorer. Det er dermed en sammensatt utfordring å forebygge selvmord. 

Fylkesordføreren er kjent med at regjeringen arbeider med en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen vil gå nærmere inn på hvordan en generelt i befolkningen og i helsetjenesten kan forebygge selvmord. Handlingsplanen vil bli lansert høsten 2020.  

Representanten spør om hvordan Trøndelag fylkeskommune jobber med forebygging av selvmord. Her finner fylkesordføreren det naturlig å trekke fram arbeidet som gjøres innen videregående opplæring, og da gjennom saken om psykisk helse (102/19) som ble vedtatt av fylkestinget før jul.

Denne saken favner en rekke tiltak som er sentrale i arbeidet med å forebygge selvmord. Det blir for omfattende å beskrive dyptgående hva de ulike tiltakene omhandler. Men det bør nevnes at i likhet med Nordland fylkeskommune, får også våre lærere tilbud om kurs i hvordan forbygge selvmord (OPS-kurs: Oppmerksomhet på selvmordstanker og kurset førstehjelp ved selvmordsfare). 

Det vektlegges i Frostaerklæringen tiltak som skal gi ungdommene våre en trygg og meningsfull skolehverdag. En viktig satsing er å styrke den utvidede skolehelse- og rådgivningstjenesten. 

Det pågår derfor nå et arbeid for å avklare om en utvidet skolehelsetjeneste i et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og helseforetakene i Trøndelag skal kunne settes i gang i løpet av skoleåret 2020/2021. Dersom denne samarbeidsmodellen blir igangsatt vil den styrke den samla kompetansen innen psykisk helse i skolene. 

I tillegg til nevnte forebyggende tiltak ved skolene våre, er Trøndelag fylkeskommune prosjektleder i Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017- 2027. Tema for perioden 2017-2022 er barn og unges psykiske helse og rusforebygging. Til nå er 29 av fylkets 38 kommuner med i programmet.

Ifølge kunnskap om selvmord, er det en klar sammenheng mellom forbruk av alkohol og selvmord (kilde: NSSF). Det er flere forklaringer på hvorfor beruselse og rusmiddelbruk øker risikoen for selvmord. Arbeid med rusforebygging er derfor svært sentralt. 

Gjennom Folkehelsealliansen i Trøndelag, samarbeider fylkeskommunen med idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Alliansen består i dag av 38 ulike medlemmer fra både offentlig og frivillig virksomhet. Tiltak som har effekt på mental helse, og derigjennom forebyggende med tanke på selvmord, er sentralt for arbeidet i folkehelsealliansen. Fylkeskommunen innehar sekretariatsfunksjonen.

Representant Ingvill Dalseg spør om Trøndelag fylkeskommune bør vedta en null-visjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune. 

I likhet med Nordland fylkeskommune, og som tidligere nevnt, er opplæring av ansatte ved våre videregående skoler allerede igangsatt. Trøndelag fylkeskommune har høy bevissthet knyttet til selvmordsforebyggende tiltak, og fylkesordføreren har tiltro til at dette arbeidet alltid vil ha en sentral plass i vårt samfunnsoppdrag. 

Representant Ingvill Dalsegg sitt spørsmål om hvordan fylkeskommunen følger opp forebygging av selvmord er omfattende. 

Fylkesordføreren ber derfor om at det, basert i regjeringens handlingsplan for å forebygge selvmord, utarbeides en sak til fylkestinget som beskriver hvordan Trøndelag fylkeskommune kan følge opp tiltakene i planen innenfor våre tjeneste- og ansvarsområder når denne planen foreligger. 

+ Regjeringen utsetter tvangsretur

Regjeringen har bedt utlendingsmyndighetene om å utsette tvangsretur av utlendinger med lang oppholdstid i Norge inntil videre. Dette kan få betydning for Nega Hailemichael. Han ble pågrepet og sendt til Trandum omtrent samtidig med Regjeringens tiltak. Dette kan bety utsettelse av retur til Etiopia.

Når Nega nå er pågrepet og sendt til Trandum, er det fullbyrding av et politisk prosjekt Fremskrittspartien har lagt mye prestisje i. Utsending av flyktninger fra Etiopia, har lenge vært umulig, fordi landet har nektet å ta imot de som ikke reiser frivillig. Sylvi Listhaug reiste til Etiopia i 2018, for å overtale ledelsen i landet til å tillate tvangsretur. Dette skjedde etter at EU hadde fått til en slik avtale. Etiopia fikk trolig betalt for avtalen i form av lovnad om økt bistand fra Norge.

Listhaug fikk gjennomslag, og Etiopia bekreftet overfor Norge at de samme prosedyrene kan brukes her, gjennom en diplomatisk note. Etter at Listhaug måtte gå, fortsatte Tor Mikkel Vara prosessen da han ble justisminister.

– Etiopiere er den største gruppen med endelig avslag i norske asylmottak. Over én av fem som sitter i norske mottak med endelig avslag fra Etiopia. Denne returavtalen gjør det enklere å få returnert disse 230 menneskene tilbake til hjemlandet. Det er bra, sa daværende justisminister Tor Mikkel Wara til NRK 8. februar 2019.

Nå er ett år gått, og Frp er ute av regjeringen. Det som sitter der nå, er ikke så ivrige på å sende ute flyktningene fra Etiopia, som har vært lenge i landet. Regjeringen har bedt utlendingsmyndighetene om å utsette tvangsretur av utlendinger med lang oppholdstid i Norge inntil videre. Det gjenstår å se om dette vil hjelpe Nega. Sylvi Listhaug er fortsatt på banen, og kritiserer Regjeringen.

– En liberalisering av innvandringspolitikken, sier Sylvi Listhaug til NRK.

+ Nytt rådyr påkjørt

I går ettermiddag ble enda et rådyr påkjørt. Denne gangen skjedde det i Femundveien. Fredags kveld ble et rådyr påkjørt i Gullikstadbakkene.

– En bilist varslet at han hadde kjørt på et rådyr og at rådyret døde i påkjørselen. Vi fikk ikke tak i viltnemda før en time senere og innen den tid hadde nok en person varslet om det døde dyret, sier operasjonsleder i politet Trond Volden til Rørosnytt.

+ Ministersønnen som ble barnesoldat

I en serie artikler forteller Rørosnytt historien til Nega Hailemichael. Han sitter nå på Trandum, med et utsendelsesvedtak hengende over seg. Nega forteller åpent sin dramatiske historie, og den gir et sjeldent innblikk i hvordan det er å være på flukt, statsløs og uten rettigheter. I den første artikkelen starter vi da Nega var barn, og det meste så lyst ut.

Hailemichael Mammo og Aynalam Anzene bodde i et fint hus sammen med sine seks barn i Bahis Dar, som er hovedstaden i Amhararegionen i det nordvestre Etiopia. Skolerektoren Mammo hadde gjort karriere i politikken, og var både minister og guvernør. Livet må ha sett lyst ut for lille Nega, som gjorde det bra i skolen og hadde mange venner.

Men lykken var skjør. Det var en svært urolig situasjon i Ethiopia. I landet var det krigstilstand mange steder, og over 80 folkegrupper med forskjellige språk kjempet om makt og innflytelse i landet som har omlag 100 millioner innbyggere. Tigray People’s Liberation Front vant fram, og kom til makten i 1991. Hailemichael Mammo ble arrestert og satt i fengsel. Han kom aldri ut igjen, og døde i fengsel i 1997. Familien ble spredd, og lille Nega ble med dem som flyktet inn i jungelen.

Han havnet sammen med The Ethiopian People’s Revolutionary Party, og gikk i militær skole. Han ble opplært og bevæpnet som barnesoldat.

– Det var veldig vanskelig og veldig farlig å være der. Noen ganger var det skyting, og vi visste ikke en gang hvor skuddene kom fra. Jeg var veldig redd hele tiden. Livet i jungelen var vanskelig og etter hvert var flukt det eneste alternativet som ga plass til noen form for håp, sier Nega.

Avdelingen Nega tilhørt brøt sammen, og Nega flyktet i samme retning som de andre. Han havnet i Sudan, der de ble tatt imot og internert av FN-soldater. Han ble registrert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i byen Al Qadarif i Sudan. Han ble deretter sammen med de andre barna satt i barneasyl i Kartoum.

– Der ble vi tatt godt vare på, men vi var redde. Voksne som snakket vårt språk sa at vi ville bli sendt til Tigrayene i Etiopia eller solgt om slaver. Jeg trodde på dem og rømte. Etterpå vet jeg at det var en stor tabbe. Barna som ikke rømte, fikk alle sammen komme til USA. Ryktene var bare løgn, sier Nega til Rørosnytt.

Nega trodde på ryktene, og rømte til Port Sudan. Der prøvde han i likhet med mange andre, å komme om bord i båter. Det var vanskelig å komme seg ombord i båtene, og Nega ble tatt flere ganger.

– Den første gangen ble jeg bar sluppet ut i gatene, men det gikk dårligere etter hvert. De to neste gangene ble jeg pisket, og da jeg ble tatt fjerde gang ble jeg satt i fengsel. Da var jeg 13 år, og satt ti dager i fengsel. Det var forferdelig, sier Nega.

Blindpassasjer

Så i femte forsøk kom han seg ombord på en containerbåt. Han trodde det var en dansk båt, som skulle til Danmark eller Tyskland. Båten het Red Sea Enterprise. Nega hadde med seg juiceflasker og dadler. Han svømte ut til båten. Vaktene på båten så ham ikke. Vanligvis klatrer folk opp ankerkjettingen, og vaktene fulgte med der. Nega klatret opp en taustige, og gikk ombord ved hovedinngangen.

– Jeg gikk inn i båten derfra gjennom ei åpen dør, og gikk innover og nedover i skipet. Til slutt gjemte jeg meg i maskinrommet nederst i båten, sier Nega.

Da motorene begynte å brøle, forsto Nega at han var på vei mot frihet. Et skip snur ikke for å sette av en blindpassasjer.

I den neste artikkelen får du lese om hvordan det gikk på Red Sea Enterprise, og hva som ble veien videre.