Dag: 22. januar 2020

Feiring av frivilligheten

av

I kveld ble frivilligheten feiret på Storstuggu med utdeling av Røros kommunes frivillighetspris, foredrag av Karen Espelund og musikalske innslag fra blant annet Elden.

– Statistisk sentralbyrå har beregnet at det frivillige arbeidet i Norge utgjorde i 2017 142 000 årsverk, og verdien i kroner og øre er på 75 milliarder kroner i samfunnsregnskapet. Man kan si at det er fantastisk det, men det er bare den økonomiske biten og hva det betyr ellers i samfunnet er enormt mye, sa Torfinn Rohde som var konferansier for kvelden.

Karen Espelund tidligere generalsekretær i Norges Fotballforbund og nåværende fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune fremhevet frivillighetens betydning i folkehelsearbeidet i sitt foredrag.

– Folk som er aktiv og deltagende i frivillig arbeid og andre organisasjoner holder seg friskere, fullfører videregående skole og får et bedre liv, sa Espelund.

Frivillighetsprisen

Røros kommunes frivillighetspris ble utdelt av ordfører Isak Busch. Han sa at det er mange som fortjener heder og ære for det frivillige arbeidet som legges ned og påpekte uegennytten i den jobben som gjøres.

– Jeg er veldig glad for at vi kan feire frivilligheten på en sånn kveld som dette, en festkveld. Det er veldig mange som fortjener heder og godord for den innsatsen de legger ned. For frivilligheten handler om nettopp det. Å legge ned en innsats for andre uten tanke på egen vinning, sa Busch.

Reidun Båtnes Sødal ble tildelt prisen for sitt mangeårige arbeid i ulike lag og organisasjoner. Reidun har vært leder i Aursunden sanitetsforening siden 2005, men lenge før det har hun hatt ulike verv i samme organisasjon. Reidun er også mangeårig medlem i Brekken menighetsråd hvor hun har en aktiv rolle.

–  Den frivillige innsatsen som legges ned av årets mottaker av frivillighetsprisen er helt ekstraordinær.  Det er ingen tvil om at vi har med å gjøre en ekte trofast organisasjonsarbeider. Sånne mennesker er det som limer et lokalsamfunn sammen og gjør at folk kan trives og ha det godt. Reidun er et ja-menneske og et menneske som betyr veldig mye for både enkeltmennesker, lag og organisasjoner. Jeg er veldig stolt over at vi har innbyggere som deg i kommunen vår Reidun. Hun er en meget verdig mottaker av Røros kommunes frivillighetspris, sa Busch.

Reidun Båtnes Sødal som originalt er fra Helgeland, takket aursundingene i takketalen sin for måten hun ble tatt i mot på når hun kom som innflytter til bygda.

– Jeg vil takke aursundingene som tok i mot meg og innlemmet meg i alle foreninger og alt. Da ble man fort kjent i bygda og med tradisjonene der. Integrering gjelder ikke bare de som kommer fra fremmede land, det gjelder de fra Sør-Helgeland også. Det var kjempebra! Tusen takk alle sammen, sa Sødal.

Spør Ordføreren om lønn til opposisjonsleder

av

Formannskapsmedlem og kommunestyrerepresentant, Rob Veldhuis spør Ordfører Isak V. Busch om lønn til opposisjonsleder. Her er spørsmålet i sin helhet:

I siste kommunestyremøtet (budsjettbehandling) gjorde jeg som gruppeleder på vegne av Røros Høyre rede for at godtgjørelsen avsatt til opposisjonslederen, tilsvarende 10% av ordførerlønn, skulle anvendes til økning av støtte til Idrettsrådet. Begrunnelsen for dette var følgende (sitat fra innlegget mitt i kommunestyremøte 12.12.2019): 
– Kommunestyret i Røros Kommune består av 27 representanter fra 6 ulike partier. 2 av partiene har blitt enig om en felles plattform og er dermed styringspartier. Til sammen har de  15 representanter. De øvrige 4 partier sitter i opposisjon og har til sammen 12 representanter.  Høyre er et parti i en samling av 4 opposisjonspartier. Vi er altså ikke en del av en samlet opposisjon og dette er et bevisst valg. Dermed finnes det ikke grunnlag for en opposisjonsleder. 

En av Arbeiderpartiet’s representanter kom med en replikk til dette innlegget og vi tolker replikken dit hen at det er forutbestemt at opposisjonsleder finnes og er selvskreven fra det partiet i opposisjon med flest mandater i kommunestyret og at vedkommende skal ha 10% lønn beregnet av ordførerlønn. Dette er vi uenig i. Vi i Røros Høyre mener at det ikke er opptil representanter fra posisjonen å ta stilling til valg av opposisjonsleder og dermed samarbeidet mellom partiene i opposisjon. Røros Høyre ønsker å stå fritt og ha mulighet til å samarbeide med de partier som gir mest mulig gjennomslag for vår politikk. Samarbeidet med partier kan variere fra sak til sak og dermed er det å være en del av en samlet opposisjon ikke naturlig. 

Er ordføreren enig med Røros Høyre at det ikke finnes en opposisjonsleder på Røros når den ikke er valgt av en samlet opposisjon og at det dermed ikke finnes grunnlag til å utbetale godtgjørelsen til opposisjonslederen som beskrevet i vedtatt «Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Røros Kommune»?

Åpen for trafikk

av

Fylkesvei 705 Stuggudal – Brekken er åpen for trafikk. Klokken 18.00 var det snø- og isdekke, minus 3 grader og nord-vestlig laber bris på Langsvola.

Har statsgrensene vært til hinder?

av

Pressemelding fra Sametinget:

Har du eller dere erfaringer med at statsgrensene lager utfordringer og vanskeligheter? Det samiske grensehinderutvalget søker dine erfaringer og innspill til sitt arbeid.

Det samiske grensehinderutvalget er utnevnt av Samisk Parlamentarisk Råd (SPR), som er de tre Sametingenes samarbeidsorgan. Utvalget arbeider med å identifisere såkalte grensehindre som vanskeliggjør samarbeid og samkvem mellom samer på forskjellige sider av statsgrensene, og skaper utfordringer for individer, familier, organisasjoner, institusjoner eller næringsaktører.  

Har du eller din organisasjon eller arbeidsplass erfaringer som utvalget bør kjenne til? Ta kontakt med Sametinget på e-post og merk e-posten «samisk grensehinderutvalg». Legg gjerne med en beskrivelse av utfordringene dine. Utvalget ønsker en bred forståelse av utfordringene grensene skaper for Sápmi. Utvalget ønsker å få innspill frem til 15. april, står det i pressemeldingen.

Eksempel på temaer som er relevante for utvalget: 

• Arbeid –  når man krysser en statsgrense på vei til jobb

• Statsborgerskap – utfordringer for individer og familier med «bo i flere land» 

• Skole –grunnskolesamarbeid i grenseområder

• Høyere utdanning – felles samiske studier og studenttilværelse 

• Helse – tilbud i grenseområder og felles tilbud

• Duodji, markedssalg og kultur – kulturutøvelse og salg på andre siden av grensen

• Reindrift i grenseområdene – rovdyrpolitikk inkl. erstatningsspørsmål, veterinærinspeksjoner etc. (utvalget vil ikke vurdere beitespørsmål). 

• Prosjektstyring – Tilskuddordninger og felles prosjekter

Utvalgets medlemmer er: 

Runar Myrnes Balto, utvalgsleder (norsk side)

Anders Kråik, medlem (svensk side)

Ulla Magga, medlem (finsk side)

Togkanselleringene: Arbeidskonflikt i Vy årsaken

av

Konflikt mellom togpersonell og ledelsen i Vy fører til kansellerte tog på Rørosbanen.

Endringer i prosessen for å søke ferie for togpersonell i Vy har ført til flere innstilte togavganger på Rørosbanen den siste uken.

– Den første september i fjor ble det omlegging av prosessen for å søke ferie blant togpersonell i Vy. Det har ført til lang svartid på personell, mindre vilje til fleksibilitet og til å jobbe overtid. Dette har igjen ført til at vi har måtte innstille flere togavganger, deriblant på Rørosbanen. Vi jobber med å finne en løsning og partene møtes igjen i morgen, sier Åge Kristoffer Lundeby kommunikasjonssjef i Vy til Rørosnytt.

Årsmøte i Røros AUF

av

Pressemelding fra Røros AUF

På årsmøtet forrige uke valgte vi et nytt styre. De valgte er, fra venstre til høyre: Sekretær Terje Østby,  Styremedlem Sem Syrstad, Styremedlem Andreas Jensvold, Leder Ivar Østby,  2. Nestleder Martin Hage Stjern, 1. Nestleder Jakob Tidemann og Studieleder Petter Eide Hagen.

Vi vedtok også et nytt politisk program for 2020.

Vi satser på sterkt samarbeid med fylket, og fortsetter med driften av AIF som gratis idrettstilbud for all ungdom i Rørosregionen. Vi skal selvsagt også sende en stor delegasjon til fylkesårsmøte, sommerleir og landsmøte. Vi ser frem til et år med masse politisk aktivitet, og vil sette det som øverste mål å oppnå større kvinnelig representasjon i lokallaget. 


Kameratslig hilsen fra Ivar Østby og styret i Røros AUF.

Hagefugltelling i helga

av

Helga 25.-26. januar blir «Hagefugltellingen 2020» gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. Alle kan delta på tellingen og det gir en fin anledning for en aktivitet for store og små i en ellers mørk og rolig årstid.

Stor deltakelse og mye data
Det er 13. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse. Fjorårets telling ga NOF resultater fra nesten 11 000 foringsplasser som til sammen registrerte over en halv million fugler. Antall personer som er involvert i en tellingen anslår de til å være rundt 25 000 personer. NOF håper selvsagt å få enda flere til å delta på årets telling.

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og markere at fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er veldig morsomt å få delta på et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Volumet på innrapporteringen er nå så stor og NOF har holdt på så mange år at de kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Hvor er det blitt av småfuglene?
Spørsmålet dukker opp hver høst og vinter fra ivrige fuglefolk rundt om i landet. Dette kan være vanskelig å svare på, men tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat.

Kan bjørkefinken skyve kjøttmeisa fra toppen?
Kjøttmeis har i alle år vært på topp når det gjelder utbredelse. Den dukker opp hos nesten alle fugletellere, med en utbredelse på ca. 95 %. Den har også vært flest i antall unntatt ett år, i 2018, da mengder av gråsisik kom fra øst og invaderte landet og stjal førsteplassen fra kjøttmeis når det gjelder antall. I vinter er veldig mye bjørkefink, spesielt på Vestlandet er det rapportert store mengder, blant annet over 40 000 bjørkefink registrert ved en overnattingsplass utenfor Bergen nå i januar Men det skal mye til for at det blir registrert flere individer enn kjøttmeis ved foringsplassene, som under fjorårets telling toppet lista med nesten 77 000 individer.

Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har som regel mest fugl og størst artsrikdom, og dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet.

Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.

«Den norske papegøye»
Denne høsten har deler av Sør-Norge opplevd en stor invasjon av en relativt sjelden fugl fra de store østlige skogene i Finland og Russland. Danskene kalte fra gammelt av denne fuglen for «Den norske papegøye». I Norge går den under navnet konglebit, mens enkelte kaller den fjelldompap, på grunn av hannens vakre røde fjærdrakt. Det offisielle navnet i Danmark er for øvrig krognæb, på grunn av det kraftige nebbet som ender i en nedbøyd krok.

Konglebit er ca. 5 cm større enn dompap og er en meget tillitsfull fugl. Den er vinters tid en stor frøspiser og ser ut til kun å spise frøene i bærene mens fruktkjøttet droppes. I enkelte tilfeller kan den besøke foringsplasser og mange har i vinter opplevd små flokker av denne arten spise solsikkefrø. NOF er spent på om noen får oppleve arten under årets Hagefugltelling.

Trender og klimaendringer
Ser man på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Som kjent er det en vesentlig nedgang i mengden insekt i landet, og fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger på forsommeren. Værmessige forhold og mangel på larver og insekter i ungeperioden fører til stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De overvintrende fuglene vil ha en fordel på våren med å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett og i år den mer uvanlige konglebit.

Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

NOFs fuglerestaurant
Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan vi anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant via Fuglevennens hjemmeside hvor vi sender direkte TV fra en foringsplass på Østlandet.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det      mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 18. januar til og med 2. februar.

Fortsatt stengt

av

Statens vegvesens WEB-kamera viser at det er et forrykende uvær på Langsvola. I følge Yr blåser det nå stiv kuling 18 m/s. Det meldes noe roligere vær utover dagen, men det er uklart når veien vil bli åpnet.

Stuggudal – Brekken

Trøndelag

Stengt på grunn av vanskelige kjøreforhold.

Gjelder fra:  21.01.20 kl. 19:20 Gjelder til:  Inntil videre

Røroshotellene: Klare for storinnrykk av gjester

av

Både Bergstadens hotel og Røros hotell er klare for storinnrykk av gjester under årets Rørosmartnan.

Vanligvis er det helt fullbooket men kanselleringer av noen rom gjør at det fremdeles kan være mulighet for de som ikke har ordnet seg overnatting.

– Rørosmartnan er et veldig attraktivt arrangement. Det har vært høy etterspørsel etter hotellrom lenge og ofte bestiller kunder opp rom for neste år rett etter de er ferdige med årets martna. Så det er et luksusproblem stort sett. I år har vi faktisk fått noen ledige rom. Vi fikk noen kanselleringer i forrige uke, og holder på å ringe dem som har satt seg på venteliste. Er det noen som ikke har rukket og bestilt seg rom enda så er det faktisk håp om å få seg overnattingsplass. Det er ikke vanlig, men i år så ble det slik, sier direktør Terje Lysholm på Røros hotell.

Hos Bergstadens hotel er situasjonen relativt lik. Kenneth Ericson direktør for Bergstadens hotel sier at de vanligvis er fullbooket straks etter de har åpnet for salget, men at de har noen ledige rom på grunn av kansellering hos en firmakunde.

– Det blir jo bestandig helt fullt når vi åpner bookingen for martnasuka. Så har vi noen faste firmaer som vi har som gjester. Akkurat nå har vi fått en avbestilling på noen rom fra det ene firmaet som bruker å være her. Situasjonen endret seg litt for dem i år, slik at akkurat nå har vi noen ledige rom. Det er sjeldent å kunne si på denne tiden på året. Så vi har en liten kampanje gående for å få folk til å vite om det. Folk tror vel generelt at alt er fullt nå, sier han.

Lysholm sier at det første storinnrykket i forhold til martnan for Røros hotell kommer til åpningen på tirsdag.

– Da kommer det mange tilreisende hit, mange svensker og østlendinger som kommer hit for å få med seg åpningsseremonien. I tillegg kommer lasskjørerne på samme tid. Utover i uka er det bra spredning, men de som kommer fredag er gjerne de som er her hele helgen, sier han.

For Bergstadens hotell kommer storinnrykket av folk på mandag sier Ericson.

– Vi er fullbooket fra mandag, men det er ikke noe liv og røre før på tirsdagen. Det starter som regel litt forsiktig så tar det seg opp, sier han.

Aktiviteter

Hotellene har litt forskjellig vinkling på hva de kjører av aktiviteter under martnan. For Røros hotell er det nede i gata det skjer sier Lysholm.

– Vi har diskutert om vi skulle ha aktiviteter her på hotellet under martnan men har kommet frem til at når gjestene kommer hit etter å ha vært på martnan så ønsker de ofte en pust i bakken. Det er mye som skjer nede i gata, og vi har heller satset på aktiviteter på Kaffestuggu og Vertshuset. Her har vi holdt igjen litt fordi vi hører hva gjestene våre sier og de ønsker å hvile etter en lang dag i gata, sier han.

Hos Bergstadens hotel går det i mye musikk med mange forskjellige innslag av spillejobber gjennom hele martnasuka sier Ericson.

– Vi har veldig mye som skjer hos oss under martnan. Vi har pluss minus 30 spillejobber som skjer i våre lokaler under de fem dagene martnan varer. Alt fra trubadurer, spellemannslag til band spiller hos oss. Blant annet Bergstaden Old Stars som spiller i spisesalen vår og Blåhåmmårn toraderlag som spiller i hallen her. I tillegg har vi en god del musikk på Skanckebua med faste innslag av trubadurer, sier han.

Ericson sier at martnan er en festival for voksne og at det har vært slik siden starten i 1854.

– Rørosmartnan er en festival for voksne. Det handler om musikk og fest og ha det artig og det har det vel handlet om siden martnan startet for mange år siden. Lasskjørerne kom jo ikke hit bare for å selge varer, det var en fest den gangen også, og slik er det fortsatt, sier han.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.