Lek for livet

Tirsdag 11.februar kommer Turnéteateret i Trøndelag til Storstuggu med forestillingen «Lek For Livet». I følge beskrivelsen av forestillingen er dette en feelgood-forestilling om ting vi ikke orker å tenke på. Regissør er Aslak Moe. Forestillingen hadde premiere 1.oktober i fjor.

I selskap med klovnen slapper vi av og senker skuldrene. De overdimensjonerte hattene og bartene har gitt The Flying Seagull Project innpass i Europas verste flyktningleire, som ellers er utilgjengelige for allmenheten. De fargerike klærne og den ukuelige energien står i sterk kontrast til forholdene som møter dem.

«Lek for livet» er historien om The Flying Seagull Project, en gruppe klovner, akrobater og musikere, som reiser verden rundt for å spre kjærlighet, lys og latter. Det er også historien om Bendik, en 30-åring fra Stjørdal, som reiser verden rundt som klovn. Hva motiverer han? Hva gjør det med han å stå ansikt til ansikt med traumatiserte barn? Men dette er også historien om hva det gir å inspirere mennesker som har risikert livet for å overleve.

I ni år har The Flying Seagull Project gått inn i flyktningleire, lagt et tau i ring og begynt å klovne. Heftig. Dag etter dag, på samme sted, helt til barn som har vært stumme i måneder og tenåringer med ansiktstrekkene til en trettiåring starter å le, snakke, leke og synge. Nå kommer gruppen til Trøndelag og inviterer publikum til å ta del i leken og latteren, men også de menneskelige kostnadene med det hele.

Det blir lek, klovning og akrobatikk. Og det dypeste alvor. Forestillingen er en samarbeidsproduksjon mellom Turnéteatret i Trøndelag, Teater Ibsen og The Flying Seagull Project.

The Flying Seagull Project er finansiert av donasjoner og 20 kroner fra hver kjøpte billett går direkte til The Flying Seagull Project.

Førstkommende torsdag skal Bendik intervjues på scenen under Trøndelagsmøtet. 31-åringen har i hele høst jobbet som klovn i flyktningeleire på Lesvos i Hellas.

Bendik og kolleger utenfor den mye omtalte flyktningeleiren Moria på Lesvos, sammen med 16 år gamle Fatema Ahmad, hennes bror Nasir og faren Mohammad Hassan. Foto: Privat

Ikke forberedt på flere asylsøkere

Røros kommune er ikke forberedt innen helsesektoren på økt tilstrømming av asylsøkere. På spørsmål fra Fylkesmannen, svarer kommunalsjef Mona Landsverk:

Røros kommune har per i dag ikke nedskrevet i planverkene innen helsetjenestene at det tas høyde for økt asyltilstrømning, heller ikke i smittevernplanen.

Spørsmålet fra fylkesmannen kommer i ei tid da faren for krig i Iran ser ut til å øke. Det pågår et arbeid nå, for at Røros kommue skal bli bedre forberedt.

Kommunalsjef helse og omsorg, Mona Landsverk. Foto: Tore Østby

Smittevernplanen er derimot nå under revidering, og smittevernarbeid mot asylsøkere blir her en viktig del, blant annet tuberkulosekontroll. Det vil her bli beskrevet hvordan vi skal ivareta en økt asyltilstrømning. Røros kommune er i startfasen til å omorganisere helsehjelpen til flyktninger. Fra å være en helsesykepleier som har ansvaret for oppfølging alene, til å ha en lege, helsesykepleier og representant fra flyktningetjenesten i et flyktningehelseteam. Slik ønsker vi å tydeliggjøre ansvaret, samt gi en mer helhetlig og likeverdig helsetjeneste. Med denne organiseringen blir tjenesten også mer fleksibel, ved at man eventuelt raskere kan oppskalere tjenesteytingen. Dette kan gjøres ved at å utvide helseteamet med flere helsepersonell, delegere ansvar, fordele oppgaver osv. Det vurderes at Røros kommune per i dag har noe kapasitet til å oppskalere helsetjenestene, men som en forholdsvis liten kommune er ikke kapasiteten ubegrenset, skriver Mona Landsverk i svaret til Fylkesmannen.

Håper på stinn brakke

Dette er en spennende uke for Røros Videregående skole. Nye Røros Videregående skole blir offisielt åpnet onsdag 8. januar. På åpningen blir det blant annet snorklipping, taler, kulturelt innslag og omvisning på skolen. 

I forbindelse med åpningen arrangeres Åpen skole på ettermiddagen torsdag 9. januar. Skolen inviterer foreldre, næringsliv, naboer, tanter, samboere, tidligere elever, fremtidige elever, samarbeidspartnere, kommuner og absolutt alle interesserte til dette arrangementet. Denne ettermiddagen blir det mulighet til å se elever og lærere, som på en vanlig skoledag.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen gleder seg til ei hektisk uke ved skolen.

Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen.

Rektoren ønsker alle hjertelig velkommen til åpen skole. Hilde håper på stinn brakke.

Dobbeltdør til framtiden

Pressemelding fra MDG Røros

På De grønnes folkevalgtsamling i helgen møttes Erik Solheim og Hanne Feragen (MDG Trøndelag/MDG Røros). Erik Solheim er rådgiver for Miljøpartiet de grønne og ønsker å synliggjøre partiets næringslivspolitikk.

Næringslivet ligger mange dørstokkmil foran Stortinget og regjeringen i det grønne skiftet. Partiene som tviholder på utdatert oljepumping, ser ikke de gullforgylte mulighetene for nye arbeidsplasser i fornybar energi som havvind, foredling av biologiske ressurser, grønn skipsfart og grønn turisme.

Den grønne kilen av næringslivet gjør sitt. Klokkene kimer for at politikerne skal åpne dobbeltdøren på Løvebakken på vidt gap til framtiden; i den ene døren er det bedre rammevilkår for ulike bransjer, og i den andre er det utslippskutt i egen forvaltning.

Fra scenen foran 300 folkevalgte MDG-ere poengterte Solheim hvilken enorm forbrukermakt som ligger hos kommunen, fylkeskommunen og staten. Det offentlige kjøper varer og tjenester for over 500 milliarder kroner hvert år, og om det stilles miljø- og klimakrav i anbudsutlysningene, vil Norge ha en reell sjanse til å oppfylle vår del av Parisavtalen.

MDG Røros har fokusert mye på makten som ligger i kommunens innkjøp, og lokallaget bidro i 2019 til partiets resolusjon Klimakutt i kommunene, om klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser.

Vi på Røros har forsøkt å få innsyn i de siste årenes anbudsutlysninger i Røros kommune men har foreløpig ikke fått øye på mange miljø- og klimakrav i verken liten eller stor skrift. Det har altså ikke ringt noen varselbjeller på rådhuset. På vegne av den oppvoksende slekt ber vi klokkeren i Bergstadens Ziir om å ringe i kirkeklokkene!

Unni Wilhelmsen på Thomasgaarden

Førstkommende fredag, 10. januar skal det være konsert med Unni Wilhelmsen på Thomasgaarden. Hun har hatt suksess på Thomasgaarden før. I 2018 hadde hun tre utsolgte konserter på ei helg.

Unni Wilhelmsen reiser konstant rundt på oppdagelsesferd i Norge med gitarene og de selvskrevne låtene og spiller for folk. Hun spiller på bitte små, norskdesignede gitarer med forsterker, på akustiske gitarer, på sølvskimrende elgitarer med vreng og ekko, eller på piano.

Konsertpublikummet er de første som får høre ferske låter eller coverversjoner av sanger Unni har hengt seg opp i. Repertoaret består for tiden av både norske og engelske tekster, gamle og nye låter, og hun veksler mellom coverlåter av bl.a Joni Mitchell, Lillebjørn Nilsen, Di Derre, Paul Simon, Dum Dum Boys, Sheryl Crow og Mary Chapin Carpenter.

Etter utgivelsen av albumet ‘7’ i 2010, har Unni reist på Skandinaviaturné som bandmusiker med Sissel Kyrkjebø, vært support for Katzenjammer i hele Europa, og i 2012 var hun med i suksessen ‘Postkort fra Lillebjørn’ på Oslo Nye Teater. Etter det har det blitt fotballsanger i Vålerengas 100-års jubileumsforestilling på Oslo Nye (2013), konserter med Steinar Raknes (Stillhouse), Stjernekamp på NRK, og ny trio med Katzenjammers Solveig Heilo og ingeniørveninne Hanne Mari Karlsen. Høsten 2013 ble hun også fast medlem av Di Derre, hvor hun spiller elgitar iført flosshatt.

Våren 2013 ga Unni ut sitt åttende album: ‘Unni Wilhelmsen live with Bodø Rhythm Group featuring Bodø Sinfonietta’, som har fått gode kritikker og kjærlige tilbakemeldinger fra hennes smått overraskede publikum. Her synger hun om Lofoten, tolker jazzklassikere, covrer David Byrne (Talking Heads) og spiller egenkomponert live på flygel. Høsten 2014 ville Drammen Symfoniorkester være med på leken, og arrangerte konsert med bl.a Unni som gjestesolist.

Unni Wilhelmsen har med mer enn 2000 konserter og opptredener i beina gjort det meste og jobbet med de fleste, men det er fremdeles intimformatet hun trives best i. Hun spiller helst på de trangeste, små stedene – hvor hun kan se ansiktene til alle som er der. Det er den næreste formen for akustiske konserter hun liker best. I tillegg til tekstene og musikken, får man gjerne høre historiene bak eller anekdoter om tilblivelsen. Hun greier nemlig ikke å la være å snakke med publikummet sitt, eller prøve å få dem til å le. Hun har spilt på arbeidsplasser, for firmaer og på eventer og for folk i fire verdensdeler. Og blir hun invitert til et hyggelig sted, så kommer hun – med sin flinke lydtekniker som også har lappen på bil. Da er både transporten og godlyden ivaretatt, og folk kan lene seg tilbake og bli med på kveldens musikalske reise mellom melankoli og humor.