Janne Herje (42) jobber som fysioterapeut. Hun er trebarnsmamma, bor i Bruksvallarna i Sverige, men kommer opprinnelig fra Melhus. Janne møtte mannen sin i Trondheim, der de bodde i fire år. Da Janne ble gravid med barn nummer to og skulle være hjemme et år med barnet, bestemte paret seg for å bygge et hus i Sverige for å se om de trivdes eller ikke. Dersom de ikke trivdes skulle familien ha huset som hytte. De ble boende i Sverige og flyttet aldri tilbake til Trondheim.
Da Janne hadde vært hjemme et år med det mellomste barnet, sa hun opp jobben i Trondheim, og begynte som sommervikar på Røros Rehabiliteringssenter. Dette var i 2009. Hun rakk bare å være noen måneder på rehaben, før hun hoppet rett inn i et vikariat som fysioterapeut i Brekken. På den tiden var dette en fulltids stilling. Etter et år gikk Janne ut i ny svangerskapspermisjon. Etter noen år ble stillingen i Brekken utlyst. Janne søkte og fikk jobben, så nå er hun igjen på plass i Brekken. Hun har kontor i lokalene til Brekken oppvekst- og lokalsenter. Nå er det ikke lenger en fulltidsstilling, men 40% stilling.
Janne jobber som privat fysioterapeut, og har et driftstilskudd på 80% som innebærer at hun har ei avtale med Røros kommune om at hun jobber 40% i Brekken og 40% på Røros. I tillegg har hun en 20% kommunal stilling som rideterapeut, som er en fysioterapeut som driver med rideterapi. På Røros har Janne kontor hos fysikalsk avdeling på sykehjemmet. Hun er også utdannet psykomotorisk fysioterapeut. Janne har kontor på Brekken oppvekst- og lokalsenter, der hun har to fulle dager i uken; tirsdager og fredager. På tirsdager er det en eldregruppe på Pensjonisthuset, det er et tilbud for de som gjerne vil få hjelp med treningen. Etter trening drikker de kaffe sammen.
– Det er veldig trivelig å få være i Brekken. Det er det. Det er ikke noe mindre trivelig på Røros altså, men man kjenner liksom at det er litt eksklusivt å være her. Brekkingene er veldig flinke til å benytte tilbudet sitt. Det gjør at man føler seg veldig vel på jobb da, når man vet at folk synes man er en viktig del av tilbudet, sier Janne Herje.
Hun er glad for å ha lokaler i oppvekst- og lokalsenteret, der har hun noen å spise lunsj og drikke kaffen sin sammen med. I tillegg er det kort vei til de barna som øver fysio.
Fotball
Janne er fotball-mamma, og har to gutter som spiller for Brekken IL. En spiller på G14 og en på G16. To ganger i uken er guttene til Brekken på trening, i tillegg er det kamper. Foreldrene til de svenske spillerne kjører på rundgang. Sønnene trives godt som Brekken-spillere. G16-laget har denne sesongen bestått av spillere fra Brekken, Funäsdalen og Røros.
– Det er topp det samarbeidet som har vært der, sier Janne. Hun håper samarbeidet fortsetter også neste sesong.
Belastningslidelser
Janne behandler mye belastningslidelser, som ikke nødvendigvis kommer av at man har jobbet veldig hardt. Men det kan være at man rører seg for lite, sitter fremfor pc, sitter med mobilen, det blir for ensidige oppgaver i mange timer etter hverandre.
– Kroppen er ikke sterk nok for å håndtere det, sier hun.
Det viktigste for Janne som fysioterapeut er å høre på pasienten, få tak i hva problemet er og løse det.
Norsk julemat
Janne er glad i julehøytiden. For henne er det ei tid for hygge sammen med nære og kjære. Desember og juleforberedelsene med pepperkaker og Luciaboller synes hun er like hyggelig som selve julen.
– Når man har tre barn er det ekstra stas med jula for dem, sier Janne.
Selv om Janne og familien bor i Sverige har familien beholdt de norske juletradisjonene med norsk julemat, juletre og julegaver.
– Juletre og julegaver har svenskene også, men julematen er annerledes, så jeg holder en knapp på den norske, sier Janne.
Familien spiser ribbe på juleaften, og pinnekjøtt 1. juledag. Janne synes også det er trivelig med lange gode frokoster i julen. I Sverige har hun en stall med hester i, og det går litt julemat der også
– Stallen og julen er også noe spesielt. Ta vare på dyrene litt ekstra. Julegrøt i stallen. Det er hyggelig, sier Janne.
Som fysioterapeut møter hun pasienter som gruer seg til jul. En del er ensomme. En del har mistet noen. En del har minner som ikke er spesielt god med julen. For en del personer kan det være ei tid for mer angst og anspenthet.
– Så jobbmessig er det ikke noe mindre omkring jul, sier fysioterapauten.
Rideterapi
Hver torsdag er det terapiridning på Kvernengan hos Røros Hestesportsenter. Det er 28 personer som har denne formen for behandling i dag. Terapiridning er en metode innen fysioterapien, hvor hestens bevegelser er grunnlaget for behandlingen.
– Hestens bevegelser har en terapeutisk effekt, og vi får utrettet masse på hesteryggen. Det blir en gevinst for det er en veldig trivelig måte å trene på. Eksempler på grupper som kan ha nytte av terapiridningen er personer med cerebral parese, lammelser, visse kroniske sykdommer, ryggplager, hjerneskader etter slag eller ulykker, psykisk utviklingshemmede, psykisk syke, demente, blinde og hørselshemmede. Det kan for eksempel være at du har et balanseproblem, da jobber vi med å utfordre det hele tiden. Å sitte sånn på et bevegelig underlag, er utfordrende for balansen. Det får vi til på en helt annen måte, enn om vi skulle gjøre det inne på treningsrommet her, sier Janne.
Hos CP pasienter kan ridningen være en form for avspenning og fungere som en spasmedemper. Ved f.eks spasmer på innsiden av lårene kan vi jobbe godt med tøyninger der. Å sitte rett på hesteryggen uten sal gir varme og en gyngende god bevegelse som også virker spasmedempende. Hos eksempelvis angstpasienter eller nærliggende lidelser kan det handle om å våge å komme seg ut. Våge å forholde seg til folk. I følge Janne er da hesten et gunstig virkemiddel fordi det er et stor dyr som tar veldig mye av oppmerksomheten.
– Det kan være en startport for å komme seg ut videre. Tanken er at det skal overføres til andre aktiviteter etterhvert. Noen pasienter sliter med kroniske ryggsmerter og har nytte av ridningen ettersom det gir en skånsom rytmisk bevegelse for ryggens ledd og muskler, sier Janne.
Det er fire stykker som er tilstede under rideterapi, i tillegg til Janne er det hesteeier og to assistenter. Det kjøres grupper på fire og fire personer. Tilbudet følger skoleåret, og er for både barn, ungdom og voksne. Rideterapi er et tilbud som ikke finnes i nabokommunene. Derfor er det også trykk fra andre kommer om å få med pasienter. Når det finnes et spesialtilbud en plass så har man rett til å få den nabokommunen
Psykomotorisk fysioterapeut
Janne har spesialisert seg som psykomotorisk fysioterapeut, det er det hun jobber med på Røros, og i Brekken dersom det er behov for det. Men i Brekken er hun også vanlig fysioterapeut som jobber med folk fra 0 – 100 år.
For å bli psykomotorisk fysioterapeut, har Janne tatt en videreutdannelse som retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og gir økt fortrolighet og kontakt med egen kropp. Pust og spenningstilstander i muskulatur endrer seg i forhold til hvordan vi har det med oss selv. Vedvarende spenningsmønstre kan låse seg over tid og gi smerter i muskler og skjelett eller andre plager. Stress, bekymringer, konflikter, traumatiske opplevelser og livsbelastninger virker inn på vår kropp og kroppsopplevelse. Man har egne undersøkelsesmetoder for å se hvordan det er fatt med en person, så kan en psykomotorisk fysioterapeut sortere ut om de kan tilby behandling. Janne har jobbet med denne behandlingen i 5 år, og ventelisten er lenger enn lang.
– Det er slik i den moderne tiden vi lever i, at det blir ikke noe mindre å gjøre i den retningen der. Det kan være alt fra lettere ting som å håndtere hverdagsstresset på en ugunstig måte, til de pasientene som har opplevd traumer i livet sitt. Det er hele spekteret, sier Janne Herje. Hun legger til at se spenningene som sitter i muskulaturen ikke popper opp av seg selv. Det finnes alltid en årsak til at muskulaturen endrer spenningstilstand.
Når en psykomotorisk fysioterapeut behandler spenningene kan det komme opp ting som pasienten synes har vært tøft eller tungt, som har forårsaket spenningen.
– Vi trenger ikke nødvendigvis å snakke så mye, men vi gjør gjerne det om pasienten ønsker. Men det er ikke sånn at er nødt til å gå veldig inn på traume for eksempel, sier hun.