Dag: 22. oktober 2019

Hva skal Røros hete

av

I forbindelse med at Røros kommune har blitt et samisk forvaltningsområde, skal alle de viktigste stedene, veien og bygningene få samiske navn. I kveld møttes Samisk stedsnavnutvalg – Saemien sijjienïmmhmoenehtse – for første gang, og dermed er arbeidet i gang. Det første som skal skje er at de skal vedtas samiske navn på Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken. Nå ber utvalget om at navneforslag sendes til Røros kommune.

Navngivingen vil trolig ha fokus på å hente fram historiske samiske navn. I noen tilfeller vil det også bli laget samiske navn basert på egenskaper og bruk av stedene. I mange tilfeller er samiske navn allerede i bruk. Det ligger åpninger for å komme med endringer også når det gjelder disse navnene.

Stedsnavnutvalget består av Unni Fjellheim, Jenny Fjellheim,  Aasta Joma Granefjell, Inge Even Danielsen og Lars Åge Brandsfjell. Virksomhetsleder for kultur og fritid, Morten Tøndel, er sekretær for utvalget. Kompetanse og faglig tilrådning ivaretas av Aajege v/Marit Fjellheim.

Utvalget skal tilrå benevning og skrivemåte av samiske navn i henhold til «Lov om stadnamn». Det skal finnes navn på terrengformasjoner som fjell og vatn, kulturformasjoner som gardsområde, gardsbruk, veger og bruer, administrative område som kommuner og sogn, reinbeitedistrikt, institusjoner og adresser. Navngivingen skal foregå i seks trinn.

  1. Samisk stedsnavnutvalg foreslår navn og skrivemåte
  2. Sendes ut på høring
  3. Samisk stedsnavnutvalg gjør på bakgrunn av høringene et endelig forslag som sendes sametinget.
  4. Sametinget tilrår skrivemåte
  5. Samisk stedsnavnutvalg innstiller på navn og skrivemåte på bakgrunn av sametingets tilrådning.
  6. Formannskapet vedtar endelig navn og skrivemåte

Snakker du samisk? Nå kan du registrere det i Folkeregisteret

av

Fra 22. oktober kan personer som snakker ett eller flere samiske språk registrere dette i Folkeregisteret i Skatteetatens nye registreringsløsning.

Skal fremme samisk språk og kultur
– I forbindelse med Skatteetatens arbeid med å modernisere Folkeregisteret, lanserer vi nå en løsning hvor de som snakker ett eller flere av de samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal kunne registrere dette selv i Folkeregisteret, forteller skattedirektør Hans Christian Holte.

Samiske språk har lenge hatt status som utrydningstruet. Formålet med å la personer registrere seg som brukere av samisk, er å kunne studere språkutviklingen og gjøre tiltak som fremmer samisk kultur og språk gjennom å tilby datagrunnlag fra Folkeregisteret. Å registrere seg som bruker av samiske språk er altså ikke det samme som at samfunnet automatisk vil tilrettelegge for kommunikasjon på samisk.

– Vi opplever at interessen for å lære seg og engasjementet for å bruke samiske språk, øker fra år til år. Derfor er vi veldig glade for at denne språkkompetansen nå kan registreres i Folkeregisteret slik at Sametinget og andre instanser kan tilrettelegge for en språkpolitikk som den enkelte samiske språkbrukeren vil ha nytte av, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Frivillig registrering
Registreringsløsningen baseres på egeninnmelding, og er frivillig.

– Jeg håper at alle som kan ett eller flere av de samiske språkene, om du er same eller ikke, går inn på Folkeregisteret sine sider og registrerer dette, oppfordrer sametingspresident Aili Keskitalo.

Test av trykk på brannvann

av

Flokk vil teste trykket på brannvannet sitt i dag fra 16:30 til 18:00. Dette vil påvirke vannleveransen til Langset boligfelt og medføre perioder med varierende trykk og mengde.

– Vi beklager ulempen dette medfører, sier Røros kommune i en melding til berørte brukere.

Aajeges nybegynnerstudenter har laget en morsom film til Samisk språkuke

av

Også denne høsten har Aajege – samisk språk- og kompetansesenter, ordnet med et sørsamisk nybegynnerkurs. På nybegynnerkursen lærer studentene sørsamisk, og i anledning Samisk språkuke så har studentene laget en morsom film: «Mijjieh aelkebe saemiestidh».

«Mijjieh aelkebe saemiestidh»

Studentene sier det har vært arti å jobbe med dette prosjektet. I filmen er det både dikt, sanger, samtaler og lignende. Studentene sier også at det har vært arti å leke med språket. De sier at denne type presentasjonsform er med på å bryte språkbarrierer, og at det har vært spennende å bruke sosiale medier.

Nybegynnerkursets lærere sier også at dette har vært et spennende prosjekt. Lærerne sier at siden det er språkuke denne uken, så har det vært viktig å synliggjøre det sørsamiske språket. De sier også at de synes studentene har vært flinke som har turt å ta steget med å lage en sånn video. Som lærerne selv sier: «En dag skal de ut av klasserommet og bruke språket i andre praktiske situasjoner», og derfor har denne filmen vært en fin måte for dem å bruke daglige uttrykk.

Snøscooterkjøring på vann henlagt

av

Påtaleansvarlig i scootersaken fra Aursunden 5.5.19, har henlagt forholdet på begge involverte etter bevisets stilling.

– Politiet har ikke greid å avdekke hvem av de to som kjørte scooteren på det tidspunktet den gikk ned, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

De to ble plukket opp med helikopter fra ei øy i Aursunden på ettermiddagen 5. mai i år. De to strandet på en odde natten før, og satt på odden til de ble ble hentet ut med et redningshelikopter. De to var svært våte og kalde, og pådro seg skader som følge av nedkjøling.

Grøtens dag 23. oktober

av

Vi spiser dobbelt så mye havregrøt nå som for ti år siden. I morgen 23. oktober feires grøtens dag.

Helt ferske tall viser at nordmenn ikke kan se ut til å få nok av den sunne havregrøten.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) spiser om lag 1 av 5 havregrøt ukentlig. Dette er nesten en dobling de siste ti årene.

– Det er gledelig at så mange har fått øynene opp for havregrøt. Grøten er både rimelig, bærekraftig og ikke minst næringsrik. I tillegg er den veldig kjapp å lage, sier direktør for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Ida Berg Hauge.

Osloborgerne elsker grøt

Det er særlig kvinner som elsker havregrøten sin. Overraskende nok er det også slik at jo større by du bor i, desto høyere er sjansene for at du spiser retten ofte. Mens hele 26 prosent i Oslo oppgir at de spiser havregrøt ukentlig sier langt færre som bor steder med under 10 000 innbyggere at de gjør det samme.

–  Havregrøt har blitt en trendy og urban matrett. Den kan spises nykokt og varm, eller settes i kjøleskapet over natten slik at man har frokosten klar idet man står opp. Det finnes utallige måter å variere havregrøt på, og smaken er avhengig av hva slags topping du bruker. Bruk gjerne nøtter, frø, bær og tørket eller fersk frukt på grøten. Da kan du kutte ut eller redusere sukkermengden på toppen av grøten, sier Berg Hauge.

Melk + havre – et næringsrikt valg

Havregryn har et høyt fiberinnhold, og er dessuten en god kilde til de løselige kostfibrene betaglukaner som har vist seg å redusere kolesterolet. Berg Hauge anbefaler å bruke melk i grøten for å et maksimalt inntak av næringsstoffer.

– 36 % av havregrøt som lages fra bunnen lages med melk. Koker du grøt på melk får du i deg blant annet proteiner, kalsium, B-vitaminer og jod. I tillegg utfyller proteinene i melk og korn hverandre på en meget god måte. De næringsstoffene melk har lite av, har korn mye av og omvendt. Et annet alternativ er å helle melk over grøten. Havregrøt med melk en eller flere ganger i uken er en enkel og sunn frokost.

Dagens sørsamiske uttrykk – hvem er du?

av

Dagens sørsamiske uttrykk er gie datne? som betyr hvem er du?

Når man hilser på noen for første gang så spør man gjerne også om navnet. På sørsamisk finnes de ikke et eget ord for «å hete», men man sier guktie dov nomme? Som direkte oversatt betyr hvordan er ditt navn? – eller man kan spørre gie datne?

Som svar kan man si mov nomme … som betyr mitt navn er … – eller man kan svare manne leam … som betyr jeg er …

Et praktisk eksempel:

  • Læjsa: Buaregh!
  • Jenny-Krihke: Buaregh!
  • Læjsa: Guktie dov nomme/gie datne?
  • Jenny-Krihke: Mov nomme/manne leam Jenny-Krihke. Guktie dov nomme/gie datne?
  • Læjsa: Mov nomme/manne leam Tove.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.