Internett nede etter massivt strømbrudd

Ren Røros digital (Tidligere Infonett) arbeider med å få opp igjen internettforbindelsen. Bredbåndet Ren Røros digital leverer falt ut etter et massivt strømbrudd ved 22-tiden i kveld. En feil på 132 kilovolt-linja mellom Rendalen og Savalen er årsaken til strømbruddet som mørkla hele Nord-Østerdalen og Røros i kveld.

Det er relativt sjelden det blir strømbrudd på slike strekninger, og Eidsiva arbeider med å finne årsaken til at det skjedde. Strømmen kom tilbake etter kort tid, men internettforbindelsen har det tatt litt lengre tid å få opp igjen.

Trekker seg fra politikken

Bjørn Salvesen har kunngjort på Facebook at han trekker seg fra politikken. Salvesen er i ferd med å tre av som varordfører på Røros, og skulle gå inn i SVs fylkestingsgruppe den neste fireårsperioden. Salvesen oppgir konflikter i fylkespartiet som årsak til at han tar dette overraskende valget. Dette betyr at Guri Heggem (Sp) bllir alene fra Røros i det nye fylkestinget.

Salvesen har kunngjort sin avgang formulert som en samtale med katten sin, som ser ut til å være like overrasket som alle andre. Vi gjengir her teksten Salvesen har lagt ut på Facebook.

Da har jeg nettopp fortalt katta at jeg har trukket meg som nestleder i Trøndelag SV, og også vil søke permisjon fra Trøndelag Fylkesting.
Katta: Jøss, det var overaskende!?
Meg: Ja, men det har vært altfor mye intern krangel i Trøndelag etter valget, slikt tar på. Livet er for kort til å krangle med egne partifeller.
K: Så du rett og slett kutter ut all aktivitet i fylkeslaget?
M: Yepp.
K: Men vil ikke velgerne føle seg sveket hvis du ikke møter på fylkestinget da?
M: Det er det helt sikkert noen som vil bli, og med god grunn. Men de fleste stemte jo på partiet SV da, selv om en del også krysset på meg, særlig lokalt vil jeg tro. Men så er det ikke bra for partiet med dårlig stemning i en fylkestingsgruppe som skal jobbe tett sammen i fire år.
K: Men jeg trodde du synes det var kjempemoro å jobbe for SV?
M: Ja visst! Det har vært en utrolig reise i åtte år sammen med verdens flotteste folk, tusen takk til alle dem jeg har møtt underveis! Jeg har blitt spurt om å stå på kommune-, fylkes- og stortingslister, det har blitt deltagelse i en hel haug valg- og nominasjonskomiteer på alle nivå, og fire superspennende landsmøter hvor jeg hadde den ære å lede den sterke trøndelagsdelegasjonen sist. En periode som leder i Sør-Trøndelag SV ble det også. Røros SV er verdens hyggeligste lokallag og står mitt hjerte nært, og det har vært en ære å være varaordfører på Røros i siste periode. Men nå er det hyggelig å gi stafettpinnen videre til yngre krefter her på fjellet.
K: Så det er ikke politikken du er misfornøyd med da?
M: Absolutt ikke, SV vil selvfølgelig fortsatt få min stemme i åra som kommer.
K: Aldri mere politikk?
M: Man skal aldri si aldri. Men nå blir det en lang pause i hvert fall, avbrutt kanskje av noen vara-innhopp i Røros Kommunestyre.
K: Hva skal du finne på nå da med så mye ekstra tid?
M: Mange spennende planer har dukket opp allerede sammen med min kjære, vi er jo næringsdrivende sammen. Tror det blir et fornyet utenlandsfokus med meningsfylt innhold framover.
Og mere enn dette vil jeg ikke si om saken.

To plateutgivelser i oktober

Siri Snortheim er aktuell med to plateutgivelser nå i oktober. Albumet «Winter Love song» av Low-Fly Quintet hadde release-dato 11. oktober, og albumet «Mennesker som oss» av Siri & Anne Linn har release-dato 25. oktober.

Siri kommer fra Røros og bor på Stange utenfor Hamar. Low-Fly Quintet er et Hamar-basert band. Anne Linn Scharer kommer fra Kvikne i Nord-Østerdalen, jentene møttes på Nord-Østerdal videregående skole for 14 år siden, så begge sterk tilknytning til fjellregionen. 

«Mennesker som oss».

25.oktober slipper Siri & Anne Linn sitt første album, produsert av Ørnulv Snortheim i Dakkota Studio. Duoen tar deg med inn i en musikalsk verden preget av lyriske melodilinjer og rytmisk vri. Med tostemt sang i tillegg til pianoets suggererende driv og celloens røffe og sarte klangfarger, er dette en unik duo med både variasjon og særpreg. 

Anne Linn V. Schärer og Siri Snortheim. Foto: Øystein Jensen

– Dette er en høstplate som passer perfekt som soundtrack en rolig kveld under et ullteppe, sier cellist Siri Snortheim. Vi ville skape et nært og akustisk møte med lytteren både gjennom instrumentbruk, tekster og arrangementer. 

Albumet er et resultat av høsturneen duoen gjorde i 2018, da de besøkte blant annet Hamar, Tynset, Røros, Ringsaker, Elverum, Kvikne og Tolga.

Om musikerne
Siri Snortheim og Anne Linn V. Schärer kommer begge fra fjellregionen, henholdsvis Røros og Kvikne. Siri er utdannet utøvende cellist fra Institutt for musikk ved NTNU, og Barrat Due Musikkinstitutt. Hun er aktiv innen en rekke sjangre, og har deltatt på innspillinger med blant annet Geir Lystrup, Haddy Njie, Meer og sitt eget jazzband Low-Fly Quintet. Som cellist i orkestrene Trondheimsolistene, Oslo Camerata og Trondheim Symfoniorkester har hun turnért både Norge og Europa, i samspill med artister som Ole Paus, Jon Lord, Susanne Sundfør, Arve Tellefsen, og mange flere. Anne Linn V. Schärer er låtskriver, tekstforfatter og pianist i Krast. Hun har jobbet med produsenter som Christer Cederberg, Hans Andreas Horntveth Jahnsen og Oskar Lindberg og utgitt flere EP-er og singler, samt albumet «Verdenshemmelighet». Anne Linn jobber som festivalsjef for Livestock, og skriver også barnebøker i serien «Historier fra Lilletun».

Low-Fly Quintet

Da jazzkvintetten ga ut debutplaten, «Stop For A While» på Losen Records i oktober 2017 ble det trillet terningkast 6 på terningen hos flere norske anmeldere og de høstet godord fra jazzanmeldere også i det store utland. 11.oktober 2019 kommer oppfølgeren «Winter Love song»

Low-Fly Quintet spiller originallåter inspirert av vokaljazzen fra første halvdel av 1900-tallet.  

Live skaper kvintetten en atmosfære som gir tilhøreren en følelse av å befinne seg på en jazzklubb i New York tidlig på 30-tallet. De forteller historier om de nære ting, om små og store øyeblikk og selv med sin karakteristiske måte å arrangere med et moderne tilsnitt tar de deg med inn i fargeklangene til en av jazzens flotteste perioder. 

«Det er ikke hverdagskost å få nye låter pakket inn i papir fra førkrigstida, men denne gjengen gjør det, og de gjør det bra.» – konsertanmeldelse Oppland Arbeiderblad.

Med platen i bagasjen har Low-Fly Quintet spilt konserter, eventer og festivaler rundt om i Norge og fått mange tilbakemeldinger om at de er et liveband som overrasker. Kvintetten leverer en lyttekonsert som løsner opp spenninger og setter i gang tankene. Både latter og tårer har forekommet blant tilhørerne og av og til kommer det et og annet politisk spark.

Low-Fly Quintet.


Vinterens trimposter på plass

Røros Tur- og Løypeforening melder om at trimpostene for vinteren 2019-2000 nå er på plass. Postene er plassert på følgende steder: Skistuggu, Stikkilsdalskrysset, Skåkåsstenen, Avholdshytta, Mølmannsdalsgården, Enersvola (løypekrysset), Øvre Storwartz, Bersvendsåsen på Vardhøgda, og Muggruva.

Posten i Skåkåsskardet blir utplassert til vinterferien. Nærmere plassering og veirute fram til den enkelte post er å finne på de fleste info.tavlene til løypeforeninga.

Foto: Tove Østby

Oppstart i lysløypa i Langegga

Pressemelding fra Røros IL:

Styret i Røros IL vedtok i går å vente med å starte graving i lysløypa i Langegga til medio mai 2020.

Dette skyldes flere forhold, blant annet at det allerede er en god del tele i bakken, noe som i kan føre til uønskede skader i terrenget hvis gravingen igangsettes nå.

I høst vil det bli utført noe mindre prosjektarbeid som utstikking av plassering av lysmaster samt andre forberedende oppgaver.

Sild, salighet og zulu

Søndag 20. oktober kommer fortelleren Ivar Nygaard til Thomasgaarden med en forestilling om strev, spenning og lengsel, om tro, håp og kjærlighet. Forestillingen har fått navnet «Sild, salighet og zulu».

Omkring midten av attenhundretallet begynte unge menn og etterhvert unge kvinner å dra fra Norge til Sør-Afrika og Madagaskar for å frelse hedninger. Den nye nasjonen Norge hadde ikke råd til oppdagelsesreisende som David Livingstone. Men vi hadde våre misjonærer. De dro til et liv av hardt arbeid, farer, skuffelser og gleder. Ivar Nygaard har lest brev og studert mange andre kilder. Fra dette store materialet har han laget tre fortellinger om pionermisjonærene, «Sild og Salighet», «Lys og Mørke» og «Brudebåten».

Fortellingene er en blanding av faktiske hendelser, Ivars egne tolkninger og fantasi iblandet myter og historier. Fortellingene er ikke misjonerende prekener eller forsøk på omvendelse, men kunstneriske dypdykk i en viktig del av vår kulturhistorie.

Utover 1800 tallet spredte nasjonalismen og misjonsiveren seg i Norge. Misjonsforeninger ble stiftet og bedehus ble bygget i stor stil over hele landet. I 1842 ble virksomheten samlet i Norsk Misjonsselskap. Samtidig ble det opprettet Misjonsskole. Det var menn som styrte og menn var de første som reiste for å frelse hedninger. Men det var kvinnemisjonsforeningene som raskt ble ryggraden i arbeidet og viktigste aktør i finansieringen av hedningemisjonen under fjerne himmelstrøk. Bevegelsen nådde toppunktet i 1950 årene med 4500 foreninger over hele landet. Bladene «Missionstidende» og «Missionslæsning for kvindeforeninger» kom i store opplag og ble i sin samtid lest av veldig mange og bidro til å forme nordmenns syn på verden der ute.

I den første fortellingen, «Sild og Salighet», møter vi Tobias og Guri og får et portrett av Stavanger på midten av 1800-tallet. Vi blir med på stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. I den neste fortellingen følger vi Tobias på en strabasiøs ferd til Sør-Afrika gjennom «Lys og Mørke». Den siste fortellingen, «Brudebåten», handler om kvinnene. Vi møter igjen Guri som reiser for å gifte seg med sin Tobias. Vi blir med misjonsskipet «Elieser» som den 1. mai 1876 forlater Stavanger med ni kommende bruder om bord. Lina, Dorthea og de andre unge kvinnene skal til misjonsmarken for å giftes, bli lykkelige eller kanskje forsvinne i barselsfeberens lumske favn…

Forestillingen «Sild, salighet og zulu» henter materiale fra alle tre historiene.

Kommunens første miljøpris til Rolf L. Feragen.

Et enstemmig formannskap vedtok torsdag 16.10 at Røros kommunes første miljøpris skal
gå til Rolf L. Feragen. Årets vinner har gjennom lang tid vist et usedvanlig miljøengasjement gjennom sin gårdsdrift og er en verdig vinner av kommunens første
miljøpris, sier ordfører Hans Vintervold.

Feragen er både en landskapspleier og en kulturbærer som har musealt og miljøvennlig
jordbruk som levebrød og livsstil. Rolf L. Feragen ivaretar tradisjoner fra fortiden, men viser også vei for hvordan vi bør tenke landbruk framover. Han driver i takt med naturen og ikke på bekostning av den. Han viser hvordan man kan leve av jordens ressurser i dag uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner. Med sitt engasjement reflekterer Feragen kjerneideen for FNs bærekraftsmål og for Røros miljøarbeid.

Økologisk landbruk
Feragen er 61 år gammel og har siden 1982 drevet slektsgården som har vært i drift siden
starten på 1600-tallet. I dag har han rundt 11 røroskyr, og har tidligere hatt høner, ender,
gjess, griser og en hest. Hvert år ved sankthanstider flytter han og samboer Ingeborg til setra ved Feragssjøen, og bor der til slåtten er i hus.
Rolf holder med sin drift både natur- og kulturlandskapet vedlike. Kyrne beiter i den samme utmarka som gårdens kyr har gjort i snart 400 år. Både slekt og venner hjelper til med hesjinga, sommerens høydepunkt for mange. Rolf driver økologisk og det gror godt av alt fra gulrøtter, rødbeter og urter i grønnsakshagen. Forskningen viser et større mangfold av dyr og planter på økologiske jorder enn de konvensjonelle. Det er viktig når man vet at tap av verdens artsmangfold er en av verdens største miljøtrusler.

Vedlikehold på tradisjonelt vis
I tillegg til økologisk landbruk er også Feragen opptatt av å istandsette og vedlike gården tradisjonelt vis. Bygningsarven vår utgjør en stor ressurs. De viser hvordan menneskene har levd og brukt de ressursene som har vært tilgjengelig. Vedlikehold av slike bygg er viktig bidrag til å redusere våre klimagassutslipp.

Levebrød på naturens premisser
Rolf er engasjert i foreningen Røroskuas venner og han diskuterer gjerne rovdyrpolitikk. Han er positiv til ulv og mener at den har en naturlig plass i naturen på lik linje med kyrne hans. Snøscooter er heller ikke en del av hans drift. For Feragen er det å være bonde ikke bare et levebrød, det er en livsstil og en livsfilosofi der forfedrenes nøye gjennomtenkte bruk av naturen fortsatt preger hverdagen.

For ham er det livsglede og folkehelse å drive jorda på gamlemåten, hente torv som tørkes og kvernes før den blir strødd i fjøset og også ta et bad i Feragssjøen for å vaske av seg høystøvet etter endt arbeidsdag.

Om miljøprisen
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på kr 15 000,- I miljøprisens statutter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.

Utdeling på FN-dagen
Miljøprisen vil bli utdelt på kommunestyret torsdag 24. oktober, som også sammenfaller med den internasjonale FN-dagen.

Søker om etterlønn

Ordfører Hans Vintervold søker Røros kommune om etterlønn i tre måneder fra 1. november.

Denne ordningen ble vedtatt i kommunestyret den 26. september som en del av justering av nye satser til folkevalgte. Andre endringer som ble vedtatt var kompensasjon til varaordfører på 40% av ordførers godtgjørelse og 10% til opposisjonsleder. Dette reglementet har ikke vært justert siden 2015.

I saksvurderingen ble det lagt vekt på at andre kommuner har dette som praksis og den nye kommunelovens paragraf 8 – 6.

– Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra, sitat kommuneloven.

Den nye kommuneloven trer i kraft fra det første konstituerende møte i det nye kommunestyret.

Med en årslønn på 863 600 kroner utgjør ettergodtgjørelsen 215 900 kroner.