Dag: 25. september 2019

Femundløpet blir internasjonal cup

av

30-åringen Femundløpet jobber med å ta steget ut i verden som del av en internasjonal cup i hundekjøring – Arctic World Series.

I et partnerskap bestående av løpsarrangører fra Alaska, USA og Russland, er Femundløpet i gang med jobben med å etablere en Arctic World Series i hundekjøring. Arrangørene har hatt sin første workshop i Oslo og blitt enige om veien videre, og målet er at Femundløpet 2020 blir en del av touren, som eneste europeiske løp. Andre løp vil også kunne bli en del av Artic World Series på sikt.

– Vi går en spennende tid i møte. En økt profilering av sporten vil på sikt være med å gi utøverne bedre rammer og forutsetninger. Ikke minst får vi synliggjort sporten, men det vil også kunne åpne for å synliggjøre Røros- og innlandsregionen på en helt annen måte. Vi minnes veldig godt tv-dekningen og responsen Femundløpet 2017 fikk, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

– Vi planlegger en cup som kan sammenlignes med Ski Classics eller Grand Slam i tennis. Deltakerne scorer poeng ut fra hvilket løp og plassering vedkommende deltar i. Løpene får ulik vekting i poengsystemet. Femundløpet vil bli vektet høyt, med Iditarod som det store finaleløpet. Vi jobber også med et nytt, satellittbasert GPS-system likt det som blant annet brukes under Tour de France, og muligheter for fortløpende liveoppdatering fra løpene på nett, som vil gi en helt annen publikumsopplevelse av løpet, sier Kokkvoll.

– Vi vet at det er enormt mye folk, både nasjonalt og internasjonalt,  som ønsker å følge Femundløpet på GPS underveis. I 2019 hadde vi registreringer fra 16 ulike nasjoner. Dette bidrar til at vi får økt profilering av sporten, og ikke minst regionen løpet går i. Vi jobber også med planer for hvordan vi skal få synliggjort den unike regionen løpet går i. 

Femundløpet starter i Røros 31. januar 2020.

2015: Trailer kjørte inn i NM løypa

av

I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest det NM-året 2015.

En trailer kjørte rett inn i NM-løypa nå i ettermiddag. Løypa krysser riksvei 30, ved Fjellheimen. Der er det bygd opp en solid såle for skiløypene. Traileren kjørte seg fast på løypa, men kom seg løs etter ei stund.

Veien er stengt under NM. Det er skiltet omkjøring, og satt opp fysiske sperringer. Det var tydeligvis ikke nok, for å få føreren av traileren til å velge en annen vei.

– Fin og bred prosess

av

Guri Heggem (Sp) sier at budsjettkonferansen på Vauldalen fjellhotell er en del av en fin og bred prosess.

– Vi starter jo denne budsjettprosessen på andre siden av sommeren der vi får høre mer om tertialregnskap og slike ting. Så blir vi enige om en del prioriteringer og nå får vi enda flere detaljer på plass og skal jobbe videre i grupper med en del utfordringer, og det vi får tid og rom til å diskutere med virksomhetslederne og andre ansatte. Jeg syns det er en veldig fin og bred prosess, sier Heggem.

Guri Heggem intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

De demografiske forutsetningene til kommunen legger også føringer for økonomien i de neste årene sier Heggem.

– Det blir ikke noe enklere, nå har vi nettopp hørt på økonomisjefen og inntektsgrunnlaget til kommunene blir ikke noe bedre slik som det ser ut utover med vår demografiske sammensetning. Vi må jo være flinkest mulig til å lage til så gode tjenester som mulig til folk ut fra de forutsetningene vi har, sier hun.

Preessebïevnese: Göökte ålmah sjeesadimmien rïjhke-laagesne lægan skïemtjegåatan saadtesovveme

av

Preessebïevnese: Göökte ålmah mah sjeesadimmien rïjhke-laagesne*(*skøytelandslaget) lægan skïemtjegåatan saadtesovveme. Skïereden 24.biejjien dæjstan ligan Inzellesne Tysklaantesne saavreminie gosse haeviem åadtjoejigan.

Simen Spieder Nilsen jïh Sverre Lund Pederesen ligan saavreminie gosse sygkeligujmie gupmiehtigan. Dah guaktah sneehpes-laakan drïekte utnigan jïh gåabpatjahkh ålmah laarhkenigan. Spieler Nilsen vearremes skaaram åadtjoeji jïh dïhte tjoeri elmie-ambulaansesne skïemtjegåatan Traunsteinese dåeriedidh. Lunde Pedersen tjoeri bïjle-ambulaansesne Trien skïemtjegåatan dåeriedidh.

Skïemtjegåetesne doktovrh leah Spieler Nilsen sïektjedamme jïh vuartasjamme mejtie lea rudtjeste sjïdteme jallh aajla-jaamedahkem åådtjeme. Simen lea ïedtje jïh madtjeles juktie hijven gåaradi jïh duarstan jallh bearjadahken fihkie skïemtjegåeteste feeredh.

Sverre Lund Pedersen jeenjem laarhkeni jïh haeviem åtna, mohte ij leah måaram maarhvestamme. Dïhte maahta naanh våhkoen saavredh jïh dellie buerebe sjædta. Daan gaskebiejjien satne fihkie skïemtjegåeteste feeredh.

-Daate ov-murreds saernieh. Saavredimmesne sïejhme haeviem åadtjodh, mohte læhkan ij leah luste Simenese maam aaj haeviem don jaepien åadtjoeji, saavredimmien åejvie Lasse Sætre jeahta.

Gïeleviehkie – fire sørsamiske ungdommer vil løfte språket

av

Gïeleviehkie er et nytt prosjekt som Gïelem Nastedh i Snåsa og Sametinget organiserer og finansierer. Målet for prosjektet er å fremme og heve det sørsamiske språket og spesielt å få flere ungdommer til å snakke mer sørsamisk. De fire ungdommene som jobber i Gïeleviehkie er Ramona Kappfjell Sørfjell, Jonna Dunfjeld Mølnvik, Elli-Jonna Jannok Joma og Anne Marja Jannok Joma.

-Vi trenger flere sørsamiske arenaer på sosiale media. Fordi det sørsamiske språket er viktig og nødvendig, og det er viktig at språket vårt synliggjøres. Dette prosjektet er et helt nytt prosjekt og derfor er det jo en ære å få lov til å være med i Gïeleviehkie. For det er ikke noen andre som har gjort dette før og dette er det første prosjektet hvor alt er på sørsamisk, sier Ramona og Anne Marja.

Gïeleviehkie bruker sosiale media og de pleier også å arrangere ulike arrangementer. For eksempel arrangerte Gïeleviehkie en spilleturnering av Daabloe i Ankarede og under Tjaktjen Tjåanghkoe. De bruker også Instagram for å legge ut forskjellige bilder og videoer. Gïeleviehkie bruker sosiale media fordi det er på denne plattformen som ungdom er på og for Gïeleviehkie så er målgruppen ungdom.

-Det er veldig gøy å være med i Gïeleviehkie fordi vi får lov til å være kreative. Hvis vi har en idé så kan vi bare dele det på Instagram. For målgruppen vår er ungdom og derfor har vi også mye humor i det vi deler. Kanskje det også er gøyere å lære språket når det ikke er så strengt og alvorlig, sier Anne Marja og Ramona.

Gïeleviehkie er et prosjekt som Gïelem Nastedh og Sametinget har stelt i stand som en del av Det internasjonale året for urfolksspråk – IYIL 2019. Derfor er Gïeleviehkie et prosjekt for ett år, men Ramona og Anne Marja håper at Gïeleviehkie fortsetter i framtiden.

-Ja fordi vi vil jo ikke at instagramkontoen til Gïeleviehkie skal forsvinne, men vi vil at den skal fortsette. For det er først nå som Gïeleviehkie har kommet ordentlig godt i gang og derfor er det trist at prosjektet snart er ferdig, sier Ramona og Anne Marja til slutt.

Gïeleviehkie – åarjelsaemien noerh sïjhtieh gïelem lutnjedh

av

Gïeleviehkie lea akte orre prosjeekte mij Gïelem Nastedh Snåasesne jïh Saemiedigkie maeksieh jïh öörnieh. Dan prosjekten ulmie lea åarjelsaemiengïelem lutnjedh jïh sjïere noeride dïjpedh saemiestæmman. Gïeleviehkien njieljie noerh leah Ramona Kappfjell Sørfjell, Jonna Dunfjeld Mølnvik, Elli-Jonna Jannok Joma jïh Anne Marja Jannok Joma.

-Mijjieh daarpesjibie akte vielie åarjelsaemien aarena sosijaale meedijasne utnedh. Juktie åarjelsaemien gïele lea vihkeles jïh daerpies jïh mijjen gïele tjuara dalvedh. Daate prosjeekte lea gaajh orre jïh dan åvteste lea earoe Gïeleviehkie årrodh. Juktie ij naanh jeatjah leah dam aarebi dorjeme jïh daate lea voestes prosjeekte gusnie gaajhke lea åarjelsaemiengïelesne, Ramona jïh Anne Marja jiehtiejægan.

Gïeleviehkie pruvhkieh sosijaale meedijam nuhtjedh jïh aaj öörnemh öörnieh. Vuesiehtimmien gaavhtan daan jaepien Åangkerenjeeruvisnie jïh Tjaktjen Tjåanghkosne Gïeleviehkie daabloe-gæmhpome öörnin. Dah aaj pruvhkieh Instagrammem nuhtjedh jïh ovmessieh guvvieh jïh videovh bïejieh. Dah pruvhkieh sosjaale meedijam nuhtjedh juktie noerh leah Instagrammesne jïh Gïeleviehkien ulmiedåehkie lea noerh.

-Joekoen luste Gïeleviehkie årrodh dan åvteste åadtjobe kreatijve årrodh. Jis akte åssjalommesh utnebe dellie maehtebe baarre Instagrammese bïejedh. Juktie mijjen ulmiedåehkie lea noerh jïh dannasinie mijjieh aaj jïjnjh lustesaajmoe utnebe. Kaanne aaj lea lustebe gïelem lïeredh gosse ij leah dagkeres striengkies, Anne Marja jïh Ramona jiehtiejægan.

Gïeleviehkie lea akte prosjeekte maam Gïelem Nastedh jïh Saemiedigkie öörnieh juktie daan jaepie lea Aalkoealmetjegïeli gaskenasjonaale jaepie – IYIL 2019. Dannasinie Gïeleviehkien prosjeekte lea aktem jaepiem prosjeekte. Ramona jïh Anne Marja håhkesjægan Gïeleviehkie aaj båetije biejjide jåarhka.

-Jaavoe juktie ean sïjhth daate Instagramme-konto edtja gaarvanidh, mohte sïjhtien dïhte edtja båetije biejjide jåarhkedh. Juktie lea daelie Gïeleviehkie lea stoerre sjïdteme jïh rætnoe edtjebe galhkedh, Ramona jïh Anne Marja minngemosth jiehtiejægan.

-Må jobbe godt sammen

av

Bjørn Salvesen (Sv) sier at på grunn av de harde effektiviseringskravene som ligger implisitt i rammeoverføringene fra staten så må administrasjonen, politikerne og tillitsvalgte jobbe godt sammen for å få til et bra resultat for innbyggerne i Røros kommune.

Bjørn Salvesen (Sv) intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

– Budsjettkonferansen skal gi oss en felles forståelse for den overordnede økonomiske situasjonen i kommunen. Det er viktig at vi snakker om de samme sakene med den samme kunnskapen slik at vi forstår hverandre bedre. Konferansen er et ganske så overordnet prosjekt og helse er hovedfokus i år, sier Salvesen.

Budsjettkonferansen i gang

av

I dag startet budsjettkonferansen, eller Dialogkonferanse 2 som det offisielle navnet er, på Vauldalen fjellhotell.

Formannskapet, kommuneadministrasjonen, virksomhetsledere og tillitsvalgte er samlet for å fortsette jobben med å utforme neste års budsjett. Konferansen går over to dager og er en fast del av årshjulet i forhold til budsjettet og økonomiplanen.

Organisasjon, tjenestene og samfunnet rundt var en del av temaet i innledningen til rådmann Kjersti Forbord Jensås.

 – Vi trenger eiendomsskatten og alle de inntektene vi har. Vi jobber innenfor stramme budsjettrammer, sa Kjersti Jensås til deltakerne på dialogkonferansen.

Hun fokuserte også på kommunen som politisk-demokratisk arena. I dette ligger det blant annet et innbyggerpanel som kan være med som et rådgivende organ i forhold til kvaliteten på tjenestene og kommunens rolle som samfunnsaktør.

I dag startet budsjettkonferansen på Vauldalen fjellhotell. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Dialogkonferansen er en uformell møtearena der politikere virksomhetsledere og administrasjonen kan møtes for å bli bedre kjent, og få innsikt i virksomheters utfordringer. Dette kan være med på å gi innsikt i problemstillinger som kan påvirke prioriteringer i budsjettet.

Politisk verksted og gruppearbeid er arbeidsformer i løpet av konferansen som er med på å styre budsjettarbeidet videre.

Åpner avdeling i Hattfjelldal

av

Stensaas Reinsdyrslakteri AS fra Røros har bygget opp og etablert en egen avdeling i Hattfjelldal i Nordland. Mandag 30. september er det offisiell åpning av det nye slakteanlegget og viltmottaket.

I 2018 besluttet Stensaas Reinsdyrslakteri AS å plassere sin innkjøpte slaktebuss på Finnmomyra i Hattfjelldal for å videreutvikle slaktebussen til å bli et stasjonært anlegg for slakting av reinsdyr. Her er det gjort et grundig grunnarbeid før slaktebussen ble stasjonert på tomten, samt at bedriften har bygget et nytt og flott trø-anlegg knyttet til slakteanlegget for å trygt kunne ta i mot reinsdyr til slakting og sørge for god dyrevelferd. I tillegg har de siden våren 2019 jobbet med utbygging av et viltmottak knyttet til slakteanlegget, og på åpningsdagen skal forhåpentligvis alt være klart til å ta i mot det første dyret.

Det kreves mye både i form av arbeidskraft og økonomi for å kunne etablere en egen avdelingen i Nordland, og hadde det ikke vært for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Hattfjelldal Kommune så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Alle disse har bidratt med vesentlig og god økonomisk støtte som har betydd utrolig mye for prosjektet. I tillegg har vi mange dyktige folk med på laget, både i form av slaktemannskap, håndverkere, rådgivere og andre bidragsytere som har vært gode lagkamerater og hjulpet oss med å realisere prosjektet. Vi har også fått god støtte fra reinnæringen og mange er positive til at vi nå har etablert oss som en trygg og stabil aktør i Nordland. Det gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet, og håper dermed vi kan få et godt samarbeid med reinnæringen i Nordland også i tiden framover.

Stensaas Reinsdyrslakteri er en familiebedrift med en historie helt bak til 1890. Bedriften drives i dag av fjerde generasjon Stensaas og holder til i Røros kommune, i Trøndelag fylke. Slakteanlegget og viltmottaket i Hattfjelldal blir en egen avdeling i denne virksomheten. På Røros hvor hovedvirksomheten holder til har de eget slakteri og nedskjæringsanlegg, viltmottak, pølsemakeri, rakfiskproduksjon og et tradisjonelt røykeri. Bedriften har om lag 40 ansatte fordelt på 28 årsverk. I tillegg har de et stort antall sesongmedarbeidere i Nordland som stiller opp på slaktedager og annet arbeid på Finnmomyra.

2014: Sang-sjokk på Rema

av

I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest/sett på Rørosnytt i 2014.

Se hva som skjedde på Rema 1000 i ettermiddag:

https://vimeo.com/113100737

Dette ble starten på en sangkarriere for Nils Martin Tidemann, som siden dette har sunget i røros sangforening.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.