Et blodsporkurs i helga er avlyst i påvente av prøver tatt av en syk hund på Røros. Røros dyreklinikk fikk inn en hund i forrige uke, som hadde blodig diare og nedsatt almenntilstand. Det er de samme symptomene som flere hunder har dødd av de siste ukene.
Det er sendt inn prøver til veterinærinstituttet, som trolig gir svar på om den aktuelle hunden er rammet av det samme som mange hunder rundt i landet rammes av nå.
– Hundeklubben skulle egentlig ha hatt kurs forrige helg, men utsatte da på for å være på den sikre siden, sier Bjørn Johnsen i Røros hundeklubb til Rørosnytt.
Dyreklinikken har satt i gang ekstra tiltak i forbindelse med hundeepidemien, silk at den ikke skal spres av syke hunder som måtte komme inn dit. Det er registrert noen tilfeller også i nabokommunene til Røros.
Denne høsten skal over 20 000 skoleelever over hele Norge hjelpe forskere med å undersøke skole- og nærområder for plastforurensning. Både Brekken skole og Røros skole deltar i prosjektet. Fra Brekken skole deltar 5. og 6. trinn, og fra Røros skole deltar 5. trinn.
I dag vet forskere mye om årsaken til mikroplast i naturen, men hvor stort er omfanget, og hva er konsekvensene av plastforurensning? Det trenger vi mer kunnskap om.
Forskere skal få hjelp av tusenvis av elever på alle trinn over hele landet som «medforskere» i forskningskampanjen Jakten på mikroplasten.
– Barna er de som virkelig kommer til å kjenne på miljøproblemene vi som samfunn står overfor. Jakten på mikroplast er derfor viktig fordi det kobler de store miljøproblemene til barnas hverdag og barnas eget lokalmiljø. Jeg håper dette vekker et livslangt engasjement for miljøet og for forskning, sier forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Plastforsker Marte Haave håper prosjektet skal gi verdifulle data og ny kunnskap om miljøproblemet mikroplast.
– Forskningsprosjektet vil gi både elever og oss forskere mer kunnskap om mikroplast i våre nærmiljøer. Jeg håper også at dette gjør at barn reflekterer rundt hvordan vi alle bidrar til forurensing fra plast og mikroplast, sier Haave, som til daglig jobber ved forskningsinstituttet NORCE.
Sammen med Forskningsrådet og Miljolare.no har Haave vært med på å utforme forskningskampanjen, og det er hun som skal bearbeide og tolke dataene som kommer inn.
Jakter på mikroplastjakt med lupe
I Jakten på mikroplasten skal elevene velge et område ved skolen som de skal undersøke. De skal samle inn synlig plast, ta prøver fra bakken og deretter filtrere ut og studere de minste bitene; mikroplasten. Mikroplast er betegnelse på plastbiter som er mindre enn 0,5 cm.
– Jo bedre utstyr elevene har, jo bedre kvalitet vil det være på dataene vi får inn. De som har stereoluper eller utstyr som forstørrer 30 ganger eller mer, vil finne flere og mindre biter enn de som kun har forstørrelsesglass. De med gode luper kan se bitte små, ofte fargerike, biter av plast. Hvor mange som finner mikroplast og hvor den kommer fra, er noe av det vi ønsker å få svar på, forteller Haave.
Dekkpartikler, biter av engangsemballasje fra mat og godteri, fra leker og sportsutstyr, kunstgressbaner og klesfibre er noen av de kjente forurensningskildene som barn og ungdom kanskje vil kjenne igjen. Når prosjektet er ferdig, får klassene en forskningsrapport fra egne og andres funn, som kan brukes videre i undervisningen.
Forskningsrådet arrangerer Forskningskampanjen hver høst i forbindelse med den nasjonale forskningsfestivalen Forskningsdagene. Forskningskampanjen er et folkeforskningsprosjekt der elever hjelper forskere ved å gjennomføre store undersøkelser over hele landet.
Avinor Røros lufthavn kjøpte høsten 2018 inn en ladbar hybrid inspeksjonsbil, som erstatning for en eldre utslitt bensindrevet modell.
Vår nye Mitsubishi Outlander PHEV er en såkalt ladbar hybrid, dvs. den har et ladbart batteri som gir en viss rekkevidde med elektrisk drift.
Som back-up finnes en bensinmotor som slår inn ved tomt batteri. Målet var å kunne kjøre elektrisk store deler av dagen, da bilen i hovedsak brukes på korte turer. Vi har derfor anledning til å lade batteriet både på dagtid og om natta. Lufthavna har montert hurtiglader både i garasjen og utendørs der den oftest står parkert.
Lufthavna har nå gjort en evaluering etter ca. 12 måneder drift med den nye bilen, og vi er svært tilfreds med resultatet.
– En ny bil ble et godt løft for sjåførene med bedre kjørekomfort – Mye nytt utstyr bedrer brukeropplevelsen og bygger opp under sikkerhetsarbeidet på lufthavna, bl.a. kan den benyttes som utrykningsbil – Bilen går stort sett kun på strøm i det daglige, noe som er miljøvennlig og økonomisk
Totalt sett er vi godt fornøyde og det er positivt med en nyinvestering som også gagner miljøet.
I går, under siste dag av Saepmie Pride i Tråante/Trondheim har en ny skeiv samisk organisasjon blitt etablert. Organisasjonen heter Garmeres – Queer Sámi Organisation. Garmeres er sørsamisk for stolt.
– Garmeres er en organisasjon av og for skeive samer på tvers av landegrensene. Organisasjonen jobber for skeive samers rettigheter, muligheter og synlighet i hele Sápmi, forteller Dávvet Bruun-Solbakk.
Dávvet Bruun-Solbakk er leder av den nye organisasjonen. Dávvet er glad for å kunne invitere til neste års Sápmi Pride, som skal holdes i Ohcejohka/Roavvegieddi fra 6. til 9. August 2020.
– Etter å ha organisert Sápmi Pride i store byer i sørsamisk område de to siste årene, gleder vi oss nå til å lage samisk bygdepride igjen.
Mens vi venter på neste års pride, kommer organisasjonen til å representere interessene til skeive samer, og vil jobbe for å skaffe stabil finansiering.
Foto: Håkon Sandmo KarlsenFoto: Håkon Sandmo KarlsenFoto: Steve NilsenFoto: Stina Aletta AikioFoto: Vivien Broch Johansen
