Spennende tanker om direktefly til Stockholm

Reiselivssjef Tove Martens ser positivt på Air Leaps tanker om direktefly mellom Røros og Stockholm i sesongene. Hun er også svært fornøyd med signalene om at selskapet, som skal ta over flyvningene mellom Røros og Oslo, vil sette inn ekstra fly i forbindelse med arrangementer. Tove Martens ser for seg et samarbeid med Destinasjon Funäsdalen om dette.

Som Rørosnytt skrev 10. september, signaliserte daglig leder Magnus Ivarson, account manager Jo Melkerson og ground operations manager Ola Strangeways Stockholmsplaner i møte med sentrale aktører på Røros.

For 10 år siden hadde fyselskapet Skyways Express direktefly fra Røros lufthavn til Stockholm. Dette skjedde i et prosjekt som ble kalt «Direktefly til Røros /Funäsdalen». De startet med to avganger og ankomster hver uke i perioden 28. januar til 28. mars. Målet var da å fly inn 10.000 charterpassasjerer i året.

I morgen kveld snakker Unni Fjellheim om den tradisjonelle sørsamiske «snïjpetjohpe»

I morgen kveld klokken 18.30-20.00 steller Rørosmuseet i stand et foredrag på Doktortjønna hvor Unni Fjellheim skal være med og snakke om den tradisjonelle samiske luemodellen «snïjpetjohpe».

Skinn med og uten hår var opprinnelig de hovedsakelige materialene samene brukte til å sy klær og sko. Leggskinn og skalleskinn ble også brukt på mange ulike vis. Disse tradisjonelle materialene fra rein ga også den estetiske og karakteristiske formen som er særpreget for «Snïjpetjohpe».

Unni Fjellheim er veldig dyktig og kan mye om sørsamisk håndarbeid, reindrift, språk og om forskjellige tradisjoner. Foredraget om «snïjpetjohpe» vil foregå på sørsamisk.

Jirreden iehkeden Unni Fjellheim snïjpetjohpen bïjre soptseste

Jirreden tsåahka 18.30-20.00 Doktortjønna’sne Rørosmuseet aktem buerkiestimmiem öörnie gusnie Unni Fjellheim edtja meatan soptsestidh. Dan buerkiestimmien aamhtese lea: Dejpeli snïjpetjohph jïh gumhtie snïjpetjohpe byjreskem dïjpeme.

Juktie saemieh eeremes dueljeste, gaamesistie jïh gaallojste dovne vaarjoeh gaamegh gåaroejin. Gaamesh jïh gaalloeh jïjtjh maallem tjohpide vedtin. Dan dïehre snïjpetjohpe nemhtie vååjnoe.

Unni Fjellheim lea akte væjkele nyjsenæjja mij daennie dajvesne årroeminie. Dïhte jïjnjem åarjelsaemien vætnan, båatsoen, gïelem jïh ovmessieh vuekiej bïjre daajrah.

Jirreden buerkiestimmie snïjpetjohpen bïjre edtja åarjelsaemiengïelesne årrodh.

Gjenbruk av jul

Loppemarkeder er for en eller grunn vanligvis ikke så utbredt i Norge som hos våre gode naboer i øst, Sverige. Men i Prubergeilan er det loppemarked denne uken.

Rita Heggland som har loppemarkedet i Prubergeilan håper at flere gjør som henne og gir folk muligheten til gjenbruk i stedet for å kaste fullt brukbare gjenstander.

– Når man har mye ting og tang er det bedre at noen kan bruke dem i stedet for at de blir kastet. Alle er for gjenbruk men mange sier at dette burde jeg også gjort fordi de også har mange ting som de har liggende, sier hun.

Selv om loppemarkedet i Prubergeilan har et godt utvalg i nisser og julepynt sier Heggvik at de allerede har solgt en god del av det.

Fremdeles et godt utvalg av nisser og julepynt. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi har solgt mest av julenissene og all påskepynten er borte, ellers så har det gått med litt av alt, vaser, potter, bilder og rammer, endel klær, sko og vesker sier hun.

Heggland og hennes gode hjelpere har brukt tre dager på å få satt ut alle tingene i hagen og hun kan fortelle at det er morsomt å arrangere loppemarked fordi man møter mange forskjellige mennesker som har ulik smak og interesserer seg for ulike typer gjenstander.

Mye forskjellig å se på loppemarked. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Vi åpnet på lørdag og det var besøkende fra hyttene, fra hotellene, franskmenn, sveitsere og mange flere nasjonaliteter, pluss noen fastboende også. Svenskene lurer på hvorfor det ikke er mer loppemarked i Norge, de sier at de aldri vært på loppemarked her før og er superfornøyd med å finne det på Røros, sier Heggland.

Den samiske forfatteren Inga Ravna Eira kommer til Røros bibliotek

Kommende tirsdag 17. september klokken 19.00 kommer den samiske forfatteren Inga Ravna Eira til Røros bibliotek.

Inga Ravna Eira (71) er født og oppvokst i en reindriftsfamilie i Karasjok og er utdannet som lærer. Men hun er også oversetter, joiker, kulturarbeider og hun har skrevet lyrikk, noveller og barnebøker. Hun har også fått flere priser for hennes arbeid. I år er hun også kandidat til å kunne få Nordisk råds litteraturpris 2019.

Boken som Eira er nominert for heter «Dette er ikke den jorda». Eira kan bli den første samiske forfatteren etter Nils-Aslak Valkeapää til å få Nordisk råds litteraturpris.

Hennes diktbok «Dette er ikke den jorda» skaper en dyp samisk naturforståelse og den beskriver hvilke tanker den samiske gudinnen Uksáhkká har om jorda. Boka er illustrert av Mathis Nango.

Båetije våhkoen tjaelije Inga Ravna Eira Röörosen gærjagåatan båata

Båetije våhkoen skïereden dæjstan 17.biejjien tsåahka 19.00 dïhte saemien tjaelije Inga Ravna Eira Röörosen gærjagåatan båata.

Inga Ravna Eira (71) båatsoefuelhkesne Kárášjohkesne byjjeni jïh dïhte lea lohkehtæjjine aarebi barkeme. Mohte dïhte aaj jarkoestæjja, joejkije, kultuvrebarkije jïh aaj lea lyrihke, novellah jïh maanajgærjah tjaaleme. Dïhte aaj ovmessieh heevehtimmide sov barkoen åvteste åådtjeme. Daan jaepien dïhte aaj lea kandidaate Noerthe raerien tjaelije-heevehtimmesne sjidteme.

Dïhte gærja mij nominasjovnem sjidteme lea «Ii dát leat dat eana» («ij daate leah dïhte eatneme»). Eira maahta årrodh dïhte voestes saemie Nils-Aslak Valkeapään mænngan mij maahta dam Noerthe raerien tjaelije-heevhtimmiem åadtjodh.

Sov tjïhtsegærja «Ii dát leat dat eana» aktem gïengeles saemien goerkelimmiem dorje jïh buerkeste guktie Uksáhkká eatnemen bïjre ussjede. Mathis Nango lea dunnie gærjesne guvviedamme.

Márjá-Liissá Partapuoli lij madtjeles jïh geerjene almetjetjåanghkoen åvteste

Jååkt’iehkeden tsåahka 17.30 Saemiedigkie almetjetjåanghkoem Röörosen Hotellesne öörni. Aamhtesh dunnie tjåanghkosne lin guktie Röörose reeremedajvine orreme jïh maam Röörosen tjïelte, almetjh jïh Saemiedigkie daelie edtjieh darjodh. Åvtehke byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtsisnie jïh lïhtsege Saemien parlamentarihkeles raeresne, Márjá-Liissá Partapuoli daate tjåanghkoen bïjre jeehti:

-Joekoen hijven gåeredi. Gellieh almetjh böötimh jïh mijjieh gellieh åssjalommesh åadtjoejimh mij lea buerie jïh ij daan soe buerie, jïh aaj mij edtja buerebe sjidtedh jïh man bïjre byörebe vielie barkedh.

Partapuoli aaj ussjede lij aevhkies Saemiedigkese råekedh almetjh daennie dajvesne mejtie buektiehtieh åarjelsaemiengïelem soptsestidh. Dïhte ussjede lea vihkeles Saemiedigkese juktie dellie Saemiedigkie maahta vielie politihkeles åarjelsaemien aamhetsi åvteste barkedh. Juktie lea vihkeles Saemiedigkie maahta gaajhki saemiej åvteste soptsestidh jïh barkedh. Stoerre eatnemelearoen mietie noerthelistie åarjese Saepmesne jïh dannasinie Partapuoli ussjede Saemiedigkie daarpesje vielie maahtoe guktie gïeletsiehkie lea daennie dajvesne.

-Tjåanghkosne tjïelke sjidti ihke åarjelsaemien gïeleööhpehtimmie tjuara buerebe sjidtedh. Lea aktem stoerre dåeriesmoere gaahkine reeremedajvine Saepmesne ahte lea daerpies vielie peedagogide jïh gïelevierhtide utnedh. Numhtie lea vaenie peedagogh jïh gïelevierhtieh daaroedehtemen gaavhtan. Lea jïjnjh barkoeh aajmene åvtelen båetebe gåabph sïjhtebe båetedh. Gïelereeremedajven åssjaldahkine voestes sïlle lea saemien maanajgiertide tseegkedh.

Partapuoli gegkeste tjïelte nuhtjie daejtie vierhtide mejtie daennie dajvesne gaavnoes. Dïhte jeahta lea buerie åarjelsaemien maahtoeh daennie tjïeltesne jïh dïhte vuarta Röörosen tjïelte modtele. Juktie tjïelten joekoen ulmie edtja årrodh ietniengïelelearohkidie jïh ietniengïeleutnijidie evtiedidh. Minngemosth Partapuoli sæjhta jiehtedh ahte Röörosen tjïelte byöroe jeatjah reeremedajvijste lïeredh mah dah leah dorjeme.

Godt inntrykk av Air Leap

Toppledelsen i flyselskapet Air Leap, som har vunnet anbudskonkurransen på flyvninger mellom Røros og Oslo, gjorde et godt inntrykk på Ordfører Hans Vintervold i går. Daglig leder Magnus Ivarson, account manager Jo Melkerson og ground operations manager Ola Strangeways  møtte blant andre flyplassalliansen, der Hans Vintervold er leder.

Selskapet, som hovedsakelig trafikkerer ruter i Sverige, sier seg godt fornøyd med på ha kommet inn på det norske markedet på to ruter. I tillegg til Røros – Oslo flyr Air Leap Ørlandet – Oslo. De har også et ønske om å etablere flyvninger mellom Oslo og Stockholm i sesongene.

Les også: Satser friskt på Røros, der toppledelsen presenterer seg selv for Rørosnytts lesere.

Sametingsrepresentant Márjá-Liissá Partapuoli var fornøyd med gårsdagens folkemøte

I går kveld klokken 17.30 avholdt Sametinget et folkemøte på Røros Hotell om hvordan Røros har vært som forvaltningskommune i ett år og hvordan veien videre blir for kommunen, innbyggerne og Sametinget. Leder i Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité og medlem i Samisk parlamentarisk råd, Márjá-Liissá Partapuoli har dette å si om møtet:

-Det har gått veldig bra. Det var mange som møtte og vi fikk mye bra innspill på hva som er bra og mindre bra, samt hva som burde forbedres og hva det bør fokuseres mer på.

Partapuoli tenker også at var nyttig for Sametinget å møte de sørsamiske språkbrukerne som bor i Røros-området. Hun tenker det er viktig for Sametinget slik at sørsamiske temaer skal få større politisk gjennomslag og for at Sametinget skal kunne representere hele det samiske folk. På grunn av den store geografiske avstanden i Saepmie mellom nord og sør så mener Partapuoli at Sametinget trenger mer kunnskap til hvordan språksituasjonen er i Røros-området.

-Det kom tydelig fram under møtet at den sørsamiske språkopplæringen må ha mer fokus. Det er et gjennomgående tema i alle språkforvaltningsområder i Saepmie at det mangler pedagoger og språkressurser. Denne mangelen har jo sin bakgrunn i at vi har blitt fornorsket. Det er et stykke arbeid å komme dit vi burde være, og i et språkforvaltningsområde-perspektiv så er samiske barnehager det første skrittet.

Partapuoli håper kommunen tar i bruk de ressursene som finnes her i Røros-området. Hun sier at det er en bra språklig kompetanse som ligger i de som bor her i kommunen og at hun forventer at kommunen sikter høyt, og at målet er å utvikle førstespråkselever og førstespråksbrukere. Partapuoli avslutter med at kommunen burde ta nytte av de forvaltningskommunene som har gjort dette tidligere og lære av dem.

Ukjent brannårsak

Årsaken til at det oppsto brann i et bolighus i Femundsveien i natt er ukjent. Bygningen var overtent da nødetatene kom til stedet. Dermed kan det bli svært krevende å finne ut hvor og hvordan brannen startet. Brannen ble meldt klokken fire i natt av naboer som kjente røyklukt.

Nå holder brannvesenet vakt ved huset, for å passe på at brannen ikke blusser opp igjen. En brannslange, som henter vann fra H-elva ligger over veien. Det er åpnet for kjøring forbi stedet, og folk oppfordres om å kjøre forsiktig over slangen.