Nytt liv for badeplassen

Torbjørn Maaø har tatt initiativ til oppussing av badeplassen ved Gjettjønna. Torbjørn bor nå på Hagan, men har vært hytteier på Røros lenge. Han brukte badeplassen for 20-30 år siden, og ble overrasket over hvor dårlig det stod til med badeplassen da han skulle bade der i fjor sommer. Da kom ideen om å få til igjen badeplassen, som også er en fin møteplass.

https://vimeo.com/356742470

I sommer startet han prosjektet med å få til nytt liv for badeplassen ved Gjettjønna. Han innkalte alle på Hagaen til møte.

– Jeg laget et skriv og gikk rundt til 200 – 250 postkasser å la igjen det, sier Torbjørn. I skivet fortalte han om prosjektet, og innkalte til et møte om badeplassen. 10 – 15 personer møtte opp på møtet ved Gjettjønna. Det ble valgt et nytt styre for Hagan Vel. Onsdag denne uken var den første dugnaden med rydding av kratt og skog ved Gjettjønna, på badeplassen. Denne uken ble også sivet som hadde vokst opp i tjønna tatt bort med ei maskin, sier han.

For at det igjen skal bli badeplass ved Gjettjønna måtte sivet bort. Det har vokst igjen litt så noe kratt må bort. I tillegg skal det mest sannsynlig ordnes med benker. Det er noen benker der, men de er gamle og halvråtne så det er ikke så trivelig. Huset med utedo skal males opp.

– Det blir mulighet til å være der en sen høstkveld også. Det er veldig fint nede ved Gjettjønna. Vi skal lage bålplass også. En trivelig samlingsplass, egentlig, sier Torbjørn.

Til neste sommer håper Torbjørn at det er fin sandstrand og flott gressplen å sole seg på. Arbeidet med å få til igjen badeplassen blir gjort på dugnad. Torbjørn er litt spent på hvor mye tid folk har i dag til å holde på med dugnad. Til å fjerne sivet var det innleid proff hjelp, det er det også for å legge på duk og til å kjøre på sand.

Fra tidligere finnes det noen midler fra Hagan Vel. I tillegg håper det nye styret å restarte med medlemskap for folk som bor på Hagan.

– Vi har selvsagt hatt kontakt med Røros kommune, for det er vel kommunen sin eiendom selve badestranden. Det har vært et samarbeid mellom Hagan Vel og Røros kommune. Vi holder på å restarte det igjen nå da, og er i dialog med dem om bidrag fra deres side, sier Torbjørn. Allerede nå ordner kommunen med toalettene og tømmer søppel på sine runder.

Torbjørn har fått veldig mange tilbakemeldinger om ideen sin.

– Veldig mye positivt, både fra yngre og eldre, både nye og gamle beboere på Hagan. Gamle beboere er veldig glad for at det her blir tatt tak i igjen. De som har flyttet inn synes at dette er et flott tiltak, så får vi se om de ønsker å bidra på dugnader og sånn. Jeg håper på det, sier Torbjørn, som har noen tanker om St.Hans-feiringen neste år.

– Jeg vet at fra gammelt av så var det mye folk nede der på St.Hans-aften. De samlet sammen til bål og folk bidro til det. Så det var et bra St.Hansbål nede ved Gjettjønna. Neste år håper vi at det er fint og flott der og at vi vil være mange store og små på St.Hans-feiring ved Gjettjønna, sier Maaø.

Foto: Tove Østby

Fikk interessen for politikk fra oldefar

Tonje S. Sandnes (19) er i disse dager fullt opptatt med årets valg. Hun jobber som fylkessekretær for AUF Trøndelag, og har sammen med nestlederen i AUF i Trøndelag ansvar for skolevalgkampen. Tonje bodde på Røros til hun var 7 år gammel, da flyttet hun og familien til Verdal.

– Jeg flyttet fra Røros når jeg var 7 år og har savnet Røros helt siden, sier Tonje S. Sandnes. I dag bor hun i Trondheim.

Tonje har ganske lenge vært opptatt av politikk.

– Vi snakker veldig mye og ofte hjemme om politikk. Jeg har snakket mye med oldefaren min opp gjennom tiden om alt fra problemer i hverdagen og til store verdensproblemer. Så det er der ifra jeg har fått med engasjement og interessen for politikk, sier Tonje. I september 2015 meldte hun seg inn i AUF.

For et år siden ble Tonje fylkessekretær for AUF Trøndelag.

– Det er en morsom og variert arbeidshverdag, som innebærer alt fra administrative oppgaver som økonomi, referater og planlegging av kampanjer. Til å reise rundt i hele det langstrakte flotte fylket vårt, og besøke alle lokallagene våre, sier hun.

Tonje har sittet i fylkesstyre i AUF i nord- og Trøndelag siden september 2016. Hun har hatt verv som internasjonal ansvarlig, skole og arbeid ansvarlig og økonomi og organisjonsansvarlig.

I tillegg til ansvaret for skolevalgkampen gjør Tonje også mye annet administrativt som må gjøres i valgkampen, som å hjelpe til med å ordne kaffeaksjoner, husbesøk og andre aktiviteter de har nå i valgkampen.

Selv om Tonje ikke har bodd på Røros på mange år så er hun fortsatt glad i stedet der hun bodde sine første barneår.

– Jeg er på Røros så ofte jeg får det til. Ingenting er som å komme hjem til Røros, den roen som er der finnes ingen annen plass. Jeg trives best på hytten vi har i Vika med utsikt over Aursunden, og hjemme i barndomshjemmet mitt som bestefar bor i, sier Tonje.

Stort engasjement for lokalkirken i kirkevalget

16 prosent stemte ved forrige kirkevalg, og viktigste grunn til å stemme var kirkens rolle i lokalsamfunnet. Mandag 9. september kan 3,1 millioner velgere bestemme hvem som skal styre kirken de neste fire årene. – Flott å se at lokalkirken engasjerer, sier Knut Kittelsaa, valgrådgiver i Nidaros bispedømme.

Av SIV THOMPSON

Etter forrige kirkevalg i 2015, la KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) frem sin undersøkelse, på oppdrag fra Kirkerådet. 70 prosent av stemmeberettigede stemte ved forrige kommunevalg, mens 16 prosent stemte ved kirkevalget. Dette var en økning på nær 23 prosent i oppslutning, sammenliknet med kirkevalgdeltakelsen i 2011.

De som stemte ble spurt om hvorfor de gikk til valgurnene. Her oppga flest både kirkens plass i lokalsamfunnet, kirkens betydning for norsk kultur, at kirkevalget var samtidig som kommunevalget og likekjønnet vigsel som viktige grunner.

-Det er interessant å se at kirkens plass i lokalsamfunnet var den viktigste grunnen til å bruke stemmeretten for veldig mange. Det viser at kirken har en viktig plass i folks liv, og er et viktig samlingspunkt i mange lokalsamfunn, sier Knut Kittelsaa.

Arbeiderparti-velgere stemte mest

Undersøkelsen avslørte forskjeller knyttet til oppmøte ved kirkevalget og politisk preferanse. 28 prosent av de som deltok i kirkevalget 2015 stemte på Arbeiderpartiet ved kommunevalget samme år. På andre- og tredjeplass finner man velgerne til Høyre og Kristelig Folkeparti, som utgjør henholdsvis 17,3 og 16,9 prosent av de som brukte stemmeretten for fire år siden. Samtidig var bare 3,5 prosent av de som stemte FrP-velgere, og 2,4 prosent stemte Rødt. 

Flest gifte, høyt utdannede kvinner

KIFOs undersøkelse viser også store variasjoner knyttet til geografi og utdannelsesnivå. Størst var deltakelsen i Hamar bispedømme der drøyt 20 prosent av de stemmeberettigede møtte opp, og ga sin stemme. På de neste plassene finner vi bispedømmene i Møre og Nord-Hålogaland. Lavest oppmøte var det i Oslo, Borg og Stavanger bispedømme hvor rundt 15 prosent av de stemmeberettigede deltok i kirkevalget.

Omtrent halvparten av de som stemte ved kirkevalget for fire år siden var gifte eller samboende, og de fleste hadde høyere utdanning. Den gruppen som hadde høyest deltakelse var gifte kvinner med høyere utdannelse.

Høy kjennskap til valget

KIFOs funn viser at kjennskapen til kirkevalget var høy for fire år siden. 90 prosent av de spurte visste at det skulle være et kirkevalg. Likevel oppga bare rundt 30 prosent at de opplevde valget som relevant. Av disse var det kun halvparten som faktisk stemte.

Tid for kirkevalget 2019

Valgdagen for kirkevalget er 9. september, mange har også valg søndag 8. Medlemmer av Den norske kirke som er født 2004 eller før kan gi sin stemme i to valg. Det ene er valg til landets 1200 menighetsråd, mens det andre er valg til bispedømmeråd. De elleve bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke. 

-Kirken vår er demokratisk, og alle medlemmene kan være med på å forme kirken. Det er viktig at medlemmer, både de som går jevnlig i kirken og de som ikke gjør det, er med på å forme den, sier Knut Kittelsaa, seniorrådgiver for kirkevalget.