Dag: 20. august 2019

Aavoebiejjie pijtesaemien gïelesiebriedahkese

av


Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen sæjhta abpe pijtesaemien gïelesiebriedahkem dovne Sveerjesne jïh Nöörjesne læhkoehtidh gosse havketjh normeradamme tjaelemegïelem åådtjeme. Saemien gïelegellievoete veaksahkåbpoe sjædta jïh daate akte jaksoesmierie abpe saemien siebriedahkese.

–Daate akte aavoebiejjie. Saemien gïelh leah væhtine mijjen ektievoetese, mijjen aarpan jïh mijjen ektiedæmman mijjen maadtojde. Gïeli tjïrrh aktem identiteetem jïh ektiedimmiem åådtje, saaht maam saemien gïelide maam haalvoe jallh man vaenie jallh jïjnje gïelide haalvoe, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta.

Saemiedigkieraerie lea stïeresne bæjhkoehtimmesne pijtesaemien tjaelemegïeleste Silvermuseumisnie Aarjepluevesne, Sveerje, gusnie mïerhkesjimmie aalka ts. 15.00. Saemiedigkieh Sveerjesne jïh Nöörjesne leah vuajneme daerpies pijtesaemien tjaelemegïelem normeradidh. Saemien parlamentarihkeles raerie (SPR) normeradimmielaavenjassem Saemien Gïelegaaltijasse vedti, noerhtelaanti ektie faage- jïh vierhtiejarnge saemien gïelide.

–Nöörjen Saemiedigkien bieleste sïjhtem lïhtsegidie gijhtedh Saemien Gïelegaaltijen pijtesaemien moenehtsisnie, jïh abpe pijtesaemien gïelesiebriedahkem læhkohtem. Mov håhkoe lea gaajhkesh mah bidumsámegiella nuhtjieh dam orre ortografijem åtnose vaeltieh, Mikkelsen jeahta.

Goerehtalleme saemien gielijste

Saemiedigkien akte sjïere dïedte saemien gïelh eevtjedh jïh ulmine åtna saemien gïelh edtjieh govledh, åtnasovvedh jïh vååjnedh siebriedahkesne. Saemiedigkien stoerretjåanghkoe nænnoesti goeven 2018 Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten – Saemiedigkien strategijh saemien gïelide, mij lea illedahke dehtie guhkiebasse barkoste NBS 2016:18 Vaajmoegïele.

Gïelelutnjemen tjïrrh Saemiedigkie lea dïedtem vaalteme daan beajjetje tsiehkiem goerehtalledh upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïelide, jïh vuartasjidh mah vierhtieh mah maehtieh viehkiehtidh åtnoem daejstie gïelijste lissiehtidh.

–Akte goerehtalleme sæjhta mijjese buerebe våaromem vedtedh gïeleråajvarimmiejgujmie nïerhkedh dejnie sjyöhtehke byjresinie, jïh mij sæjhta bijjieguvviem vedtedh dan barkoen bijjelen mij lea dorjesovveme jïh ovmessie geajnoej bïjre dennie guhkiebasse barkosne  jieliehtimmesne
Upmeje-, pijte- jïh skoltesaemien gïelijste. Daan biejjien daejrebe pijtesaemien gïele lea (re)vitaliseradimmieprosessesne nöörjen bielesne, Mikkelsen jeahta.

Saemiedigkieraerie daam barkoem åvtese geasa goh akte hijven vuesiehtimmie mannasinie vihkeles jïh daerpies gïelenormeradimmien bïjre laavenjostedh laanteraastaj rastah.

–Juktie maehtedh saemien gïelh vaarjelidh jïh evtiedidh tjuara ihkuve råajvarimmieh utnedh. Akte vuesiehtimmie dagkeres råajvaræmman lea ihkuve normeradimmieårgaanem tseegkedh. Saemiedigkiej ulmie lea Saemien Gïelegaaltijem tseegkedh goh ektie ihkuve normeradimmieårgaane jaepien 2020, Mikkelsen minngemosth jeahta.

En gledelig dag for det pitesamiske språksamfunnet

av


Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen ønsker å gratulere hele det pitesamiske språksamfunnet både i Sverige og i Norge med å endelig ha fått et offentlig normert skriftspråk. Det samiske språkmangfoldet blir styrket og det er en milepæl for hele det samiske samfunnet.

– Dagen i dag er en gledens dag. Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre. Gjennom språk vokser det frem en identitet og tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språkene, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.  

Sametingsråden er i dag tilstede under lanseringen av det pitesamiske skriftspråket på Silvermuseet i Arjeplog, Sverige, der markeringen starter kl. 15.00. Sametingene i Sverige og Norge har sett behov for normering av det pitesamiske skriftspråket. Samisk parlamentarisk råd (SPR) ga normeringsoppgaven til Sámi Giellagáldu, det felles nordiske fag- og ressurssenteret for samiske språk.

– På vegne av Sametinget i Norge ønsker jeg å takke medlemmene i Sámi Giellagáldus pitesamiske utvalg, og jeg ønsker hele det pitesamiske språksamfunnet til lykke. Jeg håper alle som anvender bidumsámegiella tar i bruk den nye ortografien, sier Mikkelsen.

Kartlegging av samiske språk

Sametinget har et særskilt ansvar til å fremme de samisk språkene og har som mål at samiske språk skal høres, brukes og synes i samfunnet. Sametingets plenum vedtok i desember 2018 Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten – Sametingets strategier for samiske språk, som er et resultat av oppfølging av NOU 2016:18 Vájmogiella.

Gjennom Giellalåpptim har Sametinget forpliktet seg til å kartlegge dagens situasjon for ume-, pite- og skoltesamiske språk, og til å se på hvilke ressurser som kan bidra til å øke bruken av disse språkene. 

– En kartlegging vil gi oss bedre grunnlag for å sette i gang språktiltak i de aktuelle miljøene, og som vil gi en oversikt over arbeidet som er gjort og mulige veier videre i arbeidet med å vitalisere ume-, pite- og skoltesamiske språk. I dag vet vi at pitesamisk språk er i en (re)vitaliseringsprosess på norsk side, sier Mikkelsen.

Sametingsråden trekker frem dette arbeidet som en godt eksempel som viser hvorfor det er viktig og nødvendig å samarbeide om språknormering på tvers av landegrensene. 

– For å kunne bevare og utvikle de samiske språkene må man ha faste tiltak. Et eksempel på et slikt tiltak er etablering av et fast normeringsorgan. Sametingenes mål er å etablere Sámi Giellagáldu som felles fast normeringsorgan i løpet av 2020, avslutter Mikkelsen.

Ber om kløkt og samarbeidsvilje

av

Alle ordførerne i Regionrådet for Fjellregionen har kommet med en felles uttalelse om at Røros kanskje melder seg ut. I uttalelsen legges det vekt på behovet for samarbeid, men det stilles ikke krav til at Røros fortsetter i rådet. Ordførerne vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men hinter ganske tydelig om dette. Ordførerne ber om at det vises politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Brevet er også signert av Rørosordfører Hans Vintervold.

Saken om mulig utmelding av Regionrådet for Fjellregionen skal opp i Formannskapet på Røros på torsdag. Rådmannen har innstilt på utmelding. Det er sju kommuner som er med i regionrådet for Fjellregionen, og det er Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Holtålen, Os og Røros.

Her er hele uttalelsen fra ordførerne:

MULIG UTMELDING AV RØROS KOMMUNE FRA REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN

Vi registrerer at Røros kommune skal ha medlemskapet i Regionrådet for Fjellregionen opp til behandling. Vi vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men vi ønsker å påpeke viktigheten av at man diskuterer hvordan man kan skape gode samhandlingsarenaer og politisk verksted innenfor de kommunene som naturlig har tilhørt Fjellregionen.

Dagens organisering trenger ikke å være svaret slik de nye regionene nå er innrettet. For å bidra til en best mulig utvikling av regionsentrene og kommunene rundt, så må man ikke gi slipp på alt det gode og positive man i fellesskap har skapt og arbeidet sammen om. Det har blitt til gjennom politisk verksted og samhandling, og det er viktig at de nye kommunestyrene diskuterer løsninger for hvordan slike arenaer kan rigges. Vi har mange interesseområder som det er viktig å ivareta på tvers av fylkesgrensen, og som avhenger av at det er et politisk klima for diskusjon. 

Hva samarbeider vi om
Regionrådet for Fjellregionen har opp gjennom årene samarbeidet innen mange interessepolitiske områder,  noe som har ført til at Fjellregionen har flere samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Vi kan imidlertid ikke ta disse samarbeidene for gitt, og tro at dette automatisk går videre av seg sjøl. 

Skolesamarbeidet på «videregående» er et eksempel på et langsiktig samarbeid på tvers av fylkesgrensen. De videregående skolene på Røros, Tynset og Alvdal har til sammen en god bredde i sine tilbud, noe som gir våre ungdommer et best og bredest mulig tilbud i regionen. Det skaper tilhørighet til regionen for ungdommene. Skolene er i mer eller mindre grad avhengig av elever på den andre siden av fylkesgrensa for å kunne opprettholde sine tilbud. Satsingen på entreprenørskap og SUM-messa er en enestående satsing på landsbasis hvor begge fylkeskommuner har stilt opp etter stort påtrykk gjennom mange år. Vi må ikke ta slike tilbud for gitt.

Regionrådet for Fjellregionen opprettet i sin tid Jernbaneforum Røros- og Solørbanen som har vært et viktig verktøy for å få frem utredninger om bl.a elektrifisering av banen, og for å opprettholde det tilbudet som er på jernbanestrekningen i dag. Noen vil kanskje spørre om hva man har lykkes med i jernbaneforum, men hva om det ikke hadde eksistert? Togtilbudet er ingen selvfølge, men hvilke organ skal vi bruke for å få størst mulig gjennomslag om vi ikke skal bruke Jernbaneforum Røros- og Solørbanen?
Flytilbud og veiutvikling er også områder der vi må kjempe kampene sammen om vi skal nå frem.

Rørosmat sin satsing har vært et eventyr som regionrådet ikke skal ta æren for, men faktisk de aktørene som står bak og som hele tiden har hatt tro på sin visjon. Men bakenfor ligger det sterke miljøer og sterke engasjement som har bidratt til at rammevilkårene for hele verdikjeden blir ivaretatt. Rammebetingelsene for landbruket har et sterkt engasjement i Nord-Østerdalen, mens rammebetingelsene for lokalmatforedling og industriutvikling har engasjert sterkt på Røros.

Vi er avhengige av hverandres engasjement for å opprettholde lokalmathovedstaden Røros, og for å sikre råvareutviklingen til alle de gode aktørene i hele regionen.
Vi har samarbeid innen Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage, og vi ser ingen grunn til at man nå skal sette disse samarbeidene opp mot hverandre, for dette er naturlige partnere i den videre utviklingen av regionen. Mange midler har også blitt kanalisert til ulike samarbeid for å videreutvikle tiltak de ikke har hatt midler til på andre måter.

Hva nå?
Regionreformen er vedtatt, og nye løsninger for regionråd og samarbeidskonstellasjoner rigges. Mye av dette er ikke ferdig tenkt eller utarbeidet, og mange tråder er løse. Det er viktig at våre nye kommunestyrer diskuterer hvordan Fjellregionen som en felles bo- og arbeidsregion kan videreutvikles og hvordan vår «fastlandsøy» kan utvikles innen de nye regionene vi tilhører. Vi erkjenner at vi er avhengig av hverandre, at vi er avhengig av å sikre oss gode posisjoner innenfor de nye regionene vi tilhører og at det må tenkes nytt. Da trengs det politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Ordførerne i regionrådet for Fjellregionen

Et år og fire måneder for smugling

av

Den polske statsborgeren som passerte Vauldalen tollsted mandag 6. mai 2019 ca. kl. 05.20 med 15 444 liter øl i en lastebil, er dømt til fengsel i ett år og fire.måneder. Tolletaten kom til at dette utgjør en samlet avgiftsunndragelse på 925 657 kroner. Den ulovlige innførselen ble utført i samarbeid med blant andre to andre polske statsborgere. Da dette skjedde var dette det største alkoholbeslaget så langt i 2019.

Mannen er også dømt for rettsstridig å ha brukt et ettergjort eller forfalsket dokument og latt det fremstå som ekte eller uforfalsket, fordi han førte en polsk lastebil påsatt falske norske kjennemerker.

Mannen er også dømt til å tåle tap av førerretten i Norge for alltid. I tillegg er lastebilen som ble brukt til smuglingen, de alkoholholdige varene, en Apple iPhone, og en Nokia mobiltelefon med Smart GPS inndratt.

Regionrådet har kostet Røros mye

av

Leserinnlegg fra Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken:

Røros Venstre har som eneste parti på Røros i siste kommunestyreperiode arbeidet for at Røros skal melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen. Argumentert for i flere avisinnlegg i perioden. Noe vi også gikk til valg på i 2015. Vi har også fremmet forslag i kommunestyre om utmelding. Det ble nedstemt da. Røros har tapt svært mye på dette «samarbeidet»:

  • Videregående skole/ høyere utdanning: Røros tapte viktige linjer til Tynset, og all høyere utdanning gikk til Tynset
  • Det såkalte Fjellhelse
    • Tynset ble lokalsykehus for rørosingene, mens vår sykehuspost for  eldre og nyopererte (IMA) skulle også Hedmarkskommunene benytte, noe som skjedde i svært liten grad.
    • I tillegg skrev sykehusansatte på Røros to sterke innlegg i lokalpressen som pekte på at at det såkalte Fjellhelse hadde en skjult agenda, som var å styrke Tynset sykehus på bekostning av Røros sykehus
  • Vi hadde næringsjef i Røros kommune i en periode med utgangspunkt i Regionrådets regi
    • Så langt vi kan se var det lite vellykket
  • Skattekontoret til Tynset – bort fra Røros

Noen kan argumentere med at Regionrådet i Fjellregionen også har henter inn midler fra offentlige kilder til utviklingsprosjekter utover de vi peker på som vi mener har vært svært negative for oss. Midler til utvikling og vekst kan vi utmerket godt hente inn selv via våre egne kanaler. Trøndelag er nå ett fylke. Og i det nye Trøndelag er det startet er Regionråd Trøndelag Sør, som Røros nå er medlem i. Mulighetene våre for å skape en bedre fremtid og sunn, bærekraftig vekst er å knytte enda tettere bånd til kompetanse (NTNU/Sintef) og trøndersk kapital.

Hva har så Regionrådet for Fjellregionen kostet oss: I tidsbruk, uenighet, reiser, frustrasjon og tapte muligheter? Og, ikke minst: Hva har det kostet i kroner og øre? Totalregnestykket tror vi vil ligge mellom ti og tretti millioner over en femårsperiode. Penger vi mener er bortkastet, og som burde vært brukt til noe annet.

Røros Venstre, Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken