Dag: 18. april 2019

Påskleker med solskinn i

av

Spellmann Iver Christensen Kuraas (1789 – 1860) var en mye brukt spellmann på 1800-tallet. I tillegg til å være spellmann laget han leker, bl.a. to påskleker. Iver var født på Rugldalen, og var døpt Iver Christensen Sandkjernan. 

Iver var sterkt knyttet til Muggruva som lå i fjellet ovenfor Rugldalen. På den tiden var Muggruva til Røros Kobberverk en av de største arbeidsplassene i Rørosdistriktet. Far til Iver, Kristen Iversen Sandkjernan, var arbeidsleder på Muggruva. 

Ekteskap

I 1813 giftet Iver seg med Marit Pedersdatter Kuraas. Ekteparet tok over gården som Marit kom fra og flyttet dit. De tok over gården etter Marit sin barnløse onkel. Iver og Marit fikk tre barn. Marit døde i 1837. 

Påsklek

I påskhelgen brukte Iver og to spellmannskammerater å treffes. Det var Jørgen Pedersen Reitan (1784 – 1863) født Rugelsjøen, og Ellev E. Vintervold. Iver og Jørgen var med i Bergkorpset på Røros. Der Iver spilte fele og Jørgen spilte klarinett. «lek» i spell- og danskonteksten lokalt er en pols. 

– Det skulle være mye solskinn påsklekene. Iver sa selv at han var notekyndig, men han måtte til en av de to andre for å lese korrektur på lekene han hadde skrevet, forteller spellmann Mads Kuraas. 

I tilknytning til at han laget leker skal han en gang ha sagt: ”Je gjol leka, men je mått åt Vintervolla før å få dem rensa”. Han mente at lekene ikke var godkjente før ”gammelstigeren” og ”Holmen” hadde fått sine ord med i laget. 

Påsklekene blir fortsatt spilt i Rørosområdet. 

Spellmann Mads Kuraas. Foto: Tove Østby

– Den ene påskleken er gammeldags, den andre er mer moderne. Kanskje inspirert av det som var i Bergkorpset, mens den andre var inspirert av det som var på Glåmos på den tiden, sier Mads. Han legger til at Iver lærte bort leker. Sulhusgubben har nok lært en del av han som igjen ført til tradisjonen som vi har i dag. 

Iver sin sønnesønn var den kjente foregangsmann Iver O. Kuraas (1839 – 1920), som også var spellmann. 

Kilder: Intervju med Mads Kuraas. Boken ”Pols i Rørostraktom” av Sven Nyhus. Og boka ”Den store leken” av Einar Gjærevold, John Ole Morken og Anders J. Reitan. 



Etterforsker slagsmål

av

Ved totiden i natt rykket politi og helse ut til melding om slagsmål i Røros. Det ble meldt om at en av de involverte skulle være blodig i ansiktet. I følge varsel var tre personer er innblandet i slagsmålet.

Politiet har vært i kontakt med partene. Fornærmede har fått kraftig juling og ble kjørt til legevakta. Gjerningsmennene er kjent for politiet og saken vil bli anmeldt og etterforsket.

Kjærlighetens smerte i Bergstadens Ziir

av

I mange år har det vært tradisjon å lese tekster av eller om Falkberget på Skjærtorsdag i Røros kirke. De første årene ble det arrangert lesevaker med lesning av hele «Den fjerde nattevakt». Senere ble det utviklet nye opplegg med utdrag av forskjellige Falkbergettekster. Det har vært utdrag fra Nattens brød, Christianus sextus og Den fjerde nattevakt, og et par ganger har det vært Naglerne eller jernet fra Norden som tekst. Ulike lesere og musikere har bidratt opp igjennom årene.

Årets leseprogram heter «Kjærlighetens smerte – Den fjerde nattevakt i kortform». Det er Eiliv Grue som har forestått tekstutvalget. Han har laget et opplegg med sentrale tekster fra Den fjerde nattevakt. Leseprogrammet vil vare rundt to timer. Gisle Ødegård er tekstleser. Både Eiliv og Gisle har bidratt til disse leseprogrammene mange ganger tidligere også.

Det er Røros kirkeforum, som er arrangør av leseprogrammet, en lokal avdeling av Norske kirkeakademier som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst, kultur, kirke og teologi.

– Vi er stolte av årets program, og håper mange finner veien til kirka, sier sogneprest Harald Hauge.

Foto: Tove Østby

Brødrene Bergers

av

Disse guttene er på vakt hele tiden. Trond Bonde og Kent Robert Berger har døgnvakt 24 timer i døgnet sju dager uka. Påska er ikke noe unntak. Brødrene som ikke er brødre, er alltid parat til å hjelpe de som kommer i biltrøbbel.

– Folk ringer hele døgnet, og vi svarer alltid. Jeg våkner alltid når det ringer uansett når det er på natta. Det står på nok volum til det. Det hender nok noen får et litt pussig svar først, men det tar ikke lang tid før jeg er helt våken og helt med. Det er tyngst å komme i gang nåe en nettopp har sovnet, sier Trond Bonde.

– Det hender vi skvetter til når det ringer. Noen ganger er det også i overkant spennende når vi er på vei ut. Som regel er det mange andre som har kommet før oss til alvorlige ulykker. Det går mange tanker gjennom hodet når vi er på vei ut til alvorlige ulykker. En blir sittende å spekulere på hvordan det er med biler og folk, når vi er på vei ut. Men vi vet jo aldri helt hva som møter oss, sier Kent Robert Berger.

Foto: Tore Østby

De to bergerne er fulle av lovord om nødetatene, og samarbeidet med dem.

– Det er meget godt. Det har aldri vært noen problemer i forhold til det. Som regel kommer vi sist, for å rydde opp. De andre har tatt seg av de mest krevende oppgavene før vi kommer, sier Trond Bonde.

Det er ikke alle henvendelser som skyldes alvorlig ulykker. Det kan være alt fra strømløst og dører som ikke går opp til rampete hunder.

– Det hender ganske ofte at hunder, som er alene igjen inne i bilen, kommer borti slik at bilen blir låst. Det har hendt at hundene er med på leken også mens vi forsker å dirke opp bilen. det forsøker å bite strengen som vi lurer inn, og drar i den. Da er det ikke alltid så lett å låse opp, sier Trond Bonde. Det ordner seg som regel greit til slutt.

Bergerne treffes på 951 46246. De kjører for Viking, NAF og Falk. De jobber for alle forsikringsselskaper.

– Det er bare å ringe. Vi kommer uansett! sier Trond Bonde.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.