Påske på Fjellkirka

Fjellkirka på Enarsvola ble vigslet av biskop Finn Wagle 22. august 2005. Kirka ble tatt over i 2004 fra Forsvaret. Bygget skulle opprinnelig rives, men kloke hoder tenkte at bygget kunne brukes til noe annet. En av dem som så for seg at dette kunne brukes til fjellkirke var Kjell Prytz.

Det ble satt ned en komite, så ble det kontaktet inn i ulike departement for å få Forsvaret til å gjøre om vedtaket om riving. Det ble opprettet en stiftelse som fikk kjøpe bygget for kr 25 000 ,-.

Vedtekter

Vedtektene sier at Fjellkirka skal være turmål, det skal legges kirkelige handlinger dit, og utleie. Fjellkirka skal være et turmål for folk flest og som tilbyr utleie ved behov. –

Leder i Stiftelsen Fjellkirka, Gunnar Hegre. Foto: Tove Østby

-Fjellkirka er et veldig populært turmål, både sommer og vinter, sier Gunnar Hegre som er leder i Stiftelsen Fjellkirka på Røros.


I påsken er det mange turister som besøker Fjellkirka. I løpet av året er det ca. tre faste Gudstjenester på Fjellkirka. I tillegg er det sportsandakt hver søndag når det er åpent. Fjellkirka skal være et lavterskeltilbud.

Overnatting

Fjellkirka har 25 – 30 sengeplasser fordelt på 6 soverom. Det er et eget rom som er vigslet til kirkelig formål. I tillegg er det kjøkken og kafeteria. I påsken er Fjellkirka åpen hver dag fra i dag, Palmesøndag til og med 1. Påskedag.

-Kaffesalg er tradisjon. I tillegg har vi gode Toro-vafler, lemser og sjokolade. Det blir samling i kirkerommet hver dag, sier Gunnar.

Frivillige

Stiftelsen Fjellkirka på Røros har hatt åpent hver påske siden de tok over. Driften er kun basert på frivillig basis. Gunnar setter stor pris på velvilligheten fra folk som stiller opp, og er avhengig av det. I påsken er det travelt, så det må det være flere personer på vakt.

Fjellkirka er stengt 2. Påskedag og frem til sommersesongen starter. Det er stengt i en periode når det ikke er ski og skooterføre. Ny sesong starter rundt St.Hans, og varer omlag ut september, men det er litt væravhengig.

-Dersom det er flere som kan bidra er det bare å ta kontakt. Det setter vi pris på, sier Gunnar.

Husfolk

Husfolk på Fjellkirka i påsken er Randi Gran Tørring og Kjell Andreas Tørring. De kommer til å ha samme tilbud som tidligere påsker.

– Vi vil legge til rette for dagens frivillige vertskap – og ta oppryddinga i etterkant. Det gjør at vi kan ha en litt fleksibel åpningstid. Nytt av året er jo utedoen! Flott for turfolk hele året! Åpen 24/7, sier Randi Gran Tørring.

Vedlikehold

Gjennom årene har Stiftelsen Fjellkirka fått bidrag fra ulike lag og organisasjoner i form av pengegaver.

-Det er et kjekt med bidrag. Det koster å vedlikeholde bygget og utskifting av inventar, sier Gunnar.

Alle vinduer er skiftet. Nye møbler er på plass, og det er bygd veranda. Utedo ble innviet i fjor høst.

Foto: Randi Gran Tørring

Eiendomsskatt: Det finnes en enkel løsning

Kronikk/leder av Tore Østby

Kommunene har to valgmuligheter når det gjelder verdifastsettelse for eiendomsskatt. Røros har valgt å kjøre egne takseringsrunder. Det er også mulig å bruke en takst som Skatteetaten har gjort i forbindelse med skattemeldingen. Da ville takseringen vært en sak mellom Skatteetaten og skatteyteren, og kommunen kunne konsentrert seg om promillesatsen. I dette ligger det også en mulig redningsplanke.

Kommunestyret kan velge å bruke verditakstene som fremkommer i skattemeldinga, og eventuelt justere promillesatsen. Løsningen på krisen kommunen er inne i nå, ligger snublende nær om man snubler i rett retning.

Årsaken til at mange kommuner velger å kjøre egen takseringsrunde, er at det statistisk sett gir høyere takster. Dersom kommunen benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger (boligverdi) ved utskriving av eiendomsskatt, vil eiendomsskatt som utskrives i 2019 bygge på boligverdier fra inntektsåret 2017. i perioder med sterk verdiøkning blir takstnivået hengende bak. Ved egen taksering hvert tiende år, blir imidlertid verdijusteringen hengende lengre bak, og det kommer et stort hopp i skattenivået når retaksering skjer.

En del av bildet er også at selve takseringen er en kostbar prosess, og kostnadene øker når mange klager. Takseringen stiller store krav til kompetanse. Hvis kommunen ikke benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger ved utskriving av eiendomsskatt, må endring av grunnlaget for eiendomsskatt skje gjennom klage til kommunen.

Å bruke verdiene som ligger i skattemeldingene reduserer også risikoen knyttet til eiendomsskatt betydelig. Det blir da umulig å rode seg opp i mislykkede prosesser, som kan føre til ulovlige vedtak og tap av retten til å kreve inn eiendomsskatt et år. Det vil også ta bort den krisen som vil komme den dagen Stortinget bestemmer at verdien i skattemeldingen skal legges til grunn. Etter alle solemerker kommer det til å skje i løpet av få år.

Et vedtak nå, om å bruke verditaksten satt i skattemeldinga, kan være en redningsplanke ut av den situasjonen kommunen har kommet opp i nå. Inntektene til kommunen kan da samtidig reguleres opp, ved å endre promillen til høyeste lovlige sats.

Skatteetaten har forøvrig en forenklet klageprosess på eiendomstakster. Dersom kommunen bruker Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten, og du mener grunnaget er feil, kan du selv endre dette ved å endre i skattemeldingen. Du kan sende endringsmelding. Det er ikke lenger nødvendig å klage til Skatteetaten.