Femundløpet er 30-års jubilant, og det er også løpets nye samarbeidspartner CFMOTO. Avtalen er tre-årig og har en årlig verdi på seks-sifferet beløp for Femundløpet, står det i en pressemelding.
CFMOTO er verdens raskest voksende ATV-merke og har siden 2013 vært ledende i Sverige. Selskapet her et bredt utvalg på 400-1000cc, og i2018 var CFMOTO det tredje mest solgte ATV/UTV merke i Norge. CFMOTO har vært markedsleder i 6 år i Sverige. Det er 2000 ansatte på fabrikken i Kina.
-Vi har vekstambisjoner. Når vi ble presentert for Femundløpet ble det fort avklart at vi ønsket å satse inn mot et for oss et litt ukjent men spennende og voksende marked. Tynset Bil & MC er vår lokale forhandler som 1.januar 2019 startet opp med CFMOTO i tillegg til Polaris. Vi stiller med syv ATV-er som skal sikre hundespannene fram til start, sier Max Remi Skøyum, Salgssjef i Norge. I tillegg stiller vi og Tynset Bil & MC AS med to ATV-er som sammenlagtpremie for løpene 2018 og 2019 i klassene F450 og F650. Jeg gleder meg som en unge til å være tilstede og oppleve hele Femundløpet, sier Max Remi Skøyen.
-For Femundløpet betyr det mye å få med en partner som ser verdien av et langsiktig samarbeid. ATV/UTV blir mye brukt under barmarkstrening med hundene. Kvalitet på karosseri, motor og bremser er viktig. At prisen er ca.1/3 billigere enn andre sammenlignbare merker har også betydning, sier daglig leder i Femundløpet Jon Anders Kokkvoll.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke Polaris for samarbeidet de siste årene, sier Kokkvoll.
Helga 26.-27. januar blir «Hagefugltellingen 2019» gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. Alle kan delta på tellingen og det gir en fin anledning for en aktivitet for store og små i en ellers mørk og rolig årstid, skriver Norsk Ornitologisk Forening i en pressemelding.
Stor deltakelse og mye data Det er 12. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse. Foreningen forventer rapporter fra ca. 9 000 foringsplasser som vil involvere rundt 18 000 personer i alle aldre. NOF satser på å registrere flere fugler enn i fjor, da resultatet ble nesten 485 000 fugler.
Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor og NOF har holdt på så mange år at de kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.
Hvor er det blitt av småfuglene? Spørsmålet dukker opp hver høst og vinter fra ivrige fuglefolk rundt om i landet, men i år har det vært sjeldent mange slike forespørsler. Dette kan være vanskelig å svare på, men tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat.
Sensasjon i fjor Kjøttmeisa har vært på topp både i antall og utbredelse i alle de ti første årene NOF har hatt hagefugltelling. Men i fjor kom det en stor invasjon fra øst av gråsisik og ble telt opp i et antall av nesten 66 000 og vippet dermed kjøttmeisa ned til andreplass med sine 64 400. Dette vil nesten garantert ikke skje i år, da invasjon av gråsisik ofte skjer med noen års mellomrom. Men vi kan få andre streifende arter i store antall, f.eks. dompap, som er en fugl alle ønsker skal dukke opp på vinterforingen.
Regionale forskjeller På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Kjøttmeisa dukker opp på ca. 95 % av alle foringsplasser og er vår vanligste vinterfugl.
Ser man på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe tilstede på henholdsvis 86 % og 77 % av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 6 % svarttrost og 1 % tilstedeværelse av rødstrupe. Dette viser tydelig at det ofte milde og snøfattige vestlandsklimaet gir større mangfold enn snørike og kalde innlandsområder. Artsrikdommen avtar også betydelig fra sør mot nord. Færrest arter ved foringsplassene er det i Finnmark, men det kan skryte av å være eneste fylke som har den sjeldne lappmeisa. Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.
Trender og klimaendringer Ser man på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Gulspurv er en annen art som har hatt markert nedgang med 20 individer per foringsplass i 2012 til ni i fjor. En halvering på seks år er dramatisk, men de værmessige forhold som lite snø er en faktor vi må ta hensyn til, men arten vil følges nøye de kommende år.
Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.
Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.
Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De overvintrende fuglene vil ha en fordel på våren med å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.
Invasjonsarter Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. I fjor opplevde vi dette med gråsisik i hopetall, men det kan også være flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett.
Stor interesse for mating av fugler Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.
Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet. Et tips for å få trekryper er å gni matfett på trestammene, eventuelt å feste fettklumper og meiseboller inntil selve stammen på treet.
Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.
NOFs fuglerestaurant Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan NOF anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant via Fuglevennens hjemmeside hvor de sender direkte TV døgnet rundt fra en foringsplass på Nesodden.
Hva skal telles? Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på én dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på én gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.
Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 19. januar til og med 3. februar.
Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter på Røros gjennomfører i samarbeid med Sametinget samisk helse- og sosialfaglig nettverksseminar på Stjørdal torsdag 24. og fredag 25. januar 2019 på Quality Airport Hotel Værnes på Stjørdal.
Samisk helse- og sosialfaglig nettverksseminar er den viktigste møteplassen for samiske helsearbeidere på sørsamisk område, og en viktig arena for kunnskapsformidling og -utveksling, samt nettverksbygging. Vi har i år totalt 86 deltakere ikke bare fra sørsamisk område, men fra hele Saepmie, står det i en pressemelding fra Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter.
Årets seminar: Tema for begge dagene av seminaret er «Hva er samisk helse?» som følges opp med ulike foredrag om helsefaglige tiltak og prosjekter knyttet til det Saepmie og det sørsamiske området. Noen av årets foredragsholdere er blant annet Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen åpner seminaret med innlegget «Hva er samisk helse? – Sametingets perspektiv». Snefrid Møllersen følger opp med å presentere sin artikkel fra samiske tall forteller «Helserelaterte leve- og arbeidsforhold for reindriftssamisk befolkning i sørsamisk område», Anette Langås Larsen skal snakke om «Helbredelse og helsevesen, ja takk begge deler», Soile Hämäläinen har tittelen «Joikens mulige helsefordeler» og Lena Kråik snakker om «Samer och vård i livets slutt» og «Akutsjukvård i extrem glesbygd (AXG) – Førsta hjälpen i vägløst land». Seminaret har oppstart med lunsj torsdag og avsluttes med lunsj fredag.
Seminarets hovedmål: Å bidra til tilrettelagte helse- og sosialtjenester for samer i sørsamisk område.
Delmål: – Å videreutvikle og videreføre samisk kompetansenettverk i sørsamisk område. Å dele erfaringer og kunnskap om samisk kultur i yrkesutøving. Å gi deltagerne en faglig utvikling.
Målgruppe: – Personer som har eller er interessert i samisk kulturforståelse i helse- og sosialfaglig arbeid. Fagfolk som har behov for økt kompetanse i samisk kulturforståelse.
Fagansvarlig er ressursgruppa for nettverket bestående av Anne Lajla Westerfjell Kalstad, Paul Bendik Jåma, Anna Cicilie og Hanne Magga sammen med Toini Bergstrøm fra Aajege.
Fylkesmannen har opphevet Røros kommunes avslag på søknad om å skifte ut vinduer i Svenskveien 17 B. Fylkesmannens vurdering er at kommunens vedtak lider av rettsanvendelsesfeil. Fylkesmannen mener Røros kommune har tolket sin egen reguleringsplan for strengt.
– Vi kan ikke utelukke at nevnte feil har virket bestemmende for vedtaket i saken. Kommunens vedtak må av denne grunn anses ugyldig og saken må hjemsendes til kommunen for ny behandling, heter det i vedtaket fra Fylkesmannen.
Fylkesmannen er enig med Røros kommune i at tiltaket er i strid med reguleringsplanens bestemmelser, og at tillatelse til tiltaket er betinget av dispensasjon. Fylkesmannen mener Røros kommune ikke har gjort en tilstrekkelig konkret vurdering av om vilkårene for dispensasjon. Fylkesmannens tidligere vedtak i blant annet Henrik Grønns vei 9 fastsetter at utskifting av vinduer vil være i strid med gjeldende plan, men vedtaket innebærer ikke, slik kommunen legger til grunn, et forbud mot at det gis dispensasjon.
– Det følger av pbl. § 21-4 første ledd at kommunen «skal» gi tillatelse til det omsøkte tiltaket «dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av» plan- og bygningsloven. Bestemmelsen gir uttrykk for den såkalte byggeretten, eller legalitetsprinsippet i byggesaksbehandlingen, og innebærer at kommunen har plikt til å gi tillatelse til et tiltak så fremt det ikke foreligger klar hjemmel for avslag, skriver Fylkesmannen i sakspapirene.
Klagernes viktigste holdepunkt for å framsette søknaden var konsekvenser for helse og sikkerhet ved brann. Vindu som rømningsvei måtte oppfylle krav om minimumsmål hvor summen av vinduets frie høyde og bredde skulle være minst 1,5 meter. I tilstandsrapporten fra Bygningsvernsenteret var konstruksjonsbeskrivelsen «2- rams vindu ca. 110 x 65 cm». Målet var for vinduene totalt sett og det framkom ikke at det mellom rammene var en integrert midtstokk som delte vinduet og ga en reell rømningsveg på 55 cm x 65 cm. Hensynet til sikker rømningsveg var ikke vurdert av kommunen og av Bygningsvernsenteret. Klagerne viste videre til at vinduene ikke var originale og at det hadde stått vindu av annen dimensjon i huset tidligere.
Når det gjaldt byantikvarens henvisning til Sintefrapport og muligheten for utbedring av eksisterende vinduer, pekte klagerne på at rapporten var uklar og at man ikke fikk noen garanti for at vinduene ville bli fri for is og fukt. De risikerte dermed å istandsette vinduer til en svært høy pris uten sikkerhet for bedring og med fortsatt rehabiliteringsbehov.
Det tok lang tid fra Røros kommune mottok klagen til den ble behandlet. Røros kommune skal ha sendt saken til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig klagebehandling ved oversendelse datert 6. april 2017. Denne oversendelsen ble aldri mottatt. Klagerne etterlyste i august 2018 klageinstansens behandling av klagen og Fylkesmannen i Trøndelag ba i e-post til kommunen av 14. august 2018 om en avklaring/kommunens oversendelse. Fylkesmannen purret på oversendelse i e-post av 29. oktober 2018.
Klagesaken ble mottatt av Fylkesmannen den 9. november 2018.
Sakens bakgrunn Tiltakshaverne Runar Aune og Marte Strickert søkte den 20. mars 2016 om tillatelse til tiltak på bolig på eiendommen 160/154 i Røros kommune. Tiltakene bestod i rehabilitering av tak/vindskier og kledning, samt utskifting av vinduer i bygningens andreetasje. I søknaden ble det redegjort for byggets tilstand og vist til boligsalgsrapport fra 2015. Vinduene på boligen hadde grunnet slitasje, delvis råteskade og flassende maling fått TG3. Vinduene hadde også noe redusert åpne- og lukkefunksjon. Tiltakshaverne opplyste at andreetasje ble benyttet som soverom og at dette stilte krav til isolasjonsevne og rømningsveg. Av denne grunn ønsket de å bytte samtlige vinduer i boligens andreetasje. Kommunen behandlet søknaden ved delegert vedtak av 19. juni 2016, sak 172/16. Søknaden var forelagt byantikvaren som ved uttalelse av 27. mai 2016 stilte seg negativ til utskifting av vinduer. Kommunen viste til at utskifting av vinduer var i strid med reguleringsplanen for Malmplassen og at vilkårene for å gi dispensasjon ikke kunne anses oppfylt når byantikvaren som vernemyndighet var negativ. Søknaden om utskifting av vinduer ble derfor avslått. Søknad om skifting av taktekke og reparasjon av kledning ble innvilget under forutsetning av at vilkår i byantikvarens uttalelse ble oppfylt. Runar Aune og Marthe Strickert klaget på vedtaket. Planutvalget opprettholdt kommunens vedtak, og klagen ble oversendt Fylkesmannen 9. november i fjor. Det er denne klagen som nå har ført frem.
Lekkasje i et skjult rør tilknyttet et toalett i andre etasje i Postgården, har ført til vannskader i etasjeskillet. Gulvet i toalettet må rives opp for å lokalisere skaden eksakt. Det antas at skaden skyldes slitasje/elde da rørene er mer enn 30 år gamle.
Skadene gjør at systemhimling over møterom i første etasje samt gulv i møterommet og på gangen må rives, tørkes og bygges opp igjen.
Skolene i Trøndelag er for passiv i mobbesaker. Av 75 saker som ble realitetsbehandlet hos Fylkesmannen i Trøndelag siste skoleår, er konklusjonen i 70 av dem, at aktivitetsplikten ikke er oppfylt. Det vil si at skolene ikke aktivt har gjort tiltak for å stoppe mobbingen, slik loven krever. Det fremgår av en rapport Rørosnytt har fått fra Fylkesmannen i dag. Rapporten sier ikke noe om hvilke skoler sakene kommer fra.
– Det er uakseptabelt at elever og foreldre opplever at skolen ikke gjør nok for å stanse mobbing. Disse tallene viser at for mange skoler bryter aktivitetsplikten. Jeg forventer at skolene følger opp den viktige jobben som må gjøres for å skape et godt skolemiljø for alle elever, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Rapportene fra Fylkesmennene tyder på at skoler over hele landet er for passiv i mobbesaker. Trøndelag er blant fylkene som kommer dårligst ut. Det er også en tendens at stadig flere mobbesaker meldes til Fylkesmannen.
Tabbellen som viser at Trøndelag ligger svært dårlig an når det gjelder å få slutt på mobbing..
I morgen kveld, onsdag 23. januar skal det være et informasjonsmøte om arbeidet med kulturminneplan for Røros kommune. Møtet skal være på Rørosmuseet, og det vil bli orientert om arbeidet med forvaltningsplan for verdensarvområdet ved verdensarvkoordinator Torfinn Rohde.
Det blir mulighet for publikum å stille spørsmål, både til kulturminneplanen for Røros kommune og til forvaltningsplanen for verdensarven.
Erik Roll fra Rørosmuseet skal snakke om industrinæring på Røros de siste 100 år.
Karianna Sommerro skal spille Liesl von Trapp, og Åsmund Lockert Rohde skal spille Rolf i Opera Trøndelag sin oppsetning av «The Sound of Music». Musikalen fra 1959 skal vises på Hovedscenen i Kimen Kulturhus på Stjørdal. Premiere er onsdag 6.mars. Von Trapp Barna spilles av elever fra Opera Trøndelags Operaskole og Stjørdal Kulturskole. Det skal være 8 forestillinger. Norsk oversettelse er av Ragnar Olsen.
Det er veldig stas at vi får lov til å være med «The Sound of music». Det er en god gammel klassiker som mange har et forhold til og er en av de mest kjente musikalene som er skrevet, sier SommerRohde til Rørosnytt.
Musikalen inneholder kjente sanger som «The Sound of music, Edelweiss, Climb every mountain. Den handler om Maria som blir sendt hjem til familien Von Trapp for å jobbe som guvernante for Kaptein Von Trapp sine 7 barn.
Karianna og Åsmund skal gestalte Liesl og Rolf . Liesl er den eldste datteren til Kaptein Von Trapp og Rolf er en ung gutt som jobber som postbud. De to har et godt øye til hverandre og dette utvikler seg i løpet av stykket, på både godt og vondt.
Det blir spennende å begi seg ut på arbeidet med musikalen sammen med alle de dyktige folkene i ensemblet og produksjonen. Det gleder vi oss veldig til, sier Karianna og Åsmund.
Music by RICHARD ROGERS Lyrics by OSCAR HAMMERSTEIN II Book by HOWARD LINDSAY and RUSSEL CROUSE Suggested by «The Trapp Family Singers» by Maria Augusta Trapp An amateur produciton by arrangement with R&H Theatricals Europe
Hovedroller:
Maria Rainer: SUNNIVA UNSGÅRD
Kaptein Georg von Trapp: HÅVARD STENSVOLD
Elsa Schröder: RUNA HESTAD JENSSEN
Max Detweiler: LARS EGGEN
Abedissen: NINA SÆTHERHAUG
Liesl von Trapp: KARIANNA SOMMERRO
Rolf: ÅSMUND LOCKERT ROHDE
Franz: IVAR AAS
Fru Schmidt: INGRID EGGEN
Gauleiter Hans Zeller: TERJE STAMNES
Dirigent: TORODD WIGUM
Regissør: RONALD RØRVIK
Scenograf: MARIE STEEN LÖWENDAHL
Lysdesigner: HANS-ÅKE SJÖQVIST
Kostymedesigner: ANNE SPETS
Koreograf: TONI HERLOFSON
Maskør: MAREN TOGSTAD
En 18 år gammel mann fra Trøndelag er tiltalt for seksuell omgang med barn under 14 år. Strafferammen for dette er 3 – 15 år i fengsel. I følge tiltalen skal mannen også ha hatt samleie med ei 13 år gammel jente ved et tilfelle, og med ei 14 år gammel jente noe senere.
Mannen er også tiltalt for å ha stjålet en bil, og for flere brudd på veitrafikkloven. Saken kommer opp for Trondheim tingrett 11. februar.
