Landbrukssjefen vil gi Tron Ola Sjøvold konsesjon på erverv av barndomshjemmet sitt i Brekken, men krever at han flytter til eiendommen. Det er i realiteten et avslag på søknaden Sjøvold har sendt Røros kommune.
«Selv om det gis konsesjon, kan Sjøvold ikke lovlig sitte som eier dersom han ikke er innstilt på å tilflytte eiendommen. Da må eier selge eiendommen til andre som kan få konsesjon og innfri konsesjonsvilkåret», heter det i saksutredningen til saken som behandles i Formannskapet torsdag (17. januar 2018).
Landbrukssjef i Røros, Os og Holtålen, Berit Bugten Østbyhaug. Foto: Tove Østby
Om innstillingen blir vedtatt må Tron Ola Sjøvold personlig innfri boplikten, og eiendommen må brukes som helårsbolig. Søker må selv bosette seg på bruket innen ett år, og selv bebo eiendommen i minst 5 år, for få beholde eiendommen.
Landbrukssjefen har lagt vekt på eiendommens størrelse, husforhold, dagens bruk og utnytting samt eiers tilknytning til eiendommen og livssituasjon. I dag bor en av Trond Ola Sjøvolds døtre på eiendommen. Det er plan om at hun skal overta etter hvert.
Innstillingen i sake er i samsvar med vedtak gjort i flere konsesjonssaker den siste tiden. Røros kommune har så langt valgt at denne typer landbrukseiendommer skal bestå som selvstendige enheter, og være grunnlag for boplikt. Boplikten fremmer lokalt eierskap og reduserer fjerneierskap.
Virksomhetsleder helse, Jan Roger Wold, skal koordinere arbeidet med å lukke avvikene som ble påpekt av fylkesmannen etter tilsyn med kommunale tjenenester til personer med samtidige rusmiddelproblem og psykiske lidelser. Flere avdelinger i kommunen er involvert, og samordning mellom avdelingene et hovedtema.
Jan Roger Wold har et omfattende arbeid foran seg, men ser ikke mørkt på det.
Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med kommunale tjeneneste til personer med samtidige rusmiddelproblem og psykiske lidelser. Rapporten konkluderer med at Røros kommune ikke sikrer et samordnet og forsvarlig tjenestetilbud til denne gruppen. Det påpekes brudd på Sosialtjenesteloven og Helse og omsorgstjenesteloven.
Rådmann Kjersti Forbord Jensås: Vi ser på tilsyn som en mulighet til å forbedre tjenestene våre. Selv om vi helst ønsker å unngå avvik, får vi en tydelig pekepinn på hvor vi må sette inn mer innsats i tjenestene.
Tilsynet var varslet, og ble gjennomført i perioden 20. – 22. november i fjor.Fylkesmannen har sett på flere avdelinger i kommunen fra hjemmetjeneste til psykisk helse og rus, fastlege og NAV. Det er utført en systemrevisjon med fokus på konkrete enkelttilfeller. Det er gått inn i ti journaler, og brukere har vært aktivt med i tilsynet. Det er gjennomført lignende tilsyn i mange norske kommuner den siste tiden. Kritikk og avvik preger rapportene fra fylkesmannen.
Rådmann Kjersti Forbord Jensås: Når det gjelder lukking av avviket, så er vi allerede igang med dette. Noen av områdene har vi allerede hatt en plan på å forbedre, så det handler nå om å sette dette i system og gjøre de forbedringer som kreves.
Røros kommune hadde tilsyn fra Fylkesmannen den 20-22 november 2018. Tilsynet omhandlet kommunale tjenester til personer med samtidige rusmiddelproblem og psykiske lidelse (ROP) i Røros kommune 2018. Fylkesmannen undersøkte om kommunen gir forsvarlige og koordinerte tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse i samsvar med aktuelle lovkrav.
Rapporten omhandler Psykisk helse og rustjeneste, der det er 8 årsverk fordelt på 10 ansatte. NAV-kontoret med 13 ansatte, samt helse og omsorgstjeneste generelt.
Rådmann Kjersti Forbord Jensås: I endelig rapport fra Fylkesmannen har Røros kommune fått et avvik på at vi ikke sikrer et samordnet og forsvarlig tjenestetilbud til personer med samtidige rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Det gjelder internt i våre virksomheter og i samhandlingen med NAV. Samhandling mellom disse på overordnet nivå, er det viktig å få etablert gode prosedyrer på. Vi gjør mye av de rette tingene i praksis, men har behov for å få noen prosedyrer og skriftlige rutiner på plass for å lukke avviket.
Fylkesmannen gjennomførte et tilsyn på det samme tjenesteområdet også i 2015. Den gangen ble det konkludert med omfattende avvik.
Rådmann Kjersti Forbord Jensås: Selv om tilsynet i 2015, var med et noe annet fokus enn tilsynet i november 2018, så har vi fått tilbakemelding om at tilsynet for tre år siden er håndtert bra og det er utarbeidet prosedyrer og rutiner på aktuelle områder. Vi ser derimot at det må rettes fokus på å følge opp de etablerte prosedyrene.
Tilsynene Fylkesmannen nå har gjennomført, innebærer en nyvinning i tilsynspraksis. Denne gangen er brukerne trukket aktivt med i tilsynet, og det er en løsning Forbord Jensås har sans for:
Gjennom dette fikk vi ekstra nyttige tilbakemeldinger på hva som fungerer godt i tjenesten og hva vi kan gjøre bedre, fra deres synsvinkel. Dette er et perspektiv som er ønskelig å videreutvikle.
