Torsdag åpner Rørosmuseet sin nye utstilling BLANKE ARK. Utstillingen skal gi en stemme til de som har blitt fortiet og gjemt bort opp igjennom Røroshistorien.
Rørosmuseet ønsker å markere at det i 2022 er 50 år siden opphevingen av straffelovens paragraf 213 som forbød seksuell omgang mellom menn og at det i år er Skeivt kulturår. Det gjør de med utstillinga BLANKE ARK som åpner i morgen.
Utstillingen er en kombinert kunstutstilling med presentasjon av flere personlige livsfortellinger.
– Rørosmuseet ønsker med denne utstillingen å markere at det er 50 år siden lovendringen kom og for å markere skeiv historie her på Røros. Som museum har vi ingen nedskrevne kilder som kan bekrefte skeivt liv i historien vår og det vil vi gjerne gjøre noe med. Denne utstillingen er både en markering av Skeivt kulturår, men også en markering på at nå starter vi innsamlingen av skeive historier både på Røros, og i regionen rundt oss, sier Erik Høsøien ved Rørosmuseet.
I arbeidet med å dokumentere skeiv historie har Rørosmuseet tatt i bruk nettportalen minner.no. som er et nettsted der museer og arkiver samler på privatpersoners erfaringer, kunnskaper og minner. Alle som ønsker kan delta, med fortellinger, fotografier og film, som lagres for fremtiden i en felles minnebank, og nå taes portalen i bruk for å samle inn informasjon om skeiv historie i Circumferensen.
– På minner.no kan folk legge igjen sine egne fortellinger om sine skeive liv, så det er vi veldig glade for at vi har fått til. Det er et spørreskjema hvor man legger inn svarene sine og utfyller det man vil. Det kan man gjøre med navn eller ved å være anonym. Dette er et veldig fint verktøy for å samle inn historier og denne plattformen brukes av mange forskjellige museer både i Norge og Sverige, sier museumspedagog Siri Anna Engzelius Strøm.
– Dette er en fin måte å samle inn personers historie på enten man er åpen om den eller for de som lever et skjult liv og dermed slipper å komme ut av skapet. Det kan kanskje være en god terapeutisk måte å få fortelle om seg selv, sin historie og sine valg uten å måtte endre på sine liv i en retning man selv ikke ønsker. Det er mange grunner til at man lever skjulte liv, men vi trenger å ta plass, og historiene trenger å bli hørt. Det er på tide at skeive nå får en plass i historia til Røros og Circumferensen, supplerer Høsøien.
Utstillingen presenterer samtidshistorie hvor det har blitt vektlagt å bruke kilder og historier fra mennesker som lever i dag.
– Rørosmuseet skal ikke spekulere eller anta noe om levde liv her på sta’a. Dette blir en samtids innsamling med historier av folk som fortsatt lever i dag og kan fortelle sin egen historie, forteller Høsøien.
– Innsamlingen av materialet til utstillingen har vært en interessant prosess med blant annet Nils Ridel og Haakon Aars som sentrale personer, som har bodd på Røros tidligere og som har en tilknytning til plassen. De har fått fortelle sine historier og om sin tid her på Røros, og disse historiene har fått en sentral plassering i utstillingen. Selve innsamlingen av materialet knyttet opp til skeiv historie er egentlig noe vi nettopp har kommet igang med, og selve utstillingen er egentlig et startskudd på dette arbeidet. Vi kommer til å fortsette med dette innsamlingsarbeidet så lenge det er noen som vil fortelle, presiserer Engzelius Strøm.
Utstillingen som har fått navnet BLANKE ARK og kommer fra ønsket museet har om å fargelegge og gi liv til denne delen av Røroshistorien.
– Det finnes ingen historiske bilder til denne utstillingen, så vi har hatt med oss illustratør Stian Tranung til å bidra. Den ene illustrasjonen går helt tilbake til begynnelsen av Røroshistoria og illustreres videre i tidslinje frem til i dag hvor man sakte får på plass fargene i historien vi ønsker å formidle i BLANKE ARK. Det er for å vise at skeive har vært på Røros fra tidenes morgen, men at historien har blitt fortiet, forteller Høsøien, før han fortsetter.
– Vi har også en tidlinje i utstillinga som tar for seg Røroshistoria og den samiske historien fra 1644 og så har vi en parallell historie som går under. Det er den skeive historien med viktige årstal.l Etterhvert møtes disse to tidslinjene i 2021 under Røros Pride. Mye av informasjonen vi har her har vi fått hentet fra Skeivt arkiv som har gjort et viktig arbeid med å arkivere den skeive historien. Tidslinja avsluttes med Skeivt kulturår som vi nå markerer, hvor håpet for fremtiden er et sentralt punkt, avslutter Erik Høsøien med.
