I år er det ti år siden det nye orgelet ble bygget i Røros kirke. I høst ble begivenheten feiret med jubileumskonsert hvor kantor Stephen Hicks spilte sin konsert nummer 1000 i kirka.
Det gamle orgelet som har stått i kirka siden 60-tallet ble tatt ut av bruk på slutten på 90-tallet, og da ble det i en periode brukt et digitalt orgel som sto på venstre galleri når du kommer inn i kirka, med høyttaler ut mot kirkerommet.
Fra 2010 til 2012 var det ikke noe orgel i bruk, og organist Stephen Hicks spilte på flygel inntil det nye orgelet ble tatt i bruk i 2013.
Det nye orgelet, et Ryde & Bergs Opus 99 med 33 stemmer, kom på plass i 2012, og både sognepresten og organisten kan huske at de prøvekjørte orgelet julaften 2012, før det endelig ble innviet under en orgelkonsert i 2013.
Kraftpakke av et instrument
– Mange organister synes det er vanskelig å spille på. Kanskje du synes det er høy lyd i kirka, men det er ingenting sammenlignet med hvordan det er å sitte der oppe ved orgelet. Når du sitter der hører du lydene komme fra ulike deler av instrumentet, og det kan være forvirrende hvis du ikke er vant til det. Besøkende organister har ofte hatt vanskeligheter med å bli vant til instrumentet, sier Stephen Hicks.
– Det er en ganske voldsom opplevelse når man sitter inne i den kraftpakken av et instrument som orgelet faktisk er, bekrefter sogneprest ved Røros kirke Harald Hauge, som forteller at det egentlig var et ønske om å bygge et enda større instrument.
Godt tilpasset kirken
Hauge forteller at når orgelet skulle bygges, var det viktig at det nye instrumentet ble godt tilpasset kirken.
– Det er noe med rammefaktorene som handler om akustikk og plassering av instrumentet i rommet, forklarer Hauge, – Du bygger orgelet på en helt annen måte om det skal stå helt øverst på galleriet som det gjør her, eller om det skal stå helt framme i kirka, eller i et rom med en annen akustikk. Det var mange slike ting vi måtte ta hensyn til i prosessen, og det var mange møter og tøffe forhandlinger om ulike deler av prosjektet i den perioden da dette sto på.
Hauge forklarer at siden orgelet skulle settes opp på øverste galleri, måtte det monteres på veggen, siden instrumentet var for tungt til at det kunne hvile på selve galleriet. Derfor er det bygget på en hylle på veggen som holder instrumentet oppe.
Hauge forklarer at prosessen med å planlegge orgelet skjedde før han tok over som sogneprest, og at han ikke selv var direkte involvert.
– Jeg har på en måte bare kunne nyte fruktene av arbeidet, innrømmer sognepresten.
– Jeg synes at orgelet har en helt fabelaktig vakker fasade, og det ser ut som om det har stått der siden kirken ble bygget, selv om det bare har stått der siden 2012. Jeg synes det glir helt naturlig inn, og nå klarer jeg ikke å tenke meg Røros kirke uten det instrumentet, sier Hauge, og tilføyer:
– De aller fleste kan fortsatt huske en tid da det instrumentet ikke var der, og det har vært en rekke andre instrumenter i kirken før dette instrumentet ble satt inn.
Umiddelbar lyd
Som prest sier Harald at noe av det viktigste for han er dialogen mellom prest og organist, og at det ofte kan by på utfordringer hvis lyden fra orgelet flyter i rommet eller får tidsforskyvelser.
– Jeg opplever at klangen i orgelet er veldig umiddelbar og rett på når jeg står ved alteret framme i kirka, og kommunikasjonen på langs i kirkerommet er helt uanstrengt.
I et rom der akustikken er som den er og lyden blir kastet i mange retninger, så kunne det lett ha blitt mer grøtete, hatt mer forsinkelser og uklarheter mellom ulike stemmer, men jeg har alltid opplevd at orgelet har vært veldig umiddelbart og tydelig. Som prest har jeg opplevd det som en veldig styrke, sier Hauge.
– Det handler også om at instrumentet har noen kvaliteter som gjør at det fungerer godt i liturgisk spill.
