Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.
Zelda julehefte # 1 (Strand forlag)
Lina Neidestam gjør sitt inntog på juleheftemarkedet. Serverer en feministisk jul med hårete legger for de som foretrekker det. Tegningene er solide, mens vitsene blir i overkant moralistiske i et julehefte. Det finnes tross alt ikke store nyanser i Zeldas univers.
6 av 10 Bergmenn.
Nemi julealbum #23 (Gyldendal)
Dårlig julestemning. I år ble det for mye av den alvorlige utgaven av Nemi og heller lite av den lekne varianten vi synes passer seg i et julehefte. Totalen ender opp på en stemningsmessig grå jul. Lise Myhre har gjort et forsøk på en hovedhistorie, denne er veldig svak sammenlignet med hovedhistoriene fra Nemi julealbumene utgitt tidlig på 2000 tallet. Disse står seg som moderne klassikere med god og leken julestemning. Selv om det i år er en del nytt innhold, fremstår strukturen på heftet som et dårlig gjennomtenkt hastearbeid. De siste åra har det ordinære Nemi-bladet vært kvalitetsmessig sterkere enn juleheftene. Nå som bladet er lagt ned etter 200 utgivelser, er det grunn til å håpe på at juleheftet vil ta seg opp igjen til neste år.
Nemi julealbum 2022 har fått 6 ½ Bergmann
Smörbukk # 90 (medregna vår og påskehefter)
Årets Smörbukk har en flunkende ny historie av veterantegner Håkon Aasnes. Aasnes har gitt Smörbukk et friskt moderne preg med snakkebobler og en moderne tid i fokus. Passer nok best for lesere mellom 7-14 år. Den andre delen av heftet består av klassikere fra Solveg Muren Sanden som tegnet Smörbukk før Håkon Aasnes. Dette skaper selvfølgelig gode nostalgivibber for de som vokste opp med Smörbukk på 70 tallet. Sommerstemningen i sistnevnte historie trekker ned en del. Årets utgave vurderer vi som nok så god.
7 ½ Bergmann
Sølvpilen julehefte #16* (Bladkompaniet)
Sølvpilen har alltid gitt et blanda inntrykk. Det er det det er, en tegneserie med merkelige fargevalg og varierende kvalitet på alle måter. Årets hefte er det mest vellykka Sølvpilen-julehefte på flere år. Et sterkt preg av å være en kopi av en kopi forbigås. Snarere er det et friskt nostalgisk preg over Sølvpilen i 2022. De to historiene vi får bli kjent med har mye action og spenning. I det hele tatt mye lesestoff for penga. Det som gjenstår er en viss kritikk av serien i seg sjøl og en nok så Harry forside.
Sølvpilen 2022 får 8 av 10 Bergmenn.
*jul-ekstra fra 1977,1980,1982-1985 er ikke medregna
Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser
Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.
Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)
9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.
