Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Anita Sivertsgård er ansatt som daglig leder i Røros Idrettslag

Ny daglig leder i Røros IL

Etter et “Facebook-opprør” mot gågateskiltinga til Røros kommune kom endringen raskt. Nye skilt er allerede oppe.

Effektiv skiltopprydning

Netflix-filmen “Troll” hadde premiere på Torsdag. Allerede dagen etter lå den på topp verden over: – Det er artig å være del av et så stort prosjekt som går så bra, og som er såpass nytt i norsk sammenheng, sier skuespiller Axel Barø Aasen.

Var den mest sette filmen i de fleste land i helga

Fra og med nyåret begynner Konstituert kommuneoverlege, Marius Kalland, i en ny stilling på B.U.P for å spesialisere seg innen barne- og ungdomspsykiatri.

Begynner i ny stilling

Linda har lenge vært opptatt av forskjellsbehandling og urettferdighet, og ble tatt på senga over hvor mange stygge holdninger som kom fram i lyset med fremveksten av sosiale medier.

Lei av forskjellsbehandling og urettferdighet

Rutt-Karin Engzelius fra Frisørstuggu tar opp stafettpinnen fra Euforia, som nylig ga bort gratis hårklipp til folk som har det litt trangt i jula: – Det er trivelig å hjelpe, sier Rutt-Karin.

Rutt-Karin gir bort gratis hårklipp til de som har det vanskeligst

Styreprotokollene til Røros IL viser at det siste året har det jevnlig blitt etterspurt om alle som er involvert i barneidretten har politiattesten i orden.

Mangler politiattester i Røros IL

Søndag arrangerte Røros Menighetsråd førjulskonserten «Adventstoner» i Bergstadens Ziir.

Fikk inn 15.000 for Adventstoner

Aldri har det vært så mye folk på julemarkedet som i år, forteller julemarkedansvarlig, Lillian Sandnes.

Årets julemarked: over all forventning

Snorre Tønset har bodd lengre i Oslo enn han har på Røros, men det går fortsatt ikke lang tid mellom hver gang den utflytta rørosingen føler behov for å mene noe om stedet han vokste opp.

Du kan ikke ta Røros ut av Rørosingen

På torsdagens formannskapsmøte ble det enstemmig vedtatt å bevilge inntil 100.000 kroner til en byste av Johan Falkberget som vil bli plassert i det nye biblioteket på Nilsenhjørnet.

Byste fullfinansiert

Formannskapet i Røros kommune vedtok torsdag 8. desember at årets kulturpris tildeles Jon Brænne.

Jon Brænne tildeles Røros kommunes kulturpris

Torsdag 15. desember inviterer 4. trinn ved Røros skole til veldedig julekonsert i Røros kirke.

Klar for julekonsert

Torsdag 8. desember arrangerte Røros Sportskytterklubb sikkerhetskurs for medlemmene. Mye av det handler om å ha et sunt forhold til våpen og skyting, sier klubbleder Rune Hansén Steinnes.

På sikkerhetskurs med Røros Sportskytterklubb

Mellom familielivet og travle dager i eiendomsbransjen, får ikke André Bårdstu så mye tid til overs, men under Koronaen bestemte han seg for å få seg noen nye hobbyer og kjøpte seg hund, kassegitar og joggesko.

Rørosing løper etter eiendom

Ordførerens svar til Gjelsvik om fyrverkeri

På kommunestyremøtet 2. desember kom Per Arne Gjelsvik med en interpellasjon hvor han ønsket å droppe det arrangerte fyrverkeriet på nyttårskvelden 2022. Her er svaret fra ordfører Isak V. Busch.

Dette temaet engasjerer mange i befolkningen vår, og ordfører er enig i en god
del av poengene Gjelsvik fremfører i saken.

Men det er et annet og viktig moment som ikke berøres i interpellasjonen,
nemlig bakgrunnen for at Røros kommune i sin tid gikk inn på et samarbeid
med andre aktører om et større fellesfyrverkeri. Kommunens hovedmotivasjon
for dette var å begrense faren for ukontrollert fyrverkerioppskyting i sentrum.
De fleste av oss husker hvilke tilstander som rådet for 15-20 år siden, og ingen
av oss ønsker seg tilbake til en slik situasjon.

Nå skriver vi 2. desember. Jeg tviler på at det vil være mulig å få stablet på bena
et fullgodt alternativ på den korte tiden vi har frem til nyttårsaften.

Ved å fjerne fellesfyrverkeriet såpass kort tid før nyttårsaften frykter jeg at
bruken av privat fyrverkeri vil øke. Da har vi mindre kontroll med oppskytingen,
både hva angår tidspunkt det skytes opp på og hvor det faktisk skytes opp fra.
Spørsmålet om fellesfyrverkeri har vært til behandling i dette kommunestyret
senest i september 2020. Sak 67/20. Bakgrunnen for den saken var et
verbalforslag fra Røros Høyre der et alternativ til fyrverkeri i form av et
lasershow eller lignende skulle vurderes.

Et enstemmig kommunestyre gjorde da vedtak om at fellesfyrverkeri fremdeles
benyttes dersom det skal være en offentlig markering på nyttårsaften. Dette
var begrunnet i økonomi og sikkerhet.

Så har det rent litt vann i havet siden den gang, og jeg er positiv til at vi tar en
skikkelig diskusjon om fellesfyrverkeri igjen.

Men jeg skulle ønske vi kunne tatt den diskusjonen i god nok tid før
nyttårsfeiringen, av hensyn til forutsigbarhet for samarbeidspartnere vi har i
dette fellesprosjektet, og forventninger fra våre innbyggere og tilreisende
gjester.

Jeg tror det er viktig at vi tar en diskusjon om dette i god nok tid før
nyttårsfeiringen, så vi får tatt en diskusjon og fattet et vedtak i denne saken
som står seg over tid.

Som jeg innledet med er jeg enig i hovedpoengene fra interpellanten, men jeg
vil likevel anbefaler Per Arne Gjelsvik til å endre sitt forslag til vedtak, slik at vi får tatt denne prinsippdiskusjonen i tilstrekkelig tid før nyttårsmarkeringen slik at det blir større forutsigbarhet for samarbeidspartnere og øvrige interessenter. En slik diskusjon bør vi etter mitt syn klare å lande innen utgangen av mars 2023. Da har aktører i dette også tilstrekkelig med tid til å planlegge for alternativer, dersom vi konkluderer med at vi ikke lengre skal ha
et fellesfyrverkeri på nyttårsaften.

En hjelpende hånd ønsker bidrag

En hjelpende hånd er i full gang med å hjelpe de som har det trangt i jula, og håper at så mange som mulig kan bidra. 

I fjor var det cirka 40 husstander som spurte organisasjonen om hjelp. En hjelpende hånd i Fjellregionen delte ut julemat, julegaver og pengegaver, og satte ut juleønske-trær og julevogner på Røros, Tynset og Alvdal. I tillegg bidro flere selskaper med gaver og mat. 

I år, med økte matvarepriser, drivstoffpriser og strømpriser, er det nærmere 60 husstander som har spurt om hjelp.

Ønsketrær og julevogner

Linn Ydse Høsøien fra En hjelpende hånd sier at de har fått inn mange bidrag, men ønsker å gjøre så mange som mulig oppmerksom på arbeidet de driver med. Håpet er at enda flere kan bidra til å hjelpe de som har det vanskeligst i jula. 

– Vi skjønner at det er trangt hos de fleste, men hvis mange kan bidra litt, så kommer vi langt, sier Linn.

Organisasjonen har satt ut gavevogner i dagligvarebutikker som de håper at folk kan fylle med varer som doneres til de som har trange økonomiske tider. Da må det helst være tørrvarer og varer med grei holdbarhetsdato, forklarer Ydse Høsøien. 

– Så hvis du er ute og handler så kan du ta med en ekstra vare og putte i vogna, sier Linn, – Flere av vognene har allerede blitt fyllt, så da har vi måttet gå og tømme vogner på flere av butikkene. 

I tillegg til vogner har det blitt satt ut ønsketrær.

– Av de som har søkt julehjelp hos oss så er det sånn at hver person i husstanden fikk to ønsker hver. De ønskene har vi skrevet på hjerter som vi har hengt på trærne som vi har satt  ut på forskjellige steder, sier Ydse Høsøien.

– Vi håper at så mange som mulig av juleønskene blir oppfylt.

Tegneserieklubben anmelder julehefter #2

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Zelda julehefte # 1 (Strand forlag)

Lina Neidestam gjør sitt inntog på juleheftemarkedet. Serverer en feministisk jul med hårete legger for de som foretrekker det. Tegningene er solide, mens vitsene blir i overkant moralistiske i et julehefte. Det finnes tross alt ikke store nyanser i Zeldas univers.

6 av 10 Bergmenn.

Nemi julealbum #23 (Gyldendal)

Dårlig julestemning. I år ble det for mye av den alvorlige utgaven av Nemi og heller lite av den lekne varianten vi synes passer seg i et julehefte. Totalen ender opp på en stemningsmessig grå jul. Lise Myhre har gjort et forsøk på en hovedhistorie, denne er veldig svak sammenlignet med hovedhistoriene fra Nemi julealbumene utgitt tidlig på 2000 tallet. Disse står seg som moderne klassikere med god og leken julestemning. Selv om det i år er en del nytt innhold, fremstår strukturen på heftet som et dårlig gjennomtenkt hastearbeid. De siste åra har det ordinære Nemi-bladet vært kvalitetsmessig sterkere enn juleheftene. Nå som bladet er lagt ned etter 200 utgivelser, er det grunn til å håpe på at juleheftet vil ta seg opp igjen til neste år.

Nemi julealbum 2022 har fått 6 ½ Bergmann

Smörbukk # 90 (medregna vår og påskehefter)

Årets Smörbukk har en flunkende ny historie av veterantegner Håkon Aasnes. Aasnes har gitt Smörbukk et friskt moderne preg med snakkebobler og en moderne tid i fokus. Passer nok best for lesere mellom 7-14 år. Den andre delen av heftet består av klassikere fra Solveg Muren Sanden som tegnet Smörbukk før Håkon Aasnes. Dette skaper selvfølgelig gode nostalgivibber for de som vokste opp med Smörbukk på 70 tallet. Sommerstemningen i sistnevnte historie trekker ned en del. Årets utgave vurderer vi som nok så god.

7 ½ Bergmann

Sølvpilen julehefte #16* (Bladkompaniet)

Sølvpilen har alltid gitt et blanda inntrykk. Det er det det er, en tegneserie med merkelige fargevalg og varierende kvalitet på alle måter. Årets hefte er det mest vellykka Sølvpilen-julehefte på flere år. Et sterkt preg av å være en kopi av en kopi forbigås. Snarere er det et friskt nostalgisk preg over Sølvpilen i 2022. De to historiene vi får bli kjent med har mye action og spenning. I det hele tatt mye lesestoff for penga. Det som gjenstår er en viss kritikk av serien i seg sjøl og en nok så Harry forside.

Sølvpilen 2022 får 8 av 10 Bergmenn.

*jul-ekstra fra 1977,1980,1982-1985 er ikke medregna

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.