Sentraladministrasjonen har gjennomgått tallene fra Kommunebarometeret 2019 og sier at det er er fin nyhetssak, men at det ikke gir nødvendigvis et korrekt bilde av situasjonen i Røros kommune.
– Vi mener på ingen måte at Kommunebarometeret er feil, vi mener at Kommunebarometeret til tider kan gi et skjevt bilde fordi det til tider ikke tar høyde for lokale vurderinger, sier økonomisjef Roger Mikkelsen.
Kommunebarometeret plukker ut 151 parametere av totalt 13 000 som kommunene innrapporterer til SSB. Kommunal Rapport som gir ut Kommunebarometeret sier at de ønsker å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon.
– Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner. Litt forenklet kan man si at måler Norges beste kommune og hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon, sitat Kommunebarometeret 2019.
Rådmann Jensås sier at blant annet interkommunale tjenester ikke blir synliggjort i Kommunebarometeret.
– Det er livet i lokaldemokratiets natur at man prøver å finne de beste løsningene ut fra de forutsetningene og rammene du har, hvordan du er satt sammen og hvordan ting ser ut i utgangspunktet. Hvordan man samhandler og finner gode løsninger på tvers blir ikke synliggjort i Kommunebarometeret. Når det gjelder interkommunale tjenester så tar ikke Kommunebarometeret høyde for det, sier Jensås.
Nye krav
Årets resultat for Røros kommune et fall fra en 268. plass i 2018 til en 308. plass i 2019 av totalt 422 kommuner. Kommunebarometeret blir klart hvert år når tallene kommunene har innrapportert til SSB foreligger. Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av i Kommunebarometeret 2019; pleie og omsorg og skole. Jensås sier at årsaken til den lave skåren i skolen kommer av krav som først trer i kraft i 2025.
– Vi scorer ganske lavt på antallet godkjente lærere ut fra nye kompetansekrav i fagene norsk, engelsk og matematikk på lærerne fra 1. til 7. trinn. Men så er det slik at frem til 1. august 2025 har alle lærere med utdanning fra før 1. januar 2014 dispensasjon fra dette kravet, sier Jensås.
Det andre som gjør at man kommer ut dårlig i oppvekstsektoren er en feilrapportering. Det ser ut som man ikke gir leksehjelp.
– Vi gir jo leksehjelp men her har det skjedd en feilrapportering. Vi har kun rapportert hvilke trinn vi gir leksehjelp på, men vi har ikke rapportert at ungene er med på leksehjelpen, sier Ingvild Prøsch-Moen virksomhetsleder ved Røros skole.
Jensås sier at de går frem på mange områder i Kommunebarometeret, men at stupet innenfor skole er såpass stort at de ikke klarer å kompensere for fallet.
– Det er viktig å få frem at vi har gått frem på mange områder blant annet helse, men at stupet innenfor oppvekstsektoren er såpass stort at vi totalt sett faller nedover på Kommunebarometeret sier Jensås.
Varsler fokus på forbedringsarbeid
Rådmann Jensås har varslet et større arbeid med fokus på analyse av statistikk i forbindelse med forbedringsarbeidet i kommunen. Det arbeidet starter i 2020.
– Det vi har uansett tenkt med Kommunebarometeret og andre rapporteringer er at vi skal bli mye mer bevisst på at når vi rapporterer inn så skal vi rapportere riktig, det er en forutsetning på det man får ut. Videre derfra skal vi ta i bruk resultatene til forbedringsarbeid, slik at vi kommer oss vekk fra mønsteret at vi rapporterer uten å bruke tallene til noe. Vi ønsker å bruke alle rapporteringssystem slik, det handler om Kommunebarometeret, det handler om KOSTRA, det handler om brukerundersøkelser, det handler om innbyggerundersøkelsene som kommer om et par år igjen. Der settes det i gang et større arbeid fra oss i 2020 som allerede jeg har varslet om i organisasjonen. Vi skal komme oss fra rapportering til analyse i forbedringsarbeidet, sier Jensås.
