Behovet for etter- og videreutdanning øker med demografiske og teknologiske endringer. Samtidig viser nasjonal statistikk at stadig færre arbeidstakere tar etter- og videreutdanning. Trenden gjør seg spesielt gjeldende i distrikt og regioner hvor avstand til utdanningsinstitusjoner gjør det vanskelig å tilegne seg ønsket kompetanse. Gjennom prosjektet Kompetansepilot Trøndelag Sør forsøker de å finne gode løsninger som svarer ut utfordingsbildet ved å gjøre det lettere for arbeidstakere å tilegne seg ønsket etter- og videreutdanning.
Kompetansepilot Trøndelag Sør er forankret i, og administreres av Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd.
-Vårt prosjekt skal finne løsninger som gjør det lettere for arbeidstakere i region Trøndelag Sør å ta nødvendig etter- og videreutdanning. Prosjektet er ett av tre delprosjekt tilknyttet Kompetansepilot Trøndelag. Hovedprosjektet eies og administreres av Trøndelag fylkeskommune. Som prosjekteier og koordinator er fylkeskommunen tett påkoblet Kompetansepilot Trøndelag Sør som en av våre viktigste samarbeidspartnere, sier Mari Løvli Yri som er daglig leder i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd.
Kompetansepilot Trøndelag Sør i et nøtteskall
Målet med prosjektet er å utvikle en samarbeidsform som gjør det lettere å identifisere hvilke etter- og videreutdanningsbehov som gjør seg gjeldende i offentlig og privat sektor. Får å få til dette opprettes møteplasser hvor representanter fra kommuner og næringsliv møtes for å finne ut av hvilke etter- og videreutdanningsbehov som gjør seg gjeldende på tvers av kommunegrensene. Når kommuner og næringsliv har identifisert hvilke kompetansebehov kommuner og næringsliv i regionen per i dag ikke har dekket vil prosjektet fasilitere møter med riktige utdanningsinstitusjoner. I denne fasen samarbeider kommuner og næringsliv med utdanningsinstitusjonene om å utvikle desentraliserte utdanningsløsninger som dekker kompetansebehovet kommunene har identifisert. Med desentraliserte utdanningsløsninger menes utdanningsløp som lar seg gjennomføre i hjemkommunen, uten at kandidaten behøver pendle til utdanningssentra i Trondheim eller andre steder. Kjennetegn ved desentraliserte utdanningsløp er at undervisning hovedsakelig foregår over digitale flater, gjerne i kombinasjon med opplæring i bedrift/virksomhet der det er naturlig og med eventuelle samlinger lokalt. Som hovedregel bør desentraliserte utdanningsløp som utvikles gjennom prosjektet la seg kombinere med jobb. Det kan også være aktuelt å utvikle desentraliserte utdanningstilbud med utgangpunkt i utdanningsinstitusjonenes eksisterende portefølje. Videre ønsker de unngå å gjøre dobbeltarbeid, dette kan medføre at prosjektet bidrar til å videreføre, utvide eller tar inspirasjon fra eksisterende desentraliserte utdanningsløp.
-Målet med prosjektet kommuner og næringsliv i region Trøndelag Sør etter prosjektperioden sitter igjen med en permanent modell for samarbeid om etter- og videreutdanning. Modellen vi utvikler i prosjektet skal som nevnt tilrettelegge for at representanter fra kommuner og næringsliv sammen identifiserer aktuelle utdanningsbehov i regionen. Ytterligere skal modellen legge til rette utvikling av desentraliserte utdanningsløp som dekker det avdekte behovet, sier Mari.
Hovedoppgaven i Kompetansepilot Trøndelag Sør er å finne ut hvordan de best kan samarbeide om disse oppgavene. Dette innebærer at mye fortsatt er uvisst med tanke på hvordan samarbeidsmodellen ser ut ved prosjektperiodens utløp. Sluttresultat kan med andre ord bli forskjellig ut fra prosjektet som skisseres her. Foreløpig ser de for seg at viktige oppgaver i prosjektet vil inkludere å finne gode løsninger for å identifisere utdanningsbehov, tilpasse utdanningsløp slik at de lar seg kombinere med arbeid, og finne gode løsninger for å arbeide målrettet med å mobilisere og motivere til etter- og videreutdanning. I møte med kommuner, privat sektor, utdanningsinstitusjoner og i det videre arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker de å lytte for å avdekke hvor skoen trykker og hvordan de kan finne gode løsninger.
Planlegging og forankring
Prosjektet Kompetansepilot Trøndelag Sør har siden 2020 vært i planleggingsfase. Denne perioden er brukt til å forankre prosjektet i Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd, regionens kommuner, næringsliv og regionens kompetansefelt gjennom Kompetanseforum Trøndelag Sør.
-I planleggingsfasen har vi fokusert på å innhente innspill til prosjektets utforming og struktur, samarbeidsform og mulige samarbeidspartnere. Å identifisere og rekruttere aktuelle samarbeidspartnere har vært en særlig viktig oppgave, i det vi innser viktigheten i å knytte til oss, og dra veksel på kunnskap og erfaring med tema som finnes i regionen. Når prosjektet nå trer inn oppstartsfasen er vi glade og takknemlige for å ha med oss følgende samarbeidspartnere på laget; samtlige kommuner i regionen, Rørosregionen Næringshage, Nasjonalparken Næringshage og Næringsforeningen i Trondheimsregionen, regionens Videregående skoler, Trøndelag høyere yrkesfagskole, Resurssenteret tilknyttet Oppdal Vgs, Karrieresenteret Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune, sier Løvli Yri.
-Vi vurderer nå at prosjektet har nok retning og forankring til at vi sammen med våre samarbeidspartnere kan begynne å arbeide med hovedoppgavene i prosjektet. Oppstart med arbeid i prosjektet er siden planlagt i tett samarbeid med Trøndelag fylkeskommune og de andre delprosjektene. Som første steg i oppstart av prosjektet samles representanter fra kommunens helsetjeneste og næringshager til oppstartsmøte denne høsten. Representanter fra kommunens helsetjenester og næringshager inviteres til hvert sitt fora, sier Mari.
Pilot- ikke prosjekt!
Både hovedprosjekt og delprosjekt betoner prosjektets status som pilot. Dette betyr i følge Mari at de planlegger godt, og drar veksel på kunnskap og strukturer som finnes i region og fylke samtidig som at vi er berett på, og gir rom for at vi kan komme til å prøve ut løsninger som ikke fungerer som antatt. Prosjektets status som pilot tillater oss å ta lærdom av eventuelle utfordringer og blindveier og finne nye og bedre løsninger og samarbeidsformer.
Mulighetene til å prøve og feile og engasjementet fra et bredt spekter av samarbeidspartnere i regionenes kompetansefelt gir prosjektet gode forutsetninger for å lykkes med å finne gode løsninger.
-Vi håper resultatet blir en permanent struktur som gjør det enklere for arbeidstakere i regionen å tilegne seg ønsket etter- og videreutdanning gjennom gode desentraliserte utdanningsløsninger, sier Mari.