Samferdelsminister Knut Arild Hareide har i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan besvart mange spørsmål. Blant dem et om Rørosbanen.
Spørsmål 141 fra transport- og kommunikasjonskomiteen til Hareide gikk på kostnadsanslaget for utbedringer på Gjøvik-, Kongsvinger-og Rørosbanen for å få økt punktlighet, økt frekvens, økt kapasitet og redusert reisetid.
– For Rørosbanen foreligger det per nå ingen konkrete planer om utvikling av persontogtilbudet, utover en opsjon i trafikkpakke 2. Denne består av én ny avgang per retning, per dag, fra desember 2021, og innfasing av nye tog i 2022. I posten mindre investeringstiltak for gods skal det blant annet legges til rette for at tømmernæringen har tilgang til effektive terminaler og tilstrekkelig strekningskapasitet. Rørosbanen er inkludert i dette, svarte Hareide(Vi har tatt med kun den delen av svaret som gjaldt Rørosbanen spesifikt).
Skjebnetid for Rørosbanen
Vi har tidligere skrevet om det som sannsynligvis er en skjebnetid for Rørosbanen. Nasjonal transportplan er under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens videre eksistens.
Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid.
