Snorre Ryen Tøndel og Arne Bones. Foto: Svend Agne Strømmevold

Snorre og Arne satser på allsang-faktor og god stemning

Snorre Ryen Tøndel og Arne Bones har kjent hverandre hele livet, og nå har de begynt å spille sammen. Nå skal de opptre i Teltet under Rørosmartnan på onsdag og torsdag.

– Vi har snakket om det såvidt før, at vi skulle ha spilt litt sammen, også sendte jeg en melding til Snorre og hørte om vi skulle spille litt, sier Arne. 

Ikke lenge etter fikk de sin første spillejobb, og siden har de opptrådt en håndfull ganger sammen. 

Velkjente coverlåter og allsang-faktor
Velkjente og noen ikke like velkjente coverversjoner er det duoen satser på, og gjerne med en viss allsang-faktor.  

– Det er pop-rock, og alt som folk kan være med å synge på, sier Snorre. 

– Vi prøver å få inn noen gode allsang-låter, men så prøver vi å blande det med kjente låter som kanskje ikke er så vanlig å spille med kassegitar, forklarer Arne.

– Det er jo Jokke, Queen, U2, Delillos, Bon Jovi, men nå har vi stort sett spilt i pub-setting, og da blir det gjerne allsang-faktor-låtene, sier Snorre. 

– Når vi først spiller så holder vi gjerne på i noen timer, og da er det viktig at vi spiller noe som vi liker selv, sier Arne.

Fokus på å ha det artig
Gruppa er fortsatt i startfasen, men begge sier at dette er noe de kan tenke seg å fortsette med.

– Det er artigst å spille sammen. Det blir liksom noe annet når man er to, sier Arne, – Fokuset vårt er å ha det artig, og det smitter over på publikum når de ser at vi koser oss med det vi gjør.

Snorre bekrefter det og legger til: – Også får en mer overskudd, trenger ikke å bære alt ansvaret selv, og man kan lene seg litt på den andre. 

– Det blir enklere å slippe seg løs og drite seg ut litt, sier Arne, for da kan vi le litt av det selv.

Musikalsk historie
Snorres musikalske karriere startet da han var 15 og kom over en gammel gitar med fire strenger i kjelleren, noe som førte til at han søkte seg inn på musikklinja på Tynset.

Arne kan føre interessen for musikk tilbake til en onkel som hadde en el-gitar som han fikk prøve seg med.

– Når jeg var ni-ti år så koblet jeg opp gitaren i kjelleren og vrengte opp litt, og begynte å prøve meg fram, sier Arne.