Dag: 18. februar 2023

Fra 15. februar 2023 er blyhagl forbudt på jakt i og ved våtmark. I praksis må jegere nå bruke annen ammunisjon i så godt som alle jaktsituasjoner.

– Siden det er vanskelig å være sikker på om du befinner seg mer enn 100 meter fra våtmark til enhver tid, betyr forbudet at jegere normalt ikke vil kunne bruke blyhagl på jakt i skog og fjell heller, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Dagens forbud mot bruk av blyhagl, med unntak for enkelte arter, blir nå erstattet av et forbud mot å bruke blyhagl i og nær våtmark, uansett hvilken art du jakter på. Forbudet gjelder både det å skyte med, og det å bære med seg blyhagl i eller innenfor 100 meter fra våtmark. Det gjelder både for jakt og på skytebaner. 

En person som bærer med seg blyhagl i våtmark eller innenfor 100 meter fra våtmark, må selv dokumentere at hen ikke skal skyte med blyhagl i våtmark.

Om vinteren vil det være hva slags mark som ligger under snøen som avgjør om den defineres som våtmark. Ved jakt om vinteren vil det derfor være umulig å jakte lovlig med blyhagl, da jegeren ikke vil ha kontroll på om hen jakter i eller nærmere våtmark enn 100 meter.

– Basert på det vi vet om skadevirkningene av bly, er det riktig at blyammunisjon blir strengere regulert. Bly er svært helseskadelig og det finnes ingen trygg nedre grense for blyverdier i blodet, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Ifølge det europeiske kjemikaliebyrået Echa, slippes det ut store mengder bly i og utenfor våtmark i EU, som følge av jakt. I tillegg brukes mellom 10 og 20 tusen tonn bly til sportsskyting årlig. Mellom to og tre millioner fugler i EU dør hvert år som følge av blyforgiftning etter inntak av bly. For en liten andefugl kan ett enkelt blyhagl være dødelig.

Snorre Ryen Tøndel og Arne Bones har kjent hverandre hele livet, og nå har de begynt å spille sammen. Nå skal de opptre i Teltet under Rørosmartnan på onsdag og torsdag.

– Vi har snakket om det såvidt før, at vi skulle ha spilt litt sammen, også sendte jeg en melding til Snorre og hørte om vi skulle spille litt, sier Arne. 

Ikke lenge etter fikk de sin første spillejobb, og siden har de opptrådt en håndfull ganger sammen. 

Velkjente coverlåter og allsang-faktor
Velkjente og noen ikke like velkjente coverversjoner er det duoen satser på, og gjerne med en viss allsang-faktor.  

– Det er pop-rock, og alt som folk kan være med å synge på, sier Snorre. 

– Vi prøver å få inn noen gode allsang-låter, men så prøver vi å blande det med kjente låter som kanskje ikke er så vanlig å spille med kassegitar, forklarer Arne.

– Det er jo Jokke, Queen, U2, Delillos, Bon Jovi, men nå har vi stort sett spilt i pub-setting, og da blir det gjerne allsang-faktor-låtene, sier Snorre. 

– Når vi først spiller så holder vi gjerne på i noen timer, og da er det viktig at vi spiller noe som vi liker selv, sier Arne.

Fokus på å ha det artig
Gruppa er fortsatt i startfasen, men begge sier at dette er noe de kan tenke seg å fortsette med.

– Det er artigst å spille sammen. Det blir liksom noe annet når man er to, sier Arne, – Fokuset vårt er å ha det artig, og det smitter over på publikum når de ser at vi koser oss med det vi gjør.

Snorre bekrefter det og legger til: – Også får en mer overskudd, trenger ikke å bære alt ansvaret selv, og man kan lene seg litt på den andre. 

– Det blir enklere å slippe seg løs og drite seg ut litt, sier Arne, for da kan vi le litt av det selv.

Musikalsk historie
Snorres musikalske karriere startet da han var 15 og kom over en gammel gitar med fire strenger i kjelleren, noe som førte til at han søkte seg inn på musikklinja på Tynset.

Arne kan føre interessen for musikk tilbake til en onkel som hadde en el-gitar som han fikk prøve seg med.

– Når jeg var ni-ti år så koblet jeg opp gitaren i kjelleren og vrengte opp litt, og begynte å prøve meg fram, sier Arne.

25. februar er det klart for martnaskonsert med Dalakopa i Røros kirke

– Lørdagen i Martnan er den «femte martnasdagen», og her vil det bli gjenhør med noe av musikken som Dalakopa spilte for mange år siden, og som kanskje ikke er spilt og hørt på lenge… Noen «slagere» kommer vi nok heller ikke utenom, skriver Dalakopa på arrangementets Facebook-side.

Etter snart 40 år i samspill og med det meste av musikalske titler i bagasjen har Dalakopa satt spor etter seg og utviklet gammeldans/tradisjonsmusikk til nye høyder, alltid med fokuset framover og tradisjonen i ryggmargen.

Med seg denne gang har Dalakopa den svenske musikeren Bengan Janson, som er en trekkspiller/pianist/sanger.

Janson spiller svensk folkemusikk, svenske ballader, pop, rock og jazz, og har opptrådt med artister som Kalle Moraeus, Anne Sofie von Otter, Björn Skifs, Loa Falkman og Allan Edwall. Moraeus og Janson utgjør duoen Kalle & Bengana.

Høyre vil føre en politikk for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett.

Privat eiendomsrett og råderett over egen eiendom må være en selvfølge, om du bor i sentrum eller utenfor. Derfor er vi i Røros Høyre prinsipielt imot boplikt. Høyre har en klar og konsekvent holdning til boplikt som også er nedfelt i partiprogrammet vi gikk til valg på ved kommunevalget i 2019.

Kun et fåtall av landets kommuner har boplikt for boligeiendommer. Nylig har Risør kommune, som var en av kommunene som ble kontaktet av Røros kommune for å høre om erfaringer med boplikt, vedtatt å avskaffe boplikten.

Oppfølging av boplikt har vist seg tidkrevende og kostbar å håndheve samtidig som effekten av boplikten har vist seg vanskelig å måle. Hovedargumentet da boplikt ble innført i 1975 var å skape et levende sentrum ved at boliger benyttes til boligformål. Det finnes ikke noen entydige resultater/forskning som har vist at boplikt som sådan har ført til et mer levende sentrum.

Vi i Høyre ønsker som alle andre et levende sentrum.

Tvang og plikt er ikke Høyres svar.

Røros Høyre sier nei til alle former for boplikt.

 Bolyst framfor boplikt.

Røros Høyre