Hun har jobbet som kulturkonsulent i kommunen i over ti år, men nå skal Ane Linn Haagaas jobbe mer på Kulturskolen.
Ane Linn har allerede jobbet i en mindre stilling på kulturskolen siden i fjor høst, men har nå tatt valget og slutter som kulturkonsulent for å satse helt jobbe som kulturskolelærer i en deltidsstilling.
Bort fra det administrative
– Det er et ganske stort bytte, for jeg går jo fra en i hovedsak administrativ stilling til en langt mer operativ en. Arbeidet i kulturskolen er mye mer «hands on» og man er mer i direkte kontakt med folk. Det er kanskje vanligere å gå motsatt vei enn hva jeg gjør nå, med start på praksisnivå og overgang til mer administrativ jobb etter hvert, men noen må gå andre veien og, forteller Ane Linn.
I 2017 påbegynte Ane Linn et utdanningsløp som musikkterapeut, og vil nå sikte seg mer inn mot å jobbe praktisk med musikk.
– Jeg liker både teori, planarbeid og strategisk arbeid, men nå kjenner jeg at jeg er veldig klar for å bruke meg selv og mitt interessefelt musikk mer direkte i kontakt med brukere, forklarer Haagaas.
Musikk og terapi
Som kulturskolelærer ønsker Ane Linn å få brukt sin kunnskap innen musikkterapi, et fagfelt hun håper kan få mer oppmerksomhet.
– Det er det som er litt av tanken med den nye stillingen i kulturskolen, gå inn i musikk- og helsefeltet mer aktivt og bevisst. Musikkterapi bygger mye på sammenhengen mellom musikk og helse. Musikk har så veldig stor betydning for oss, og nesten alle mennesker har et nært og sterkt forhold til musikk. Da handler det ikke om hva som er riktig eller dårlig eller bra musikk, men det handler om hva som funker for deg, og hvilke følelser, minner, responser eller ressurser det bringer fram hos den enkelte, forteller Haagaas.
– Har du hatt noen aha-opplevelser når du har studert musikkterapi?
– Ja, mange! Jeg tror en av de største aha-opplevelsene jeg har hatt var når jeg hadde nevrolog Are Brean, og han snakket om hva som skjer i hjernen når vi utøver og lytter til musikk. Han snakket også om musikkterapi i arbeid med slagrammede. Jeg husker at jeg tenkte: hvorfor vet ikke alle det her?, sier Ane Linn, og utdyper:
– Jeg har også hatt mange aha-opplevelser når jeg har vært i praksis og har fått observere musikkterapeuter i aksjon med brukere. Det er ganske sterkt å oppleve hva musikken gjør i møte med både pasienter med langt fremskreden demens som kan synge gamle sanger på rams, og barn uten språk, som plutselig gis mulighet til å kommunisere med noe annet enn ord. Det oppleves nesten som noe magisk skjer.
Ressursorientert magi
Ane Linn forteller at musikkterapi handler om å møte folk der de er, på deres egne premisser. Musikkterapi er individuelt tilpasset, og det finnes ikke én løsning som passer for alle.
– Så er det den forsiktigheten med å si at det er «magi». Det er ikke sånn at det er noen quick fix, og det er heller ikke sånn «one size fits all» innen musikkterapi. Det er ikke sånn at man kan sette på en bestemt type musikk og forvente at noen blir friske. Musikkterapi handler om å styrke det friske i deg, og da må man finne det som en selv synes er spennende, ålreit og bra. For alt i musikkterapi er veldig ressursorientert; Det handler om hva du har, kan, og hva du kan bringe til torgs, og ikke hva du mangler, konstaterer Ane Linn.
Ane Linn har blant annet studert psykologi, sosiologi og musikkvitenskap, og forteller at hun får bruk for alle fagene innen musikkterapien.
– Selv om musikkterapi er et område i vekst, og det er stor etterspørsel på det, så er det mange som ikke vet helt hva det er. Det forstår jeg. Musikkterapi er et kjempesvært felt, og det oppleves nok litt abstrakt selv om det egentlig er ganske konkret. Det handler nok også om at musikkterapeuter har så mange forskjellige målgrupper og brukergrupper, forklarer Ane Linn, og utdyper:
– Noen musikkterapeuter jobber med barn med ulike diagnoser og utfordringer, hvor man kanskje jobber direkte med sosial kontakt, språkstimulering og kommunikasjon. Andre musikkterapeuter jobber i geriatrien, hvor de kan jobbe med for eksempel musikk og minner, som igjen kan handle om identitetsarbeid. En annen igjen kan jobbe med låtskriving med ungdommer i barnevernet, som en måte å arbeide med både relasjoner, bearbeiding av opplevelser eller kommunikasjon rundt vanskelige tema. Felles for mye musikkterapeutisk arbeid er kanskje at man bruker musikk for å nå ikke-musikalske mål, avslutter Haagaas.
