Smelthytta blir per i dag brukt både til formidling av verdensarven og kontorlokaler. Nå ønsker Rørosmuseet nye lokaler til administrasjon og arkiv.
Tidlig i prosessen
For å få ny autorisasjon som verdensarvsenter, har Rørosmuseet behov for å frigjøre plass i Smelthytta for å utvide arealet for verdensarvformidling. Ønsket er å kunne få flyttet kontorer og administrasjon over i et nytt bygg. Fortsatt er det tidlig i prosessen, og nå har Rørosmuseet luftet idéen om å muligens bygge opp igjen et bygg som pleide å stå på Malmplassen. Museumsdirektør Tone Rygg, håper at planene om et nytt bygg kan realiseres i nærheten av Smelthytta.
– Det er tidlig i prosessen enda, men det er ikke en ny tanke. Det har vært oppe ved jevne mellomrom på museet minst siden begynnelsen av 2000-tallet. Tanken har dukket opp innimellom fordi Smelthytta er for liten til den organisasjonen vi er i dag, som er mye større enn den gangen Smelthytta ble bygget, forklarer Tone Rygg.
Autorisasjon som verdensarvsenter
For å få autorisasjon som verdensarvsenter, kreves det større formidlingslokaler, noe det ikke er plass til i Smelthytta nå som deler av benyttes som kontorlokaler.
– Det som egentlig sparket prosessen i gang for alvor er at i verdensarv-autoriseringen, som gies hvert 5. år, så ligger det et krav om at vi må ha plass til blant annet en nasjonal basisutstilling, som skal stå på alle verdensarvsentere i Norge. Nå har vi en utstilling som går på den lokale verdensarven her, men det er nok en tanke at den skal være litt mer omfattende, og skal ha mer fokus på den internasjonale og den øvrige nasjonale verdensarven, sier Rygg.
Plass til samisk historie
I tillegg til at Rørosmuseet trenger utvidet plass for administrasjon, og trenger større areale for verdensarvformidling i forbindelse med autorisasjonen som verdensarvsenter, er det ønskelig med en permanent utstilling med samisk historie.
– Det nesten begynner å bli litt flaut at vi ikke har en permanent utstilling med samisk historie. At vi mangler en såpass omfattende og viktig del av røroshistorien begynner å bli litt merkbart, synes jeg, forklarer Tone.
– Er det viktig at de nye lokalene er i nærheten av Smelthytta?
– Vi ønsker oss det. Nå har vi besøksplasser både i Olavsgruva, på Storwartz, ved Doktrotjønna, Pressemuseet Fjeld-Ljom og Sleggveien, så vi er spredd utover. Men jeg ser jo rent organisatorisk og kanskje økonomisk også, at det å kunne ha en nærhet til hovedsetet her på Malmplassen vil være en fordel. Vi vil ikke spre oss for mye, for da kan det bli en vanskelig organisasjon å drive, forteller Rygg.
Nye gamle bygg
Ett forslag til nytt bygg er å bygge opp igjen Vendrøsthytta eller Kokshuset, som lå der parkeringsplassen ved elva står i dag.
– Det er sånn at når en skal sette opp nye bygg på eksisterende tomt i Røros sentrum, så ligger de jo i sentrumsplanen og i riksantikvaren sin bystrategi, at en skal bygge kopier. Det er det som er førende praksis. Da har vi to muligheter som vi har noenlunde dokumentasjon på, og det er ei vendrøsthytte som ble bygget i 1827. Den har eksakte mål på, for branntaksten har oppmålinger av bygget, sier Tone, og fortsetter:
– Etter vendrøsthytta ble revet ble det satt opp et kokshus, og det er et litt mindre bygg. Grunnen til at det ble bygget har sammenheng med jernbanen som kom i 1877. Da gikk Kobberverket over til å bruke koks i smelteproduksjonen her, og dermed så fikk en behov for et lager for koks i nærheten av Smelthytta. Det er de to byggene som vi har dokumentasjon på som kan ligge til grunn for et mulig nytt bygg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vil styrke miljøet
En av grunnene til at det er ønskelig med nye lokaler i nærheten av Smelthytta, er at det vil styrke miljøet rundt Rørosmuseet.
– Jeg tror det er et godt grep. Et forholdsvis enkelt administrasjonsbygg som kan dekke de behovene som en arbeidsgiver krever, og det å kunne ha et fullverdig formidlingstilbud i Smelthytta. Jeg tror også det vil skape gode vilkår for fagmiljøet innenfor kulturminnevern på Røros, avslutter Tone.
