Trives på Unicare

Etter å ha drevet Aktiviteten treningssenter sammen med mannen sin i over 20 år, gikk Carina inn i helsevesenet og begynte på Unicare.

Carina Øglænd er utdannet bioingeniør og har hatt flere jobber innen helsesektoren. Hun har jobbet på Unicare før, men har nå hatt stillingen avdelingsleder rehabilitering ved Unicare Røros siden juni.

Livskvalitet og mestringsfølelse

Unicare tilbyr tverrfaglig rehabilitering for folk som er hjerte,- lunge,- kreftsyk,- eller har nevrologisk sykdom som MS og parkinson.

– Rehabilitering handler om å gi folk mestringsfølelse og bedre livskvalitet ut fra de forutsetningene de har, forklarer Carina.

Rehabilitering på Unicare har som regel en varighet på tre til fire uker, og da er det lagt opp til at pasientene blir møtt på sine egne premisser.

– Vi jobber med gruppebasert rehabilitering, men det er individfokus likevel sånn at alle skal få det de trenger. Vi har undervisning og trening i grupper, men så har pasienten også time hos lege, time til blodprøver, time hos sosionom eller ernæringsfysiolog, sånn at man får shoppet litt innenfor huset på det man trenger, forteller Øglænd.

Veien videre

Carina forteller at de som kommer til Unicare møter et tverrfaglig team som vil ha fokus på å møte pasienten med de individuelle behovene vedkommende har, og at pasienter kommer med ulike forutsetninger og er på forskjellige steder i sykdomsforløpet. Fortsatt handler mye også om grunnleggende livskvalitet og livsstil.

– Jeg tror at for veldig mange så handler det om å møte likesinnede. Likemannsprinsippet er en veldig viktig del av rehabiliteringsprosessen, for da får man møte folk som er i samme situasjon og som kjenner på noen av de samme utfordringene. I tillegg er det dette med trygghet; Hvis du har hatt et hjerteinfarkt og du har vært på sykehuset, også skal lære deg å stole på hjertet ditt igjen, så kan det kanskje føles tryggere å gjøre det her enn andre steder, sier Carina.

Med en vektlegging av mestringsfølelse og trygghet, blir en del av rehabiliteringsprosessen orientert mot det å finne sin plass i hverdagslivet.

– Under rehabiliteringa er det fokus på det vi kaller veien videre. Det er litt av oppgaven underveis å være klar for livet som venter hjemme. Selv om det er et pusterom for noen å være her, så handler det også om læring, mestring og trygghet du kan ta med deg hjem, forklarer Carina.

Soppens dag på Røros: Aha-opplevelser og lokalt artsmangfold

Søndag 4. september feires Soppens dag på Røros.

Det er fjerde gang at Trondheim sopp- og nyttevekstforening(TSNF) feirer soppens dag på Røros, og i år skal de holde til på torget mellom Reiselivets Hus og Ungdommens Hus. Det vil blant annet være en utstilling av sopp som er funnet i regionen, utdeling av brosjyrer og muligheter for å få kontrollert soppen man har plukket.

Kan bli noen aha-opplevelser

Kirsti Mandal, leder ved Trondheim sopp- og nyttevekstforening, forteller at det pleier å bli noen aha-opplevelser.

– Vi opplever ofte at folk sier at det her har vi aldri sett før, og vi visste ikke at noe sånt fantes. Det er masse sopp i naturen som man ikke ser før man begynner å kikke etter det. Det kan bli noen aha-opplevelser, og det er veldig rikt på Røros, med mange flere forekomster enn jeg er vant til, forteller Kirsti.

Kirsti forteller at i Norge har det ikke vært noen sterk tradisjon for bruk av sopp i mat sammenlignet med mange andre land, og at det er stort u-utnyttet potensial for bruk av sopp i matsammenheng.

Det er virkelig en matressurs, og det er massevis av matsopp i rørosregionen, og det er jo delikatesser, og det som er så rart er at vi i Norge har lite kultur og tradisjon for bruk av sopp i mat. På Røros har dere så mange flinke lokalmatprodusenter, og da hører soppen med, sier Mandal.

Trygghet og kunnskap.

Hensikten med dagen er å sette fokus på en gruppe organismer som for det meste lever i det skjulte. I Norge finnes rundt 7.000 arter av storsopper, som alle spiller en viktig rolle i naturen. I tillegg gir soppen mat på bordet, men alt er ikke spiselig. Norges sopp- og nyttevekstforbund får offentlig støtte for å drive opplysning og soppkontroll.

– Det har med trygghet og for å unngå forgiftning å gjøre. Det er vårt bidrag til å få lært folk hva de skal holde seg unna, forklarer Mandal.

Bål under kontroll

Klokken 14.40 meldte politiet om at et bål hadde kommet ut av kontroll i Pinstiveien på Røros. 

Politiet meldte på Twitter klokken 14.40 at det hadde brutt ut en lyngbrann i et hytteområde i Pinstiveien.

Klokken 15.25 fikk brannvesenet kontroll på bålet. Brannvesenet er ferdig på stedet. Politiet foretar avhør, opplyser operasjonsleder Roger Mogstad.

Bål ute av kontroll

Et bål har kommet ut av kontroll i Pinstiveien på Røros. Brannvesenet er på stedet og mener at de skal få kontroll, melder politiet på Twitter klokken 14:40.

Ønsker HC-parkering ved Rørosbanken

Parkeringsplassen ved Reiselivets hus er nå stengt i en periode, i forbindelse med bygging av nytt bibliotek på Nilsenhjørnet. Flere med HC-kort har benyttet seg av denne parkeringsplassen i forbindelse med besøk i Rørosbanken. Røros Parkering ønsker nå å få regulert en skiltet plass for HC-parkering ved Rørosbanken.

– Vi har vært i dialog med Rørosbanken som støtter vår anmodning. Under våre kontroller av parkering i sentrum erfarer vi at det tidvis parkeres ulovlig ved Rørosbanken, ikke bare av HC‐kort brukere, skriver parkeringsbetjent Hans Bernt Træet i Røros Parkering i en epost til kommunen.

Røros Parkering AS anmoder om en snarlig vurdering av å regulere skiltplanen for vilkårsparkering i sentrum med en HC‐plass ved Rørosbanken.

Rørosmuseet ønsker nye lokaler

Smelthytta blir per i dag brukt både til formidling av verdensarven og kontorlokaler. Nå ønsker Rørosmuseet nye lokaler til administrasjon og arkiv.

Tidlig i prosessen

For å få ny autorisasjon som verdensarvsenter, har Rørosmuseet behov for å frigjøre plass i Smelthytta for å utvide arealet for verdensarvformidling. Ønsket er å kunne få flyttet kontorer og administrasjon over i et nytt bygg. Fortsatt er det tidlig i prosessen, og nå har Rørosmuseet luftet idéen om å muligens bygge opp igjen et bygg som pleide å stå på Malmplassen. Museumsdirektør Tone Rygg, håper at planene om et nytt bygg kan realiseres i nærheten av Smelthytta.

– Det er tidlig i prosessen enda, men det er ikke en ny tanke. Det har vært oppe ved jevne mellomrom på museet minst siden begynnelsen av 2000-tallet. Tanken har dukket opp innimellom fordi Smelthytta er for liten til den organisasjonen vi er i dag, som er mye større enn den gangen Smelthytta ble bygget, forklarer Tone Rygg.

Autorisasjon som verdensarvsenter

For å få autorisasjon som verdensarvsenter, kreves det større formidlingslokaler, noe det ikke er plass til i Smelthytta nå som deler av benyttes som kontorlokaler. 

– Det som egentlig sparket prosessen i gang for alvor er at i verdensarv-autoriseringen, som gies hvert 5. år, så ligger det et krav om at vi må ha plass til blant annet en nasjonal basisutstilling, som skal stå på alle verdensarvsentere i Norge. Nå har vi en utstilling som går på den lokale verdensarven her, men det er nok en tanke at den skal være litt mer omfattende, og skal ha mer fokus på den internasjonale og den øvrige nasjonale verdensarven, sier Rygg.

Plass til samisk historie

I tillegg til at Rørosmuseet trenger utvidet plass for administrasjon, og trenger større areale for verdensarvformidling i forbindelse med autorisasjonen som verdensarvsenter, er det ønskelig med en permanent utstilling med samisk historie.

– Det nesten begynner å bli litt flaut at vi ikke har en permanent utstilling med samisk historie. At vi mangler en såpass omfattende og viktig del av røroshistorien begynner å bli litt merkbart, synes jeg, forklarer Tone.

– Er det viktig at de nye lokalene er i nærheten av Smelthytta?

– Vi ønsker oss det. Nå har vi  besøksplasser både i Olavsgruva, på Storwartz, ved Doktrotjønna, Pressemuseet Fjeld-Ljom og Sleggveien, så vi er spredd utover. Men jeg ser jo rent organisatorisk og kanskje økonomisk også, at det å kunne ha en nærhet til hovedsetet her på Malmplassen vil være en fordel. Vi vil ikke spre oss for mye, for da kan det bli en vanskelig organisasjon å drive, forteller Rygg.

Nye gamle bygg

Ett forslag til nytt bygg er å bygge opp igjen Vendrøsthytta eller Kokshuset, som lå der parkeringsplassen ved elva står i dag. 

– Det er sånn at når en skal sette opp nye bygg på eksisterende tomt i Røros sentrum, så ligger de jo i sentrumsplanen og i riksantikvaren sin bystrategi, at en skal bygge kopier. Det er det som er førende praksis. Da har vi to muligheter som vi har noenlunde dokumentasjon på, og det er ei vendrøsthytte som ble bygget i 1827. Den har eksakte mål på, for branntaksten har oppmålinger av bygget, sier Tone, og fortsetter:

– Etter vendrøsthytta ble revet ble det satt opp et kokshus, og det er et litt mindre bygg. Grunnen til at det ble bygget har sammenheng med jernbanen som kom i 1877. Da gikk Kobberverket over til å bruke koks i smelteproduksjonen her, og dermed så fikk en behov for et lager for koks i nærheten av Smelthytta. Det er de to byggene som vi har dokumentasjon på som kan ligge til grunn for et mulig nytt bygg. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kokshuset. Et alternativ er å bygge opp igjen kokshuset for bruk til administrasjon og arkiver. Foto: Petter Møller, Rørosmuseets arkiv

Vil styrke miljøet

En av grunnene til at det er ønskelig med nye lokaler i nærheten av Smelthytta, er at det vil styrke miljøet rundt Rørosmuseet. 

– Jeg tror det er et godt grep. Et forholdsvis enkelt administrasjonsbygg som kan dekke de behovene som en arbeidsgiver krever, og det å kunne ha et fullverdig formidlingstilbud i Smelthytta. Jeg tror også det vil skape gode vilkår for fagmiljøet innenfor kulturminnevern på Røros, avslutter Tone.