Bedriften Johan Kjellmark as har startet arbeidet med ny reguleringsplan for boligområde i Renholthagan i Vola. Dette har skapt reaksjoner fra beboere og setereiere i området.
Beboere ber nå om at reguleringsarbeidet stoppes inntil det er utarbeidet ny kommunedelplan, fordi det er mange vesentlige problemstillinger knyttet til dette reguleringsarbeidet, heter det i underskriftskampanjen .
Røros kommune vil ha innspill og meninger om forslaget til reguleringsplan for nytt boligområde på Renholthagaen i Vola innen 1. juni.
Her er et av oppropene som har blitt utarbeidet av dagens beboere i Volaområdet og som følger underskriftskampanjen:
Det ble i møtet i Planutvalget, Røros Kommune 3. mars 2022 gjort følgende vedtak:
«Med hjemmel i plan og bygningsloven §12-8 tillater Røros kommune oppstart av reguleringsarbeid for Renholdthagan i Vola».
Vedtaket var i strid med kommunedirektørens forslag /5/ som gikk inn for å utsette saken i påvente av kommunedelplanen, slik at alle arealer kunne sees i sammenheng.
Man er dermed vitne til en ytterst sjeldenhet hvor en privat aktør får aksept for å utforme en reguleringsplan totalt i strid med kommunedelplanen. Dette gjelder i tillegg et LNF-L område (område med forsterket vern grunnet kulturhistorisk verdi) i et område omfattet av UNESCOs verdensarv!!! Åpenbart er målsetningen for den private aktøren å bygge flest boliger. Alt av kulturhistorie er derfor i planiniativet radert bort/reformulert for å forsvare en massiv boligbygging. Prosessen vil i tillegg gi presedens. Konsekvensen av planen er fullstendig nedtonet og konkluderer med «at et utbygd grøntområde, bestående av skog og gamle grashager under gjengroing blir omdisponert til byggeområde for bolig»
Saken fortsetter under bildet.
Vi er svært overrasket over at vanskjøtsel og manglene vedlikehold i den siste rest av Kjerkegårdshagan, i den sårbare randsonen på denne siden av staden, «belønnes» med en godkjenning for en total omregulering i strid med kommuneplanen. Det sårbare naturlandskapet med historiske kulturminner og vitnesbyrd om hvordan Bergstaden kunne eksistere og fungere i gamle dager, spesielt mhp det bynære jordbruket og setring i randsonen mot vidda må bevares.
Vedtaket strider mot minst tre grunnleggende prinsipper, inkludert Røros forpliktelser mhp forvaltning av verdensarven. I tillegg er kommunalt oppkjøp av GJØSVIKA 5 sikret dvs plantillatelsen bør trekkes tilbake og iht kommunedirektørens anbefaling bør en overordnet strategi utvikles.
- Røros forpliktelser mhp verdensarven
Hagalandskapet med aktiv landbruksdrift og sine karakteristiske løer rammer inn bergstaden på en helt spesiell måte, og vitner om måten folket i bergstaden drev jordbruk på fra starten på Røros kobberverks drift på 1600-tallet og helt fram til i dag. Spesiell forvaltning av landskapet er nedfelt både i UNESCOs retningslinjer (UNESCO 2017) /1/ og Statlig reguleringsplan for Småsetran /2/.
En omregulering av området vil fjerne siste rest av dette historiske helhetlige kulturlandskapet på denne siden av Bergstaden. Det visuelle uttrykket vil spesielt merkes for besøkende som ønsker å oppleve hvordan Bergstaden kunne eksistere og fungere i gamle dager spesielt mhp det bynære jordbruket og setring som viktige fortidsminner. Også for nye generasjoner er Opplevelsen og formidlingen av Bergstadens historie og landskap er det viktig å ta vare på.
Området som ønskes regulert er avsatt til et LNF-L område i kommunedelplanen (et LNF-L er et LNF område med forsterket vern grunnet kulturhistorisk verdi)
Sitat kommunedelplanen /3/:
«Området har høy verdi som siste rest av Kjerkgårdshagan. Sterkt visuelt og historisk møte med Bergstaden, setrer i ytterkant og overgang til fjellvidda med høy verdi. Grashaga’an rundt Bergstaden, den bynære utmarka med setrer og kjerre- og stisystemet danner sammen et historisk helhetlig verdifullt kulturlandskap.
- Reguleringsplaner og/eller forvaltnings-planer skal gis det samme innhold som for Småseterplanen, som: overvåkning, skjøtsel, vedlikehold og reparasjon av dyrkamarka, lauer og historisk gårdsbebyggelse.
- Innenfor kulturminner ligger også kulturminnebiter som torvtakhistorie, randvegetasjon, historiske ferdselsårer og stier, steingarder, grinder eller andre kulturminner.
Hele kommunedelplanen ligger innenfor kjernen i en utvidet verdensarv. Bergstaden med industribygninger, transportsystemet, dyrkamarka, bynær utmark, vassdragene, istidsporene og fjellvidda danner sammen et oversiktlig, opplevbart og helhetlig landskapsbilde.
Kultur- og landskapsanalysen definerer den historiske dyrkamarka med bynære utmarka og vassdragene med istidsspor å ha høy kultur- og naturverdi. «
Det må poengteres at reguleringsplanen tilsier at Kjerkegårshagan skal likestilles Småseterplanen. Miljødepartementet vedtok i 1989 en statlig reguleringsplan for dette området fordi man i 1976 hadde avsatt området til boligbygging.
Området er i dag særdeles– i strid med reguleringsplanen- vanskjøttet uten vedlikehold med forfalne løer og oppvoksende lauvtrær på jordene. Dette kan imidlertid raskt føres tilbake for å ta vare på dyrka mark og viktige kulturminner med det visuelle inntrykket i denne sårbare randsonen til Bergstaden. Det er i dag avsatt midler til nettopp for å ta vare på slike områder, som «Uthusprosjektet» som administreres av Byantikvaren.
Saken fortsetter under bildet.
- Nasjonal jordvernstrategi /4/
I tillegg til det historiske aspektet, tilsier nasjonal jordvernstrategi at omdisponering av dyrka mark skal unngås. Jordvern handler om vern av jordbruksarealer for å bevare biodiversitet, økosystemtjenester, naturmangfold, landskap og kulturminner. Jordene i Vola har en meget god beliggenhet mhp solforhold og tilsig fra Vola og det siste jordet ble slått på midten av 1990 tallet
Nasjonal jordvernstrategi, aktualisert både av en økende matkrise grunnet dagens situasjon og også jordas klimaendringer/ FN’s naturmangfoldsrapport, tilsier stor forsiktighet ved omregulering av matjord til annet formål. Nedbygget matjord kommer aldri tilbake
- Presedens relatert bebyggelse over 7oo moh
Planen gir en presedens for hvor høyt og hvor langt inn på fjellet man kan tillate bebyggelse med den visuelle, støy- og lysforurensningen det medfører inn i fjellheimen. Det har tidligere vært operert med en øvre grense som vil flyttes med denne reguleringen. Det vil skape presedens. Og det vil forringe verdien av friluftsområdene rundt Bergstaden.
- Trafikk
Miljøaspektet knyttet til trafikk til/ fra boligområde må hensyntas. Det er vanskelig å legge til rette for gang og sykkelstier til skole og arbeid. Området ligger for langt/høyt til at folk går og sykler. Det fører til mye biltrafikk. Det er med andre ord ikke «miljøsmart» å bygge boliger i dette området.
KONKLUSJON
Så vidt vi skjønner så er hastverket og begrunnelsen for godkjenning av planarbeidet behov for flere boligtomter. Det henvises det til kommunedirektørens innspill til Planutvalget /5/:
« – Det er riktig at Røros per nå har mangel på byggeklare tomter i sentrum. Nå er vi imidlertid nære ved å få på plass reguleringsplan for Gjøsvika 5, og har godt håp om at bygging kan starte til sommeren. Dette vil gi oss et tilstrekkelig antall boliger for å tilfredsstille markedet i to–tre år. Dette gir oss rom til å avvente nye boligprosjekter til vi har fått vurdert dem i en overordnet sammenheng i kommunedelplan for Røros bergstad, mener kommunedirektøren.»
Kommunen har nå ferdigstilt oppkjøp av Gjøsvika 5 slik at boligsituasjonen er vesentlig forbedret og en overordnet sammenheng i kommunedelplan være mulig.
Kommunen må fortsatt sørge for å demonstrere at man forvalter Bergstaden sin kulturarv og ikke minst grunnlaget for at området er på UNESCO sin verdensarv liste til det ytterste. En planendring for dette området som er vurdert å ha høy kulturhistorisk verdi, og er avsatt som et såkalt LNF-L område, med en omfattende boligutbygging som fremlagt vil være et drastisk inngrep i kulturarven og i strid med Røros sin posisjon på Unescos sin verdensarvliste. Bergstaden har ikke råd til å miste mer av opplevelsen og formidlingen av bergverks- og byjordbrukshistorien og bildet ”byen i landskapet” og overgangen til vidda i den sårbare randsonen.
Bebyggelse i dette området vil også flytte grensene for hvor høyt og nært fjellet man kan bygge med den visuelle-, støy og lydforurensningen det medfører inn i fjellheimen.
Saken fortsetter under bildet.
Nedenstående bilde av den løen som er i dårligst forfatning er 6 år gamle. Den har i mange, mange år utgjort en stor trussel for barn og dyr som oppsøker den. Løen har nå rast helt sammen.
Referanser:
/1/ http://whc.unesco.org/en/decisions/4017 og http://www.bergstaden.org/no/hjem/unesco
/2/ Statlig Reguleringsplan for Småsetran-området, Røros kommune 31.08-89, Saksnummer 85/6518
/3/ Kommunedelplan for Røros sentrum
https: //webhotel3.gisline.no/Webplan_5025/gl_planarkiv.aspx?planid=KD20080002
KD20080002_planbestemmelser.pdf
Fra samme kilde: rapport 6: kulturhistoriens verdier og 7:Verdikart sentrum
/4/ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-200-s-20202021/id2850298/?ch=14
/5/ https://roros.kommune.no/wp-content/plugins/api-plugin/download.php?file=720067
