Det arbeidet som gjøres av Røros kommune gjennom rollen som forvaltningskommune for samisk språk- og kultur får ringvirkninger både geografisk og personlig.
– Det rørossamiske området er ikke bare Røros kommune. Det er Stjørdalen og Meråkerdalføret og over Tydalen og Brekken i øst. Så har du ned til Engerdal og over til Trollheimen og hit igjen. Så det går som en geografisk trekant og er jo mye mer enn bare Røros kommune. Alt det som vi gjør på Røros har ringvirkninger i hele dette området, inkludert svensk side forteller Ida Marie Bransfjell som er sørsamisk forvaltningskoordinator i kommunen.
Røros kommune signerte tidligere i høst avtalen med Sametinget om rollen som forvaltningskommune for samisk språk- og kultur.I tillegg har kommunestyret i høst vedtatt en utviklingsplan for sørsamisk i kommunen.
– Det å synliggjøre samisk språk og kultur i det daglige er et mål i seg selv føler jeg. Nå kommer endelig utviklingsplanen ut på samisk også. Det er ingen i kommunen som i dag arbeider med oversetting til sørsamisk, og bare der er en stor oppgave å gjøre.Vi er jo en språkforvaltingskommune og det er forventet at ting skjer både raskt og fortløpende. Men det er ikke bestandig like enkelt, da det tar tid å implementere samisk språk- og kultur i alle sektorer, sier hun.
Et eksempel på at ting tar tid er skiltingen av stedsnavn på samisk i og rundt i kommunen. Det samiske stedsnavnutvalget har gjort sin jobb og sendt forslagene til Sametinget for godkjenning. Etter saken er ferdigbehandlet der så kommer den tilbake til Røros for politisk behandling i kommunestyret. Bransfjell hadde håpet at skiltene skulle kommet opp i løpet av høsten men det gikk ikke slik.
– I forhold til det med skilt med samiske stedsnavn så ønsket vi at de skulle være på plass i høst før det ble tele i jorden. Men nå ser vi at det blir 2021 før det skjer. St. Olavs hospital sin avdeling på Røros klarte å få opp skilt på samisk før vi klarte det, og det er flott, forteller hun.
Utvikling og brobygging
Utviklingsplanen for Røros kommune som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur er Røros kommune sin første plan som omhandler samisk språk, etter at kommunen ble innlemmet som samisk forvaltningskommune 1. juli 2018. Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett.
I år har kommunen og Bransfjell fått til flere arenaer for samisk språk og kultur i kommunen med blant annet et språkaktiviseringstilbud til samiske unger fra første til fjerde klasse etter skoletid, og Duedtie-linje i samarbeid med kulturskolen finansiert av prosjektmidler fra Sametinget. Prosjektet skal sjekke interessen for Duedtie og om det på sikt kan være et fast tilbud i kulturskolen. 17 barn startet i høst men det var så mange som søkte at de ikke fikk plass til alle sammen.
– Det er kjempespennende at vi fikk inn så mange søkere og at interessen er der. Dette er jo et tilbud for alle uansett bakgrunn og er veldig positivt og vil bidra til brobyggingen. Det er et tilbud som alle i Røros kan føle at der er en del av, sier Bransfjell.
Fortsatt en vei å gå
På sikt så håper hun at flere språkarenaer og implementeringen av det sørsamiske i alle virksomhetene i kommunen bidrar til at samisk språk og kultur blir mer synlig. Samtidig ønsker hun at også at flere bedrifter og andre aktører bidrar til at det å bruke det samiske språket blir en selvfølgelig og normal del av hverdagen. At man får flere kulturelle innslag med samisk språk og kultur for eksempel på Storstuggu med teater, konserter og kino.
– Det gjenstår et stort arbeid. Det er så fort gjort å si at vi er en forvaltningskommune, men ting skjer ikke av seg selv. Man er så avhengig av alle bidrar. Det er så viktig å tenke at også det samiske mangfoldet er stort, sier hun.
Det å bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk og kultur øker statusen til den samiske kulturen, stedet Røros, og også til det å være same. Bransfjell sier at det imidlertid fortsatt er et tema som fremdeles føles sårbart for mange, og at man har fortsatt en vei å gå. For mange er det utfordrende at man fortsatt bærer på en skam over det å være samisk eller en del av den samiske kulturen. Det å være samisk forvaltingskommune er et skritt i riktig retning.
– Når jeg snakker om identitet, samisk språk og kultur så er det akkurat som om man foretrekker det fremfor noe annet, men det gjør jeg ikke. Men det kan oppleves sånn både utad og innen familier. At man fremstår som for mye samisk. Men det er at du prøver å ivareta det lille du kan. Det er en vei vi må gå sammen, men jeg ser positivt på det rørossamiske samfunnet, og på situasjonen for de som kommer etter oss, legger hun til.