Etter å ha drømt om å kjøre veteranbil nedover Europa i mange år, bestemte Kjetil Reinskou seg endelig for å ta med seg Saaben i mai.
Kjetil Reinskou er født og oppvokst i Trondheim og jobber nå som assisterende banksjef i Rørosbanken. I mange år har han hatt et ønske om å kjøre veteranbil nedover i Europa, og når han ble invitert til å tilbringe en uke i Italia av en god venn i fjor, tok han endelig sjansen og bestemte seg for å legge ut på en tre-ukers kjøretur med sin Saab 900 fra 1989.
Hverdagsbiler og nostalgi
– Jeg bestandig vært fascinert av bil, og bilinteressen min handler om hverdagsbilene, og om nostalgien for bilene som man brukte på 70- og 80-tallet. Det ser vi også i Norge nå, menn i 40- og 50-årene som vil ha bilene de har vokst opp i, forteller Kjetil.
Det å kunne kombinere interessen for veteranbil med ønsket om å se Europa, var grunnlaget for at Kjetil fikk ideen.
– Det å dra på biltur i Europa gjør at man lettere kan se sammenhengen mellom ting. I løpet av ganske få timer så endrer landskapet seg, kulturen og maten forandrer seg, så jeg mener at du får et annet innblikk om du er på veien enn om du flyr, forklarer Reinskou.
Veteranbil-trøbbel
Før Kjetil la ut på turen, var det mange rundt ham som ikke trodde at det skulle gå bra, og som krysset fingrene for den turglade banksjefens kommende eventyr.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Heldigvis ble det bare et par småfeil med bilen underveis, og den ene feilen førte til at Kjetil fikk en overraskende og positiv opplevelse.
– Når jeg kjørte fra Sveits og inn i Italia, så kom vi fra Luzern over til Comosjøen. På vei over fjellene, så hørte jeg at det var frieksos, og da var det en skjøt som hadde begynt å gå opp. Jeg var innom en bensinstasjon, og de sa at her måtte eksosanlegget sveises eller byttes. Problemet med veteranbiler er ikke at de er så vanskelig å fikse, men at det er så vanskelig å få tak i deler, forklarer Reinskou.
Gamle biler, nye møter
Kjetil kom etterhvert over et verksted som egentlig bare drev med Vespa Piaggio, som er små skutere, og de som jobbet der kunne ikke et ord engelsk.
– Når jeg kommer dit så tar en mann i 50-årene med sønnen sin i 20-årene og heiser opp bilen, sager av eksosanlegget og sveiser. Moren hans i 70-årene vartet meg opp med croissant, kaffe og brus. Kona hans holdt på å legge et skjøterør og sånne ting. De jobbet med bilen i to og en halv time, og skulle ha 60 euro for jobben. Jeg ba om å få betale mer, men det ville de ikke, sier Reinskou.
– Det var en liten familiebedrift, og jeg spurte om jeg kunne ta et bilde med mannen som fikset bilen, og da kommer hele familien på 12 stykket, med yngstemann på to år og den eldste på over 70. Det er eksempel på opplevelser man kan få på en sånn tur, fordi folk er så villige til å hjelpe når det kommer en gammel bil, sier Kjetil.
