Med Saaben nedover Europa

Etter å ha drømt om å kjøre veteranbil nedover Europa i mange år, bestemte Kjetil Reinskou seg endelig for å ta med seg Saaben i mai.

Kjetil Reinskou er født og oppvokst i Trondheim og jobber nå som assisterende banksjef i Rørosbanken. I mange år har han hatt et ønske om å kjøre veteranbil nedover i Europa, og når han ble invitert til å tilbringe en uke i Italia av en god venn i fjor, tok han endelig sjansen og bestemte seg for å legge ut på en tre-ukers kjøretur med sin Saab 900 fra 1989.

Hverdagsbiler og nostalgi

– Jeg bestandig vært fascinert av bil, og bilinteressen min handler om hverdagsbilene, og om nostalgien for bilene som man brukte på 70- og 80-tallet. Det ser vi også i Norge nå, menn i 40- og 50-årene som vil ha bilene de har vokst opp i, forteller Kjetil.

Det å kunne kombinere interessen for veteranbil med ønsket om å se Europa, var grunnlaget for at Kjetil fikk ideen.

– Det å dra på biltur i Europa gjør at man lettere kan se sammenhengen mellom ting. I løpet av ganske få timer så endrer landskapet seg, kulturen og maten forandrer seg, så jeg mener at du får et annet innblikk om du er på veien enn om du flyr, forklarer Reinskou.

Veteranbil-trøbbel

Før Kjetil la ut på turen, var det mange rundt ham som ikke trodde at det skulle gå bra, og som krysset fingrene for den turglade banksjefens kommende eventyr.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det er en 33 år gammel bil, og du kommer aldri til å komme tilbake i bilen, ble det sagt, og sånn sett var jeg forberedt på at ting kunne gå galt, men det var bare to småfeil med bilen underveis, sier Kjetil. Foto: Privat.

Heldigvis ble det bare et par småfeil med bilen underveis, og den ene feilen førte til at Kjetil fikk en overraskende og positiv opplevelse.

– Når jeg kjørte fra Sveits og inn i Italia, så kom vi fra Luzern over til Comosjøen. På vei over fjellene, så hørte jeg at det var frieksos, og da var det en skjøt som hadde begynt å gå opp. Jeg var innom en bensinstasjon, og de sa at her måtte eksosanlegget sveises eller byttes. Problemet med veteranbiler er ikke at de er så vanskelig å fikse, men at det er så vanskelig å få tak i deler, forklarer Reinskou.

Gamle biler, nye møter

Kjetil kom etterhvert over et verksted som egentlig bare drev med Vespa Piaggio, som er små skutere, og de som jobbet der kunne ikke et ord engelsk.

– Når jeg kommer dit så tar en mann i 50-årene med sønnen sin i 20-årene og heiser opp bilen, sager av eksosanlegget og sveiser. Moren hans i 70-årene vartet meg opp med croissant, kaffe og brus. Kona hans holdt på å legge et skjøterør og sånne ting. De jobbet med bilen i to og en halv time, og skulle ha 60 euro for jobben. Jeg ba om å få betale mer, men det ville de ikke, sier Reinskou.

– Det var en liten familiebedrift, og jeg spurte om jeg kunne ta et bilde med mannen som fikset bilen, og da kommer hele familien på 12 stykket, med yngstemann på to år og den eldste på over 70.  Det er eksempel på opplevelser man kan få på en sånn tur, fordi folk er så villige til å hjelpe når det kommer en gammel bil, sier Kjetil. 

– Det er to forskjeller på å kjøre en moderne bil og en gammel bil. Det ene er folkene du kommer i kontakt med, for folk kommer bort og vil snakke om bilen. Så går det litt saktere, ikke veldig, men du bruker litt lengre tid og får sett litt mer, sier Kjetil. Foto: Privat.

Lysgaard: Ingen kirke eller hyttklokke her i gården

I sitt bakgårdsgalleri har Per Lysgaard kunst i et bredt spekter av kunstneriske uttrykk og stiler, men han har valgt å holde seg unna klassiske rørosmotiver.

Siden 1987 har Per Lysgaard drevet galleri i bakgården i Kjerkgata, men om ikke så mange år har den lokale keramikeren planer om å gå andre veier.

Vegger og utsmykning

– Det som er ambisjonen nå er å bygge opp utsmykningsetterspørselen, sånn at når jeg avslutter her så kan jeg stadig gjøre noen utsmykninger. Da er det gjerne snakk om offentlige bygg og lignende, forteller Lysgaard, – Det er sånne type jobber jeg helst vil gjøre.

Et av Lysgaards verker, Malmåre, har nylig blitt hengt opp på veggen på den nye delen av Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. For tiden arbeider keramikeren med flere bestillingsverker. Noe av det han liker best å jobbe med, er vegger:

– Jeg tror jeg er ganske god på å dekorere vegger, og det er ikke mange som slår meg på det. Men skulptur er det veldig mange som gjør, så hvis man skal si hva jeg er god til men som ikke så mange andre gjør, så må jeg si vegger. Jeg liker også skultpurer og bruksting, men jeg tror nok det er disse veggene som er mitt sterkeste kort, sier Lysgaard.

Fem år til med galleri

– Hva er planen framover?

– Det som er planen i øyeblikket er å fortsette til jeg er 70, og nå er jeg 65, så i maksimum fem år til vil dette eksistere. Alt går over, også dette her, og hva som skjer med det etterpå er jo helt i det blå. Det er så personavhengig at det ikke lar seg videreføre på den samme måten, forklarer Per.

– Hva tror du skiller kunsten din fra andre kunsthåndverkere på Røros?

– For mange mennesker så har det blitt en del av Røros sitt kulturtilbud, og jeg tror dette stedet har vært et pluss i den forstand at her har man kunnet finne noe som er overraskende. Når man kommer til Røros så vet en jo at det er fine gamle hus, og at det er kobberhistorien og hester i gatene, og gjerne noe som er litt tilbakeskuende og historisk, som Falkberget. Noe fra gamle dager, mens det som jeg har laget og skapt her er noe som kunne vært laget hvor som helst. Om det hadde vært Milano eller Brooklyn, så hadde det blitt noe lignende, siden det har så mye med meg å gjøre. Det er et kunstnerisk uttrykk som er helt uavhengig av Røros. Mange av de som lager kunst på et sted som Røros vil ofte legge seg opp til det som finnes der, og lager ting med hyttklokka eller gamle mennesker og hus og. De spinner liksom videre på det som forventet på en eller annen måte, og det har jeg bevisst unngått, sier Per.

– Så det blir ikke noe hyttklokke eller kirkemotiv fra deg?

– Nei, det har det aldri blitt og det vil det aldri bli. Det er ikke noe galt i det, men jeg har valgt å lage ting som jeg selv synes er kult, og ikke gjøre det som er forventet. Men på den annen side så er jeg kommersiell da, så hvis det er en type kopp jeg selger så lager jeg flere av den, sier Lysgaard.

En meter fred: Oda Johanne og 136 andre barn har bidratt til utstillingen

På fredag var det offisiell åpning av utstillingen En meter fred på Malmplassen. 

I et samarbeid mellom Elden, Kunst og kaos og Rørosmuseet, har barn i hele sommer fått være med på kunst-verkstedet Mal en meter fred på Doktortjønna. Der har de fått lage malerier med motiver som de forbinder med fred.  

Nå har alle maleriene blitt montert sammen til en utstilling ved inngangen til Rørosmuseet på Malmplassen, og til sammen 137 barn har deltatt. Daglig leder for Elden, Siri Gellein, og Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos åpnet utstillingen.

Oda Johanne (9) har malt et bilde til utstillingen, og synes det var kjempemorsomt å være med på.

– Jeg ble veldig fornøyd. Jeg har ikke malt så mye før, men så fikk jeg ganske mye hjelp til å male. Jeg prøvde meg mest fram for meg selv, også fikk jeg svamper som jeg brukte mye. Jeg synes det er veldig morsomt å få være med på utstillingen på Malmplassen, forteller Oda Johanne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ellen Kristine Klemmetvold, Oda Johanne og Siri Gellein ved siden av maleriet som Oda har malt. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Siri Gellein mener det er viktig at barn får uttrykke sine følelser om fred. 

– Elden er et fredsprosjekt med mange ulike uttrykk. Det er først og fremst teater, men vi har også jobbet mye med billedkunst gjennom profesjonelle som har kommet og vist bilder. Det å da invitere barn innpå en arena hvor de kan få lov å male det de forbinder med fred, tror jeg er viktig, sier Gellein.

Utstillingen En meter fred. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Aktiviteter for barn i Bergmannsgata

Nok en gang arrangerer Røros Handelsstand Kveldsåpent i sentrum.

Under dagens kveldsåpent vil de fleste butikkene ha åpent til 21.00, og det vil foregå diverse aktiviteter i gatene.

Leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik, forteller om hva som skal skje.

– Det er masse leker. Vi har hoppeslott, fotball-leker, eggeløp, sekkeløp, røroskua kommer en tur innom, og alt dette skjer mellom 12 og seks. Røros idrettslag kommer en tur og har noen aktiviteter, også blir det tegning med kritt utenfor Rørosbarn, så alle kan tegne litt flotte kunstverker på asfalten. På kveldstid kommer Don’t Panic på plattingen, og Take Five spiller i Kaffestuggugården, sier Lolk Norvik.

Program for kveldsåpent

  • Røros Idrettslag Stiller med diverse aktiviteter fra 13.00-15.00.
  • Hoppeslott for de minste fra 12.00-18.00.
  • Utenfor Rørosbarn dekoreres asfalten med kritt tegninger og paradis hele dagen- bli med å lag fine tegninger.
  • Frisbeegolf  og mange andre aktiviteter fra 12.00- 18.00.
  • Røroskua kommer for å si hei i sentrum mellom 12.00-18.00.
  • Gjettekonkurranse med premie til vinneren fra 12.00-18.00.
  • Don´t Panic spiller på plattingen fra 18.00-21.00.
  • Uteservering: Kaffestuggu, Peder Hiort Mathus, Berkel & Bar, Bakeriet på Røros, Trygstad Bakeri, Kaffehuset, Vertshuset og Skanckebua.

Frisbeegolf. Foto: Eirik Dalsegg
Frisbeegolf og hoppeslott. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Det vil være mange aktiviteter for barn i Bergmannsgata under kveldsåpent. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Pinjata. Foto: Svend Agne Strømmevold

Utfordringer i sommertrafikken

Widerøe fraktet få passasjerer og hadde åtte innstilte avganger på Rørosruta i juli.

– Kabinfaktoren har vært lav på Rørosruta i juli. Det skyldes nok at det tar tid å bygge opp markedet. Vi skulle gjerne sett at enda flere benyttet seg av rutetilbudet til og fra Røros, men vi var klar over at det vil ta tid å bygge opp markedet. I tillegg har sommeren vært preget av både streik og driftsforstyrrelser i Europa, noe som naturligvis kan ha hatt en innvirkning på folks reiseplaner. Det ble dessverre åtte innstilte avganger på Rørosruta som følge av dette, sier kommunikasjonsrådgiver i Widerøe Lina Lindegaard Carlsen.

Økning ellers i Norge
Widerøe fortsetter veksten i Norge og produksjonen er nå 31 prosent høyere enn i 2019.  

Årets sommerruter, både norsk innenriks og utenlandsruter, har prestert bra med en kabinfaktor på 87 prosent. Ferie- og fritidssegmentet er et satsningsområde for Widerøe og målet er å øke produksjonen på deler av året med flere feriereisende.

–­­ ­Juli leverer solid og vi er svært fornøyde med å kunne presentere gode tall for nok en måned i 2022. Dette til tross for streik og store driftsforstyrrelser i luftfarten i øvrige Europa, sier konsernsjef i Widerøe Stein Nilsen.

Intensjonsavtale med Norwegian
Norwegian og Widerøe inngikk i juli en intensjonsavtale som innebærer at de to norske flyselskapene vil samarbeide mye tettere på en rekke områder fremover. Det innebærer blant annet billettsamarbeid på hele rutenettet og at passasjerene kan få mulighet til å reise sømløst med begge selskapene gjennom såkalt «interlining».

– Vi er svært fornøyde med at våre sommerruter har truffet markedet. Det gir mersmak. Den beste nyheten for våre kunder er likevel intensjonsavtalen om billettsamarbeid med Norwegian, som vi signerte i juli. Avtalen skal sikre sømløs reise i kombinasjon med Norwegian og Widerøe, og er et tilbud vi vet våre kunder har etterspurt over lang tid, avslutter Nilsen.

Turtips i Circumferensen:  Kjøli-gruvene

Har du ferie og det kribler litt i turføttene? Eller har du lyst til å ta med familien på en oppdagelsesferd? Eller er du interessert i å lære mer om verdensarven?

Rundt om i circumferensen finnes det mange naturperler og i løpet av sommeren vil du i samarbeid med Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros få varierte forslag til turer du kan gjøre alene eller med familien, til fots, på sykkel, i bil eller til vanns. På flere av turene vandrer du i kulturhistoriske fotspor, hvor veien til kunnskap om verdensarven aldri er langt unna. God Tur.

Kjøli-gruvene

På Kjølifjellets sørside, 1000 værharde meter over havet, finner du spor etter Kjøli-gruvas virksomhet. Her ble det i ulike perioder fra 1766-1940 drevet ut ca. 250 000 tonn malm bestående av kobber og svovelkis. Ved Kjølitjønna, like før Kjøligruvene, ligger det ei åpen fjellstyrebu som kan benyttes til overnatting og bespisning. Om du ønsker en lengre og litt luftigere tur, kan du ta turen opp på Kjøliskarven (1289 moh). På toppen der finner du en sikteskive som peker mot mange forskjellige navngitte fjelltopper – på en klarværsdag er det mulig å se hele 33 av dem!

Fakta:

Vei/parkering: Ta av Fv30 ca. 3,5 km sør for Ålen sentrum. Følg skiltingen til Tydal. Når du passerer Reitan stasjon kommer du på Riastvegen (bomveg). Derfra er det ca. 14 km til parkering v/Jensåsvollan – som er utgangspunktet for turen. Følg veg/sti i nordøstlig retning mot Kjøli-gruvene.

Lengde én vei: ca. 4 km fra Riastvegen. Ta gjerne også turen videre til Kjøliskarven ca. 7,5 km fra Riastvegen.

Medbrakt/servering: Medbrakt

Turer i Circumferensen

I 1646 utsteder Kong Christian IV et privilegiebrev til Røros Kobberverk, som gir verket enerett til å utnytte alle ressurser innenfor en radius på 4,5 mil. Dette privilegieområdet eller Circumferensen som det blir kalt, strekker seg i dag over kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal. Selve Røros bergstad ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til å omfatte Circumferensen. Det store verdensarvområdet er rikt på kulturminner, naturopplevelser og immateriell kulturarv. Oppdag interessant verdensarv, samtidig som du opplever vakker natur – gjerne kombinert med et godt måltid lokale råvarer.

Verdensarv

Hvordan ser egentlig en smelteovn ut? Hva er en slagghaug? Finnes det noen som fortsatt holder på med setring? Innenfor verdensarven Circumferensen er det mange spor etter fortiden og områdene er ypperlig for deg som vil oppleve, lære og sanse. Gå rundt i Storwartz-området og bli kjent med historien ved hjelp av QR-koder. Besøk sjarmerende Tolga, og lær mer om stedet og dets kulturminner. Og ta deg en tur til det spennende fløtningsanlegget mellom Feragen og Femunden.

Lokalmat

I Circumferensen bor det mange stolte kulturbærere som holder den immaterielle kulturarven, tradisjonsmat i hevd. Historien blir bevart og formidlet videre gjennom lokale produkter basert på gamle oppskrifter og kortreiste råvarer. Distriktets tradisjonskost kan du oppleve flere steder. Ta turen til Ljøsnavollen og opplev seterdrift og tradisjonsrik mat i flott natur. Eller hva med å legge et besøk til Eggen gardsysteri, her finnes det mange prisvinnende oster laget av økologiske råvarer.

Flere turforslag finner du i brosjyren «Turforslag i Circumferensen» fra Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros. Eller gå inn på denne lenken:

https://kulturpunkt.org/no/museum/44/group/898/theme/2342?type=map