Rørosingen Mikael Kristiansen har turnert verden rundt som profesjonell balansekunstner i over 10 år. Ved siden av sjonglerer han flere interesser og holder på med breakdance og japansk papirbretting, men det hele starta med karate.
Mikael Kristiansen hadde mye vondt i ryggen når han var liten. Han hadde aldri vært særlig fysisk aktiv i oppveksten, men fikk høre at kampsport skulle være bra for holdninga. Det var etter at han slo følge med en kompis på trening at han bestemte seg for å gå helhjerta inn i karaten.
– Karaten var den første greia jeg starta med som ga meg mestringsfølelse og en forståelse av at du må øve på ting for å bli flink. Det hadde jeg ikke skjønt før. Når jeg så gutta som var flink på fotball, tenkte jeg alltid at de bare var i god fysisk form, at de bare var sånn og at jeg var sånn som jeg var. I karaten var det et system, og en bestemt måte å gjennomføre alt på. Det var litt trygt på den måten. Så hadde vi lærere som var veldig flinke til å motivere oss. Det eneste jeg tenkte på gjennom hele videregående var karate.
Interessen for karate fikk Mikael til å flytte til Oslo for å fortsette å trene karate etter videregående. Der begynte han å studere til bachelorgrad i antropologi ved Universitetet i Oslo. Samtidig ble han mer og mer interessert i breakdance, og håpet på å komme inn i et breake-miljø når han kom til hovedstaden.
Artikkelen fortsetter etter bildet
Med begge beina godt planta i løse lufta
Han kom kjapt inn i et miljø, og begynte å henge på X-ray ungdomskulturhus og trene sammen med blant andre Adil Khan, som kom i rampelyset etter han vant Dansefeber på TVNorge i 2006. Interessen for breakdance tok etterhvert mer og mer over for karaten.
Mikael begynte å undervise i breakdance på skoler og kulturhus, mens han fortsatte å studere til bachelor. I perioden 2006-2014 arbeidet han også som lærer i breakdance for Den Norske Ballettskole. Sammen med kollegaer i miljøet gjorde han flere opptredener, bl.a som oppvarming for legendariske Wu-Tang Clan på Summer Soul-festivalen på Frogner stadion i 2006.
Etter å ha fullført bachelorgraden i sosialantropologi, ble den da 23 år gamle studenten oppslukt i enda en ny interesse, og påbegynte løpet mot det som skulle bli en karrierevei.
– Jeg hadde holdt på med breaking noen år, men det var vanskelig å se for seg at det var noe jeg kunne jobbe med. Jeg var ferdig med bacheloren i antropologi, så jobba jeg med å undervise i breaking på forskjellige skoler. På et oppdrag traff jeg på noen folk som holdt på med sirkus, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var noe jeg måtte prøve ut.
Han bestemte seg da etterhvert for å spesialisere seg i håndstående, og med sin bakgrunn i breakdance tok det ikke lang tid før Mikael ble flink. I 2012 tok han bachelor i Cirkus Arts på DOCH(school of dance and cirkus) i Stockholm, og der fikk han mer enn nok å sette seg inn i.
– Vi hadde jo mye om teater, dans og scenekunnskap. Det er så utrolig mye mer som går inn i det å jobbe som moderne sirkusartist. Det handler mer om å være en tilpasningsdyktig scene-artist enn det handler om å være best på en eller annen ferdighet. Det er bra det og, men om de plutselig spør deg om du kan synge så svarer du – Ja-nei, jeg vet ikke, men jeg kan jo prøve. Du må være veldig villig til å teste og prøve nye ting.
Etter bacheloren i Circus Arts begynte Mikael å jobbe for det kanadiske sirkus-selskapet Seven fingers. Han fikk en drøy uke på seg til å lære en forestilling i Montreal, så reiste de ut og turnerte tre måneder i Frankrike og en måned i USA.
Mikael har siden da drevet med nysirkus, eller moderne sirkus, som er en form for sirkus hvor det helhetlige kunstneriske uttrykket står i fokus. Nysirkus blander gjerne sirkusferdigheter med dans, teater og performance art, og handler ofte om å flytte grenser for å utfordre mulighetene man har i scenerommet. Nysirkus kjennetegnes ofte ved at man er på utkikk etter noe unikt: – etter hva du som artist har å by på, hvem er du for noen, forklarer Mikael.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Eget selskap, egen forestilling
I 2015 begynte Mikael å samle en gjeng og utvikle ideen til sirkus-selskapet Right way down, som ble opprettet i 2018/19. Sammen skapte de forestillinga Wald som hadde premiere i Portugal i fjor sommer.
– Det var jeg som starta prosjektet. jeg hadde en ide. Jeg inviterte noen folk til et verksted på 9 dager hvor vi jobbet med preproduksjon for å se om det var potensialet i det. Så valgte jeg 5 av dem som passet best som gruppe.
Forestillinga Wald er basert på Kristiansens ide, men ble laget i samarbeid med alle utøverne i Right way down. Det er en forestilling som er inspirert av skog, planter, celler, mutasjoner, vekst, forfall og gjenfødelse.
Wald stiller spørsmål om naturens evne til å balansere seg selv mot harmoni, og vårt potensial til å manipulere den. Utøverne er alle handstand-artister, og i forestillinga utforsker de hvordan scenebildet kan formes med utgangspunkt i håndstående stillinger; Og det kan by på utfordringer siden det er begrenset hva man kan gjøre når man står på en hånd. – Vi jobbet mye med å skape et spesifikt bevegelsesspråk opp-ned. måter å kommunisere på opp-ned, utdyper Mikael.
Japansk papirbretting
Ved siden av alle de fysiske aktivitetene holder Mikael aktivt på med origami, en japansk form for papirbretting. Det er noe han pleide å pusle med sammen med mora si når han var liten, og Mikael kan godt huske en gang han ble fly forbanna da de skulle prøve å brette en pingvin som de ikke fikk til. Kristiansen har også holdt kurs og undervist i origami.
– Jeg har vel bretta siden jeg var 7 kanskje, men ble mer seriøs i 20-åra. En gang brukte jeg et helt år på å brette en drage av et 2×2 meter papir, ler Mikael.
