Torger Størseth har inngående kjennskap til seriemorderen Belle Gunness. På torsdag forteller han den grusomme historien på Aftenrøden på Kokkvollen.
Belle Gunness ble aldri dømt, og ble heller aldri sett etter at gården hennes utenfor Chicago brant ned på begynnelsen av 1900-tallet. Hun skal ha drept mellom 20 og 40 menn, alle fra det skandinaviske miljøet i USA.
USAs verste massemorderske
Torgers interesse for seriemorderen kom fra da han i sin oppvekst fikk høre fortellinger om den beryktede sambygdingen.
– Vi heter begge Størseth, og det kommer av at vi er fra to husmannsplasser under gården Størseth i innbygda i Selbu. Oldemora mi kjente ho som barn, og jeg fikk høre det fra faren min da jeg var unge. Jeg husker han pekte oppover bakken og sa, – Der bodde USAs verste massemorderske, minnes Torger.
Torger har vært rundt og fortalt om Gunness, og har blant annet laget en populær radioserie på Nea Radio som har gått som påskekrim i flere år.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Moderne teknikker
Ved å sette kontaktannonser inn i skandinaviske aviser i USA, lokket Belle Gunness til seg flere titalls menn som hun drepte og parterte. Den velkjente historien blir aldri gammel.
– Historien har bare fått mer og mer oppmerksomhet, konstaterer Torger, og forklarer, – Det er jo noe med det dramatiske i det. At hun tok livet av sine mannfolk, for å si det sånn. Til slutt så brukte hun jo til og med moderne metoder og annonserte etter nye mannfolk, og de som kom til gården ble ikke så langlivet hvis de hadde penger.
Myter og oppspinn
Det florerer mange myter om morderen fra Selbu. I en av de første bøkene som ble skrevet om henne, blir hun omtalt som dattera til en sverdsluker fra Trondheim, og i den første norske boka om Gunness ble hun beskrevet som etterkommeren til tatere som hadde ferdes i Selbu. Størseth avfeier disse som myter.
– Jeg prøver å være litt edruelig og ikke hoppe på alle slags teorier, uten at jeg selv har funnet ut at det kan være noe i dem. Derfor har jeg en del forbehold om noe av det som sies om historien i media. For min del prøver jeg å være nøktern overfor det hele, forteller historielæreren.
Forut for sin tid
Det var mange ungkarer i Amerika, også av skandinavisk opprinnelse, og mange av dem så seg om etter kvinnfolk.
– Hun argumenterte jo med en sånn likestillingstanke og om at, – Dere må ta med penger hvis dere kommer til gården, ellers blir dere som noen drenger. På den måten kan du vel si at Gunness var forut for sin tid, ler Torger.
