Dag: 15. juni 2022

Etter det nylig ble funnet et sverd som antas å være fra vikingtiden, har arkeologene Mattis Danielsen, Nicklas Danielsen og Åsmund Aasberg gravd opp flere gjenstander.

Lørdag ble det gjort flere funn som settes i sammenheng med sverdet. Det ble blant annet funnet pilspisser, ei øks og ei ringspenne.

Nye funn

Når arkeologene kom tilbake til lokaliteten til sverdfunnet, var Mattis Danielsens plan egentlig bare å vise fram stedet til andre arkeologer. Lite visste han da at de skulle gjøre nok et funn.

– Jeg var med fylkeskommunen når de skulle hente sverdet. Det er jo vanlig at man finner flere gjenstander i slike graver, så vi forventet at det kanskje skulle være noe mer der, men tenkte jo at det sikkert var pløyd bort og ødelagt, forteller Danielsen, og fortsetter, – Når vi kom tilbake dit, hadde vi med oss metallsøkere og tok et lite søk, og da gjorde vi noen funn ja.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gravgods

Danielsen mener det foreløpige gravgodset tyder på at det er det man kaller en fangtsmarksgrav.

– Det er nok en såkalt fangstmarksgrav, og det er jo en gravlegging etter en person som antageligvis har tilhørt en fangstbefolkning. Beliggenheten til gravene ligger jo også i fangstmarkene, også tyder gravgodset på at det er en person som var tilknyttet jakt og fangst. Det er overvekt på jaktutstyr. Mye pilspisser, som har ulik utforming, og ser ut til å være ulike piler knyttet til fangsten. Det er vanlig i disse fangstmarkene, opplyser Danielsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Handel østover

Fangstmarksgraver er det mange av i regionen, så funnet er ikke unikt i den forstand, men det er fortsatt deler av funnet som Danielsen synes er ekstra interessant.

– Åpne hestesko-formede ringspenner. Det er jo kjent fra slike graver. Den er en østlig type, som tyder på handel østover. Den er jo sannsynligvis laget i Finnland, Russland, Baltikum, det området der, forklarer Danielsen.

Danielsen tror at gjenstandene kan være fra sen vikingtid, kanskje rundt år 1000.

– Løsmassene som er igjen er delvis undersøkt med metaldetektor. Vi kan anta at det er mer funn som ligger i massene, ikke bare metall, men bein, steinredskaper eller perler. Vi kan også være så heldige at vi finner noe organisk materiale.

Torger Størseth har inngående kjennskap til seriemorderen Belle Gunness. På torsdag forteller han den grusomme historien på Aftenrøden på Kokkvollen.

Belle Gunness ble aldri dømt, og ble heller aldri sett etter at gården hennes utenfor Chicago brant ned på begynnelsen av 1900-tallet. Hun skal ha drept mellom 20 og 40 menn, alle fra det skandinaviske miljøet i USA.

USAs verste massemorderske

Torgers interesse for seriemorderen kom fra da han i sin oppvekst fikk høre fortellinger om den beryktede sambygdingen.

– Vi heter begge Størseth, og det kommer av at vi er fra to husmannsplasser under gården Størseth i innbygda i Selbu. Oldemora mi kjente ho som barn, og jeg fikk høre det fra faren min da jeg var unge. Jeg husker han pekte oppover bakken og sa, – Der bodde USAs verste massemorderske, minnes Torger.

Torger har vært rundt og fortalt om Gunness, og har blant annet laget en populær radioserie på Nea Radio som har gått som påskekrim i flere år.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Moderne teknikker

Ved å sette kontaktannonser inn i skandinaviske aviser i USA, lokket Belle Gunness til seg flere titalls menn som hun drepte og parterte. Den velkjente historien blir aldri gammel.

– Historien har bare fått mer og mer oppmerksomhet, konstaterer Torger, og forklarer, – Det er jo noe med det dramatiske i det. At hun tok livet av sine mannfolk, for å si det sånn. Til slutt så brukte hun jo til og med moderne metoder og annonserte etter nye mannfolk, og de som kom til gården ble ikke så langlivet hvis de hadde penger.

Myter og oppspinn

Det florerer mange myter om morderen fra Selbu. I en av de første bøkene som ble skrevet om henne, blir hun omtalt som dattera til en sverdsluker fra Trondheim, og i den første norske boka om Gunness ble hun beskrevet som etterkommeren til tatere som hadde ferdes i Selbu. Størseth avfeier disse som myter.

– Jeg prøver å være litt edruelig og ikke hoppe på alle slags teorier, uten at jeg selv har funnet ut at det kan være noe i dem. Derfor har jeg en del forbehold om noe av det som sies om historien i media. For min del prøver jeg å være nøktern overfor det hele, forteller historielæreren.

Forut for sin tid

Det var mange ungkarer i Amerika, også av skandinavisk opprinnelse, og mange av dem så seg om etter kvinnfolk. 

– Hun argumenterte jo med en sånn likestillingstanke og om at, – Dere må ta med penger hvis dere kommer til gården, ellers blir dere som noen drenger. På den måten kan du vel si at Gunness var forut for sin tid, ler Torger.