Det var manko på en felles situasjonsforståelse for å ikke å snakke om at ideologi og dogmer satte en stopper for en fornuftig diskusjon for å finne gode og innovative løsninger, skriver Rob Veldhuis i dette leserinnlegget når han beskriver opplevelsen ved drøftningsmøtet mellom AP og Høyre.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi trenger flere innbyggere i Røros Kommune for å kunne opprettholde og ikke minst utvikle tjenestetilbudet i framtiden. Innbyggertallet er grunnlaget for rammetilskuddet til kommunekassen. I årets reviderte nasjonalbudsjett har Regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og SP kuttet rammetilskuddet til kommune Norge. Det er stikk i strid med det som begge partiene har ytret før valget. For Røros Kommune sitt vedkommende vil Regjeringens kutt i rammetilskudd for 2022 utgjøre 7,67 mill. i følge 1. tertial rapport.
Mange (kommunale-)virksomheter skriker etter folk. Det foregår en knallhard kamp om arbeidskraft i hele landet, og både kommuner og bedrifter i distriktene sliter ekstra med å tiltrekke seg riktig kompetanse. Kommunens attraktivitet som tilflytterkommune vil være avgjørende for at Rørossamfunnet skal komme ut som vinner i denne kampen. Så er spørsmålet; hvordan blir Rørossamfunnet attraktivt?
Det vi vet er at Rørossamfunnet ikke er attraktivt nok. Innbyggertallet virker stabilt, men er synkende over tid. Dagens strategi for å tiltrekke tilflyttere fungerer ikke. Større og mer fundamentale endringer må til for å snu trenden. En fin start vil være at samfunnet kvitter seg med noen dogmer. Da kan det være nødvendig at noen politikere i Røros Kommune bør inngå kompromisser med sin egen ideologi for å gi nytenkning en reell sjanse. Så opphev boplikt, tillatt fritidseiendommer i sentrumsrandsoner, stimuler privat-offentlig samarbeid i helse- og oppvekstsektor, og ikke minst ta mulighetsrommet!
Etter at ‘Gjøsvikmoen’ saken ble utsatt i kommunestyret ble de partiene som stemte for utsettelsesforslaget invitert av selskapet til en uformell drøfting om saken for å undersøke om det var mulig å oppnå en politisk løsning. Arbeiderpartiet og Høyre stilte i møtet. Slike møter vil kun føre til en løsning når alle deltagere har en felles situasjonsforståelse og viljen til å ta mulighetsrommet er til stede. Jeg oppfattet i hvert fall at det var manko på en felles situasjonsforståelse for å ikke å snakk om at ideologi og dogmer satt en stopper for en fornuftig diskusjon for å finne gode og innovative løsninger. Resultatet er tapte muligheter for å gi nytenkning og utvikling av Rørossamfunnet en sjanse.
Jeg forstår godt at selskapets ledelse blir frustrerte, og jeg blir ikke overrasket om Røros Kommune på generalforsamlingen blir konfrontert med et styre som trekker seg. Som styremedlem kan en ikke jobbe for selskapets beste når selskapets største eier går i mot styrets anbefalinger for å utvikle selskapet. Samtidig ønsker ikke Røros Kommune som største eier å delta i en emisjon for å tilføre selskapet nødvendig frisk kapital. Da står styret uten handlingsrom, risikoen for hvert enkelt styremedlem blir for stor. I tillegg blir de øvrige eiere dratt med i dragsuget. Ikke veldig tillitsvekkende, og ikke fristende heller for hytteeiere til å møte opp på et oppstartsmøte i ‘Hytteeier-prosjektet’ med kommunale representanter til stede for å samle kompetanse og kapital, spør du meg. Helthetlig tenking må til, Rørossamfunnet er moden for en ny Opplysningstid.
