Dag: 8. juni 2022

Røros Tweed har mottatt Designindustriens høythengende eksportpris.
Applausen stod i taket da vinnerne i tur og orden ble lest opp under Designindustriens bransjedag på Bristol i Oslo i dag. Røros Tweed vant den gjeve Eksportprisen. Klassikerprisen gikk til «Lilje»-serien til Trygve Eriksen – produsert av Arven, Hadeland Glassverk ble Årets merkevarebygger og prisen Årets produkt gis til Norsk Dun og Norvigroup for «Stay»-kolleksjonen.

De fire vinnerne blir hyllet av bransjeleder Egil Sundet, som delte ut prisene på vegne av Norsk Industri Designindustrien.

– Dette er svært verdige vinnere – og fremragende representanter for møbel- og interiørindustrien. Det skjer utrolig mye spennende innenfor norsk design og ferdigvare for tiden. Nå håper jeg myndighetene ser det fantastiske verdiskapingspotensialet i bransjen vår, og at vi endelig kan få et dedikert eksportkontor for å hjelpe norsk design ut i verden, uttaler han.

Tjener 40 prosent mer
Tradisjonsrike Røros Tweed økte omsetningen med over 40 prosent i fjor. Det meste kom fra eksportmarkedet, særlig Tyskland.

– Selv gode produkter trenger en god selger, og gode selgere må ha noe godt å selge. Æren for salgssuksessen vår ligger derfor både hos de som skaper produktene våre og de som står for salget, sier Arnstein Digernes, styreleder i eierselskapet til Røros Tweed.

Pleddene og sitteunderlagene som produseres på Røros er i 100 prosent norsk ull, og utformes i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Summen av dette gir ifølge Digernes et klart fortrinn på for eksempel det tyske markedet.

– Bærekraftige, norskproduserte produkter med norsk ull er noe som resonnerer hos tyske kunder. Grønne verdier holdes høyt i Tyskland, og norsk ull var faktisk først i verden med å bli svanemerket. Vi har god dyrevelferd, og den norske ullen har dessuten helt spesielle kvaliteter som gjør at produktene våre raskere gjenvinner sin naturlige form. Dermed varer de lenge, sier Digernes.

«Røros Tweed er en gammel og tradisjonsrik bedrift og en kjent merkevare i Norge. De har i flere år satset målrettet på eksport, og lykkes spesielt i Tyskland gjennom satsning på eget salgsapparat. Det har vært en stor investering for bedriften, og de har kommet inn hos prestisjefulle forhandlere,» skriver juryen i sin vurdering.

Stolpejakten handler om at deltagere skal finne stolper og registrere dem, enten på papir, nettsiden eller Stolpejakt-appen.

Nå har Røros IL og Røros bibliotek samarbeidet om å inkludere litteratur i stolpejakten, og under årets arrangement vil over halvparten av stolpene ha QR-koder med litterære sitater som kan skannes med mobiltelefonen. Sitatene vil være fra lokale, nasjonale og internasjonale forfattere. 

Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten er svært fornøyd med at litteraturen nå skal inn i stolpejakten:

– Stolpejakten er en ide som noen av bibliotekene i regionen her fikk. Røros, Os og Rendalen, mens Holtålen har sin egen versjon. Stolpejakten er et utmerket folkehelsetiltak, og vi tenkte: hva med å utstyre noen av stolpene med noe litterært. Slik at når du skanner QR-koden så får du opp et dikt eller en litterær tekst, som har litt med natur eller følelser å gjøre. Så spurte vi o-gruppa ved Petter Gullikstad om de ville bli med på det her, og det ble de.

– Er litteratur en del av folkehelsa?

– Ja, absolutt. Da det ble ordnet Folehelsekoordinator på Røros, ble alle virksomheter spurt om hva de kunne bidra med i folkehelsa. Da var det virksomhet for kultur som hadde den desidert lengste lista. Det var en liten vekker for de som jobber med folkehelse. For dette handler jo ikke bare om fysisk helse, men også om mental helse, forklarer Solli Nygjelten. 

Den litterære stolpejakten begynte den 21. mai i Rendalen, og på Røros starter den 11. juni og stoplene står til lørdag 15. oktober. Stolpene blir satt ut av o-gruppa i Røros IL. Stolpejakten starter 4. juni på Os, 20. juni i Dalsbygda og 25. juni i Holtålen. Prosjektet gjennomføres med støtte fra Nasjonalbiblioteket.

Byggesaksavdelingen i Røros kommune vil gjøre seg mer forståelig for folk flest.

Det siste året har byggesaksavdelingen jobbet med innholdet på nettsidene sine og brevene de sender ut. Dette har foregått i samarbeid med Heidi Tharaldsen og Linda Løkken som jobber med klart språk i Røros kommune.

I følge Åshild Solbrekken Flatla, saksbehandler i avdelingen for byggesaker i Røros kommune, opplever mange prosessen med å søke byggetillatelse som vanskelig å forstå. 

– Slik trenger det ikke å være, legger Flatla til. – Vi ønsker at det skal være lett for innbyggere og hytteeiere å forstå byggesaksprosessen. Hvis de som søker får brev som er forståelig, og finner svar på det de lurer på via våre nettsider, så blir søkeprosessen straks enklere å gjennomføre, sier Åshild Solbrekken Flatla.

Mer forståelige brev

Kommunen har arbeidet med å formulere brevene som brukes i en søkeprosess på en slik måte at det skal bli enklere å forstå dem. I brevene skal man finne den informasjonen man trenger raskt, og for å arbeide med språket i brevene har kommunen benyttet seg av metoden “klart språk”, som blant annet går ut på.

• Bytte ut fagspråk og byråkratiske ord og uttrykk med vanlige ord som folk flest bruker
• Skrive slik at det er lett å forstå hva du som søker må gjøre, og hva som skjer videre
• Lage gode overskrifter slik at du raskt finner den informasjonen du trenger
• Sørge for at innholdet er i en logisk rekkefølge, der det som er viktigst kommer først i brevet

Et eksempel på en tekst før og etter at vi har endret den:

• Før: Behov for tilleggsdokumentasjon, bygging av anneks
• Nå: Vi trenger mer dokumentasjon for å behandle søknaden din

For å finne ut om brevene har blitt enklere å forstå inviterte byggesaksavdelingen åtte tilfeldige innbyggere fra ulike aldersgrupper til å bli med på brukertester. Deltagerne syntes det var lett å forstå og finne fram i de fleste brevene. Brukertesten viste også hva som fortsatt var vanskelig i brevene, og hva som måtte endres. 

– Det betyr mye for oss at innbyggere tar seg tid til å bli med på brukertester. Det gir oss nyttig kunnskap som vi bruker til å lage bedre tekster og løsninger, sier Flatla og Tharaldsen.

Klart språk på nett

På de nye nettsidene til Byggesaksavdeligen har det nå blitt enklere å finne informasjon om hva du kan gjøre med eiendommen din før du søker, og hva du må gjøre etter du har bygget ferdig. Du vil også finne svar på hva som kan bygges uten å søke, og hvordan du kan lage en byggesøknad. Skal du dele opp en tomt, eller må søke om dispensasjon så skal finne informasjon om det også.

Artikkelen fortsetter under bildet

Egen prosjektgruppe

Arbeidet med klart språk startet i 2017, og kommunen har en egen prosjektgruppe som skal hjelpe virksomheter, avdelinger og andre i kommunen med å skrive klart. Prosjektgruppa består av Linda Løkken, konsulent på servicetorget, og Heidi Tharaldsen som er kommunikasjonsrådgiver. 

– Vi har begge vært med i arbeidet med nye brev og nettsider for byggesaksavdelingen, sier Tharaldsen. – Vi er ikke saksbehandlere og kan lite om byggeloven og søkeprosessen. Derfor kan vi se det fra innbyggerens side, og utfordre fagfolkene på hvordan de skriver og forklarer, legger hun til.

– Det har vært nyttig å jobbe sammen med noen som ikke kan faget. Da blir tekstene våre mer forståelig, sier Åshild Solbrekken Flatla. – Saksbehandler Trond Saure og avdelingsleder Benjamin Hicks har også vært med på arbeidet. Nå skal vi som er saksbehandler bruke det vi har lært, og jobbe videre med klart språk i øvrige brev og informasjon fra oss, legger hun til.

– Nå starter høysesongen for byggesøknader, og vi er veldig spent på hvordan dere som skal søke og bygge opplever prosessen, avslutter Flatla.