Ordforrådet et menneske behersker og vil kunne bruke daglig, blir gjerne anslått til 5000–6000 ord. I oppveksten har vi mange år på å lære oss de ordene vi trenger, og allerede som femåringer forstår vi cirka 10 000 ord.
For Irene Tamnes og Kjell Engan handler det om å gi arbeidsinnvandrere et størst mulig aktivt ordforråd i norsk på 150 timer undervisning.
– Jeg har møtt folk som lurer på hva vi gjør. Det er en godt bevart hemmelighet at vi driver med dette på Røros. Når jeg sier at det her er arbeidsinnvandrere og at vi skal prøve å lære dem norsk. Da møter jeg en helt annen godvilje og forståelse for virksomheten, sier Irene Tamnes som begynte som kursholder i norsk språk for arbeidsinnvandrere i vår.
Tamnes jobber i Rørosbedriften Skolert AS sammen med blant andre Kjell Engan. Begge har lang fartstid bak seg som lærere og i andre roller på Røros videregående skole. Gjennom Kompetanse Pluss kursene for arbeidsinnvandrerne gir de dem grunnleggende kompetanse i norsk språk.
Selv om det å undervise arbeidsinnvandrere kan sammenlignes med jobben som lærer på videregående skole, møter de en del nye utfordringer. Forskjellen på å undervise i det private og det offentlige er merkbar sier Engan.
– Jobben vi gjør i dag ligner det vi drev på med tidligere. Men jeg føler at lærerjobben, instruktørjobben her er mer fleksibel. Den er ikke så låst til en fagplan som undervisningen i den videregående skolen, sier han.
Engan og Tamnes er avhengig av å bryte ned den komplekse oppgaven som det å lære bort et helt fremmed språk på 150 timer er. De begynner å bygge opp et ordforråd hos den enkelte kursdeltaker som de kan bruke i hverdagen sin. For Engan er det motivasjon i å gi kursdeltakerne ny kunnskap i hver time med undervisning.
– Hvis man slår seg til ro med å se slik på oppgaven, da syns jeg det blir veldig spennende. Da tenker jeg at jeg har som mål å lære dem 10 nye ord for hver undervisningstime og det blir 1500 ord etter kurset er ferdig. Hvis de er med og lærer seg de ti ordene hver time så skal de ha nytte av kurset, sier han.
For både Engan og Tamnes handler det om å hjelpe andre. Og den gode følelsen man får som lærer når det lyser opp en lyspære over hodet til elevene, er fremdeles tilstede.
– For to uker siden så kom en av elevene mine inn i klasserommet og så sa hun noe på norsk uten at hun tenkte over at hun gjorde det. Da ble reaksjonen min: Oi du snakker norsk! Så bra! Forteller Tamnes.
– De skal ikke opp til eksamen så de kommer så langt som de kommer i løpet av 150 timer. Men jeg kjenner jo at jeg har ambisjoner om å dra dem så langt som mulig, legger til Tamnes til.
