I dette leserinnlegget tar Åse Juveli Berg for seg debatten som har vært rundt hovedhuset på Falkberget i forbindelse med at det nå skal selges.
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Torsdag 16. juni 2022 vedtok Røros kommunestyre at de ikke skulle benytte forkjøpsretten til hovedhuset på Falkberget. Med ordførerens dobbeltstemme.
Eiendommene Ratvolden, som Falkberget selv bygde opp fra 1922, og Falkberget (Trondalen), Falkbergets barndomshjem, ble testamentert til Staten i 1988. Staten takket nei, og Røros kommune ble eier av eiendommene med all bebyggelse. Unntaket var hovedhuset på Falkberget som ble testamentert til Aasta Falkbergets adoptivdatter Berit Elise Engøy.
Men «Vedskjulloftet» i annen etasje der Johan Falkberget skrev mange av sine romaner, skulle tilhøre det offentlige.
I dette huset var det også Magnus Falkberget i andre etasje mot nord innredet øvingslokaler for sitt teater.
I 2012 bestemte familien å selge huset. Røros kommune fikk tilbud om å kjøpe det. Kulturstyret gikk inn for kjøp, formannskapet gikk inn for kjøp, men etter benkeforslag, vedtok kommunestyret å ikke å kjøpe den 20.12.2012. Hovedhuset ble derfor solgt på det åpne markedet, og Bjørn Remen kjøpte huset fra Engøy i 2013.
Remen bestemte seg i vår for å selge huset og informerte Røros kommune om dette 8. april i år.
22. april ble det kjent for oss alle gjennom Arbeidets Rett.
5. mai hadde Randi Borgos og Torgun Brean et leserinnlegg i Fjell-Ljom med tittel «Arven etter Falkberget må være statens ansvar».
25. mai fulgte redaktør i Fjell-Ljom, Nils Kåre Nesvold, opp med lederen «Statlig eierskap», der han avslutter med uthevet skrift: «Vi mener både Trondalen, Ratvolden og pressemuseet må inn på statsbudsjettet. Hansken er kastet og det er i første omgang opp til ordføreren å ta den opp og følge opp. Nasjonale verdier må fortsatt være statens ansvar.»
To dager etter, i brev datert 27. mai skriver ordføreren brev til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen: «Eiendommene etter Johan Falkberget».
I brevet heter det blant annet:
«Jeg er bekymret for hvordan eiendommene etter Johan Falkberget best kan tas vare på og forvaltes for fremtiden.
Røros kommune eier i dag Ratvolden, mens hovedhuset på Falkberget er i privat eie. Dikterloftet på Falkberget har en klausul ved seg som gjør at det er tilgjengelig for Røros kommune. Jeg har blitt gjort kjent med at eieren på Falkberget nå vurderer å selge, og det har aktualisert dette temaet.»
I brevet står det altså 27. mai: «Jeg har blitt gjort kjent med at eieren på Falkberget nå vurderer å selge.»
27. mai!
Da hadde kommunen visst det siden 8. april at Remen ville selge, og fristen han hadde satt for svar om kommunen ville benytte seg av forkjøpsretten, var 8. juni. En frist de fikk forlenget til 16. juni. (Litt rart er det at dette brevet ikke er lagt ut i postlista før 2. juni. Normalt legges brev ut ganske raskt.)
8. juni er saksframlegget fra kultursjef Morten Tøndel lagt ut i kommunens postliste. Med innstilling om ikke å bruke forkjøpsretten.
Røros-Nytt hadde en sak om salget 13. juni. Ett av spørsmålene de stilte kultursjefen var:
«Mange har engasjert seg i saken om salget av Trondalen. Det har kommet forslag om både kronerulling eventuelt at det kan være andre stiftelser, lag og foreninger som kunne kjøpe eiendommen, men også forslag om kommunesamarbeid mellom Røros og Holtålen har blitt nevnt i diskusjonen på sosiale medier. Røros kommune har så langt i saken ikke undersøkt om det kan være aktuelt om det er noen andre som kunne ha overtatt huset, og ivaretatt dikterloftet slik det fremstår i dag.
– Det har ikke vært en problemstilling for vår del. Vi har ikke gjort noe annet enn å forholdt oss til de avtalene som finnes. Både testamentet og avtalen som er gjort med Bjørn Remen. Vi har ikke undersøkt noen alternativ om det er noen andre som kan gå inn å kjøpe huset, eller kronerulling som noen har foreslått. Det ville ha tatt tid å gjøre noe slikt og vi vet at dagens eier har et ønske om en avgjørelse på dette så raskt som mulig og vi har lovet han ei tilbakemelding på dette nå etter kommunestyremøtet på torsdag, sier kultursjef, Morten Tøndel.»
«Vi har ikke undersøkt noen alternativ om det er noen andre som kan gå inn å kjøpe huset, eller kronerulling som noen har foreslått. Det ville ha tatt tid å gjøre noe slikt …»
2 måneder hadde de!
Det burde vært mer enn nok tid dersom de virkelig ville.
Det er heller ikke i saksframlegget sagt noe om mulighetene et kjøp av huset ville gitt. Hovedhuset på Falkberget er den eneste bygningen på eiendommene som er i god stand. Med innlagt vann og avløp. I løpet av de siste årene er også viktig vedlikeholdsarbeid utført av eieren. Huset åpner for bruk på en rekke måter. Det er et hus som kunne gitt kommunen viktige inntekter til bruk ellers på eiendommen. Ideene var mange den gangen kommunen sist kunne kjøpt huset, i 2012.
At tilstanden for bygningene på Ratvolden roper på vedlikehold, og at det også gjelder de bygningene kommunen eier nede på Falkberget, burde jo for lengst ha fått fart på kommunen til å finne løsninger for forvaltningen uavhengig om hovedhuset på Falkberget var til salgs eller ikke.
Røros-Nytt tok 13. juni også kontakt med kulturdepartementet om saken og fikk til svar at dette var en sak av stor interesse for dem.
Mange andre har engasjert seg i saken. Rørosbanken, Ren Røros (E-verket) og private kunne gått inn om de hadde blitt spurt, men det hadde krevd en plan.
I Arbeidets Rett 13. juni skrev Eirin Folde innlegget «Falkberget må være i det offentliges eie» som hun avslutter slik:
«SOM FALKBERGET skrev sjøl: «Det er etter de gode ord det vokser og gror, ikke etter småskårenhet og pirkeri. Det har ennå ikke flyttet verden et lusefjed fremover»
FALKBERGET HAR både direkte og indirekte stor ære for å ha satt vår historie og kultur på kartet. FALKBERGET MÅ være i det offentliges eie.»
Ulf Ertsås hadde i samme avis et godt innlegg som han avslutter slik: «Jeg mener kommunen blir fattigere om den ikke bruker forkjøpsretten til kjøp av Falkberget enn om den bruker midler på dette.
Fins det kanskje andre aktører som vil og kan bidra til å reise pengene? Fins det næringslivsaktører som kan skyte inn penger til formålet? Kan lokale banker bidra? Eller Falkbergets nesten livslange forlag Aschehoug?
Eller er en kronerulling tingen. Våningshuset på Ratvolden ble jo bygd på dette grunnlaget. Jeg er med.»
Kronerulling? Det var det den unge Isak Busch (nå ordfører) foreslo i 2012. Og jeg tenkte den gang at det kan da umulig være nødvendig.
Denne gangen er vi mange som kunne tenkt oss å være med. Jeg satt klar torsdag kveld for å bidra dersom avstemminga hadde gitt et annet resultat.
Fjell-Ljom hadde ny leder 16. juni, samme dag som kommunestyre-behandlingen: «Falkberget er ikke til salgs» og to artikler: «Mener staten vil være en bedre eier» (Ordføreren) og «På grensa til kulturkriminalitet» (Sturle Kojen var ikke nådig.)
Debatten i kommunestyremøtet var både lang og interessant. Ordføreren innledet med å opplyse at han ikke hadde hørt noe fra kulturdepartementet. Det var flere flotte innlegg. Og noen forstemmende.
SV, Røroslista, Venstre, Høyre, deler av Senterpartiet (Stein Petter Haugen, Ingulf Galåen og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll) og en representant fra Arbeiderpartiet (Erling Sven Busch) stemte for at Røros kommune skulle kjøpe Falkberget. Ære være dem.
Og takk og pris at «gammel-gammel-ordfører» Erling Sven Busch (Ap) stemte for å benytte forkjøpsretten!
Jeg engasjerte meg ikke i debatten denne gangen, mest på grunn av reiser og andre oppdrag. Men jeg fulgte med og pratet med flere. Da innstillingen kom mistet jeg motet, selv om jeg hadde et lite håp etter debatten. Så mange som snakket bra for saken. Men altså 13 mot 13 og ordførerens dobbeltstemme avgjorde.
Går sola ned for hovedhuset på Falkberget, eller åpner det seg for en eier som vil noe med kulturarven?
