Ordfører Isak V. Busch håper på tilflytting til Røros kommune, etter at Regjeringen foreslår å endre reglene for tilbakebetaling av studielån. De som bor i distriktskommuner vil få opp mot 25.000,- kroner i reduksjon av studielånet årlig fra og med 2025. Finnmark og deler av Troms fylker har hatt en slik ordning i flere år, og nå vil Regjeringen ha en utvidelse av denne ordningen. Ordfører Isak V. Busch håper ordningen vil gi ny tilflytting til Røros.
TV
Sterke Anja vil bli barnehagelærer
Anja Wiggen Skancke har tatt to NM-gull og ett NM-sølv. Hun har tatt både gull og sølv i Nordisk mesterskap Hun har sølv i EM og en rekke medaljer i enkeltøvelser.
Nå har hun fullført videregående på Røros videregående skole, og startet en utdannelse mot det yrket hun ønsker seg. En skulle kanskje tro at sterke Anja ville bli brannkonstabel, politi eller soldat, men hun går i en helt annen retning.
I høst startet hun en treårig utdannelse ved Dronning Mauds minne i Trondheim. Anja Wiggen Skancke vil bli barnehagelærer, og trives allerede godt i de historiske skolebygningene på Strindheim.
Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning er en av landets eldste utdanningsinstitusjoner innenfor sitt felt. Høgskolen nyter stor respekt for sitt faglige arbeid, som har lange og gode tradisjoner innenfor barnekultur, barndom og pedagogikk.
Hovedbygningen på Delen gård ble bygget som den første nordenfjeldske blindeskole i Norge i 1912. Menighetspleienes Landsforbund etablerte institusjonen Barnevernsinstituttet, som et menighetenes fellestiltak i 1947. Formålet var da, og er fremdeles å gi førskole-/barnehagelærerutdanning på kristent grunnlag. I 1954 fikk skolen kongelig gavebrev fra HM Kong Haakon 7.
Gavebrevet bestod av Dronning Mauds Minnefond. Dette medførte at skolen kunne skaffe seg en egen eiendom. Da ble den gamle bispegården i Trondheim i Bispegata 9 skolens tilholdssted. Samtidig ble navnet på skolen endret til Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne. Visse forpliktelser fulgte med Kongens gavebrev.
I 1975 ble eiendommen Dalen kjøpt av Dronning Mauds Venner, og skolen flyttet til stedet der den ligger i dag i 1976. Det ble dannet en egen Eiendomsstiftelse (Stiftelsen Dronning Mauds Minne) for å forvalte bygninger og eiendom. Selve høgskolen forble en egen stiftelse med eget styre, og høgskolens stiftelse gikk inn med et betydelig beløp ved kjøpet av eiendommen.
1. juli, 1981 skiftet skolen navn til Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH). I 1985 inngikk DMMH et samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) om en mastergrad i førskolepedagogikk. I 1999 ble vi tildelt nasjonal knutepunktfunksjon i førskolepedagogikk. Det vil si at høgskolen skal være et nasjonalt ressurssenter for førskolepedagogikk. Høsten 2008 ble DMMH akkreditert som høyskole.
1. januar 2013 skiftet høgskolen navn til Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, som skolen heter i dag.
Høgskolen har 1400 studenter på heltid og deltid og 155 ansatte.
Kulturkommune under press
I årevis har Røros kommune vært kåret til kulturkommune nr. 1 i Norge av Østlandsforskning. I fjor falt Røros ned til andreplass bak Oslo. Nå kan det gå mot ytterligere fall på listen. Kultursektoren i Røros kommune under press, på grunn av kommuneøkonomien. Budsjettene skal kuttes med mellom 20 og 25 millioner kroner, og fler kulturaktiviteter kan stå for fall.
Kultursektoren betaler nærmere 15 millioner kroner i husleie til Storstuggu, Verket og biblioteket/Frivillighetssentralen. Politikerne vil ha reforhandling av husleieavtaler, men det er inngått bindende husleieavtaler, og det blir en krevende prosess. Det må andre kutt til, og det snakkes blant annet om nedleggelse av den kommunale kinoen, og kutt i tilskudd til kulturlivet.
Vil ha ekstern gjennomgang av kommuneadministrasjonen
Opposisjonsleder Kjell Magnus Krog tar til orde for en ekstern gjennomgang av administrasjonen i Røros kommune. Krog tror det er nødvendig å slanke administrasjonen for å få kommunen av ROBEK-lista. Robek-kommunen står foran en hestekur, og i formannskapsmøtet i går kom det ikke forslag på bordet, som strekker til.
I prosessen har den ene sektoren etter den andre lagt fram informasjon om sin virksomhet, og påpekt punkter der det er mulig å spare. I formannskapsmøtet i går var det kultur- og sentraladministrasjonen som kom med sine redegjørelser. Mens kultur, i likhet med de andre sektorene som har vært under lupen, la fram flere mulige sparetiltak, var konklusjonen til Sentraladministrasjonen langt på vei at der kan det ikke spares. Nå vil Høyre ha en ekstern gjennomgang av organisasjonen. Gruppeleder Kjell Magnus Krog vil ha konkrete forslag på bordet.
Klar for siste gudstjeneste som Rørosprest
I dag holder Harald Hauge sin siste gudstjeneste som prest på Røros i Bergstadens Ziir. Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe i Menighetshuset. Den folkekjære Rørospresten har takket ja til en ny stilling som prest i Slagen menighet i Tønsberg. Han avslutter dermed sin gjerning som sogneprest i Røros. 28. august arrangerer de fire menighetene i Røros avskjedskonsert for Harald Hauge. Liv Marie Engan i menighetsrådet i Glåmos gleder seg til gudstjenesten i dag, selv om hun synes det er trist at Harald Hauge flytter på seg.
Hauge er flere ganger foreslått som biskop. Det var mange som ventet at han ville stige i gradene i Den norske kirke, men Hauge sier han helst vil være sogneprest. Flyttingen vil skje i høst.
Harald Hauge kom til Røros som prest Harald Hauge lover å holde kontakten med Røros også etter at han og familien flytter.
Harald Hauge intervjuet av Tore Østby
Harald Hauge er og har vært og er en sterk og populær prest på Røros. Han har vær del i mange svært dramatiske hendelser, både triste og hyggelige.
Harald Hauge har i sitt virke hatt stor betydning for mange. Verdt å trekke fram spesielt, er hans sterke engasjement for skeive og transpersoner. Det engasjementet ble født under undertegnede sitt velkomstintervju med Hauge da han kom til Røros som ung ny prest.
Harald Hauge er en svært populær prest på Røros, som har bestemt seg for å flytte på seg. Han forlater dermed en av Norges mest kjente kirker, med en høyt plassert prekestol.
Harald Hauge forlater Røros, for å bli prest i Slagen menighet i Tønsberg. I høst holder han sin siste gudstjeneste på Røros, like før han kommer til gudstjeneste nummer 1000.
Vil slanke kommunen
Høyre sluttet seg til alle de fem forslagene ordfører Isak V Busch fremmet om utredning av privatisering på teknisk sektor i Røros kommune. Alle punktene er å finne igjen i Høyres partiprogram. Der står det også at administrasjonen i Røros kommune bør slankes. Høyre ønsker et tverrpolitisk samarbeid for å få Røros kommune ut av det økonomiske uføret. Kjell Magnus Krog (H) har ikke mistet troen, og er fornøyd med prosessen så langt.
Vil frede vaktmestertjenester
Varaordfører Christian Elgaaen og SV vil sette foten ned for privatisering av vaktmestertjenester og rengjøring i kommunen. Under Formannskapet i går fikk administrasjonen i oppdrag å utrede privatisering på fire områder, samt å vurdere om reduksjon av antall returpunkter i sentrum vil gi en besparelse.
Administrasjonen skal kartlegge om anbudsutsetting av veidrift, herunder brøyting og løpende vedlikehold, tjenestene som i dag gjøres ved det kommunale verkstedet og
overføring av avfallshåndtering til FIAS, Med tilsvarende servicenivå som de andre FIAS- kommunene ble alle enstemmig vedtatt i Formannskapet
Christian Elgaaen (SV) og Henrik Grønn (Ap) stemte mot utredning av anbudsutsetting av renholdstjenester og vaktmestertjenester.
I helsesektoren er redusert på bruk av vikarbyråer, og satset på egne ansatte for å få ned kostnadene. I letingen etter kostnadskutt i Røros kommune går avprivatisering og privatisering hånd i hånd. Det er noen viktige forskjeller på bruk av vikarbyråer, og det å sette ut tjenester på anbud.
Ved bruk av vikarbyråer koster arbeidskraften mer enn ved direkte ansettelse i kommunen, fordi vikarbyrået legger på en fortjeneste. Vikarbyråets ansvar er på bemanne stillinger, og de har ikke direkte ansvar for tjenestene. Kommunen kan reklamere dersom innleid arbeidskraft ikke utfører sine oppgaver i samsvar med avtalen som er inngått.
Ved anbudsutsettelse tar den som får oppdraget over ansvaret for tjenestene innenfor rammene som anbudet setter. Dersom den som får oppdraget gir de samme tjenestene på en mer effektiv måte, kan det gi besparelser for kommunen. Det forutsetter at anbudet er lavere enn de kostnadene kommunen har i dag.
Det kan skje ved at den som får oppdraget har mer effektive metoder, bedre utstyr, eller får sine ansatte til å løpe fortere og arbeide hardere. Anbudsutsetting var høyeste mote i det offentlige på nittitallet, og bruk av vikarbyråer eksploderte tidlig på 2000-tallet. Trenden i det offentlige Norge nå er at man går tilbake til offentlig drift i stor grad. Dette skjer dels på bakgrunn av erfaringer om sosial dumping på arbeidsmarkedet og dårligere tjenester. Det finnes også eksempler på at tjenesten har blitt både bedre og billigere.
Den store spareeffekten er det få som oppnår, og betydelige kutt er bare mulig dersom tjenestenivået reduseres. Det kan skje både med og uten privatisering. I dag begår alle Norges kommuner lovbrudd hver dag. Tjenestenivået på flere områder, og spesielt innen skole og barnehage, møter ikke lovens krav. Lærernorm, krav til bemanning i barnehage og lovpålagte assistenter håndteres ofte som veiledende, og fortsetter gjerne også etter at det er påvist brudd. I kjølvannet av det håndterer kommunen søksmål fra ofre for sparekniven.
Årsaken til at det er slik, er en konsekvent underfinansiering av kommunene. Til grunn for alle overføringer ligger et krav til kommunene om å effektivisere driften. 80 og 90% finansiering på området etter område gjør at kommunenorge blør, mens oljefondet vokser. Om en fotballklubb hadde operert på samme måte som staten, ville det ført til poengtrekk og nedrykk en divisjon.
NRKs Røroskontor åpnet
I dag åpnet NRK sitt lokalkontor på Røros. Kontoret skal være base for Lars Os, og være tilgjengelig også for andre NRK-medarbeidere på oppdrag her. Det var en høytidelig åpning, der de aller fleste av NRKs medarbeidere deltok. NRK har en fagsamling på Røros i disse dager, og åpningen av det nye lokalkontoret var det store høydepunktet under samlinga. NRKs kontor ligger vegg i vegg med Arbeidets Rett i Kjerkgata. NRK legger opp til et samarbeid med alle de lokale medieaktørene på Røros.
Lars Os sin nærmeste overordnede i NRK er Nareas Sae Khow. Han er nyhetsredaktør i NRK Trøndelag. Nareas Sae Khow er oppvokst like på østsiden av riksgrensen, og slik sett for Øst-Trønder å regne.
Harald Hauge – en stor gave for Brekken
Carl Georg Konow henter fram store lovord i sin omtale av avtroppende prest Harald Hauge. Konow er spesielt glad for at Hauge lærte seg sør-samisk, og sier det har vært et høydepunkt for ham å komme i Brekken kirke og høre Harald Hauge si velsignelsen på sørsamisk.
Søndag holderHarald Hauge sin siste gudstjeneste som prest for menighetene i Røros i Bergstades Ziir. 28. august arrangerer alle menighetsrådene avskjedskonsert i den samme kirken.
Røros kirkelige fellesråd av Den norske kirke er en administrativ enhet som består av fire lokalmenigheter: Røros, Brekken, Glåmos og Hitterdal. Det ligger fem vigslede kirkerom og et gravkapell i menighetene, og kirkas mangfoldige liv ledes og administreres fra kirkekontoret i Raukassa i Kjerkgata.
Brekken kirke ble tømret og reist i årene 1876-1878. Innvielsen fant sted 17. juli 1878. Det var biskop A. Grimelund som vigslet kirken. Kirken er tegnet av arkitekt Jakob Willhelm Nordan.
Inviterer til avskjedskonsert for Harald
16. mai ble det kjent at den folkekjære Rørospresten Harald Hauge har takket ja til en ny stilling som prest i Slagen menighet i Tønsberg. Han avslutter dermed sin gjerning som sogneprest i Røros. Nå går de fire menighetsrådene på Røros sammen om en skikkelig avskjedskonsert i Bergstadens Ziir.
Søndag holder Harald Hauge sin siste gudstjeneste som prest på Røros i Bergstadens Ziir. Hauge er i ferd med å forberede den spesielle gudstjenesten, og det er ventet at det vil komme mye folk.
28. august følger de fire menighetsrådene på Røros opp med en stor avskjedskonsert i Bergstadens Ziir. Nesten alle de mest kjente musikerne på Røros stiller opp, og konserten er gratis for alle.
Harald Hauge har gjort seg bemerket langt utenfor Røros kommune, og var en av de sterkeste pådriverne for å legge om Den Norske kirkes praksis i forhold til homofile, og et av landets første kirkebryllup mellom likekjønnede fant sted i Bergstadens Ziir, og Hauge ledet seremonien. Han har også lært seg sørsamisk, for å kunne formidle det kristne budskapet til sørsamene på deres eget språk. Harald Hauge er flere ganger foreslått som biskop. Det var mange som ventet at han ville stige i gradene i Den norske kirke, men Hauge sier han helst vil være sogneprest.
Harald Hauge har i tillegg til å være prest vært en sentral skikkelse i kulturlivet, og bidratt musikalsk i et utall oppsetninger og konserter. Han har også hatt rollen som prest i musikkspillet Elden.