Røros kommune har mottatt sju søknader om fritidskulturmidler. Søknadene er totalt på 120 700 kroner. Tilskudd til fritidskulturlivet er en ordning som ble vedtatt innført i 2016. Søknadsfristen for 1. fordeling 2020 var 1. november 2019. Tilskuddsordningen har en budsjettramme på 115 000,-. Det er to søknadsfrister i løpet av året, derfor tas det hensyn til at det trolig vil komme flere søknader ved neste søknadsfrist som er 1.mai 2020. Det betyr at hele summen til disposisjon ikke bør tildeles i denne runden.
Ved søknadsfristens utløp hadde det kommet inn 7 søknader. Dette er omtrent samme nivå som ved dette søknadstidspunkt i fjor. Søknadene fordeler seg som følger:
Søknader
Søknadssum
The Folk music academy v/Olav Mjelva
30 000
Bergstaden Filmklubb
12 500
Hjerteelskende venner v/Mari Eggen
20 000
Nissen som mista trua på seg selv v/SommeRohde
5 000
Kølfogden v/Eiliv Grue
40 000
Framtiden i våre hender v/Hanne Feragen
3 200
Dokumentarfilm om Johan Falkberget v/Steinar Bendiksvoll
10 000
Sum
120 700
The Folk Music Academy:
Denne søknaden handler om et bidrag til oppstart og realisering av en WEB-basert utlæringsportal for nordisk folkemusikk. Tanken er at dette både skal være et nettsted der folk kan lære og ikke minst utvikle og fornye folkemusikktradisjoner. I tillegg tar prosjektet mål av seg til å bidra til et nettverk mellom musikere, amatører så vel som profesjonelle, og nasjonale så vel som internasjonale. Søker og mannen bak ideen er Olav Mjelva. En vel kjent folkemusiker fra vår kommune. Søknaden befinner seg i et skjæringspunkt mellom kultur og næring.
Bergstaden Filmklubb
Bergstaden filmklubb søker om støtte til ordinær drift av laget gjennom sesongen, samt at de ønsker å vise filmer under prosjekter, som for eksempel skeive filmer under Røros Pride.
Hjerteelskende venner
Gruppa «Hjerteelskende venner» består av Mari Eggen, Rolf J Feragen, Jens Nyplass, Roar Kjeldsberg, Gro Kjelleberg Solli og Ole Anders Feragen. De søker om støtte til en innspilling av lokale toner av Lars Valseth sin samling av «Folketoner fra Rørosdistriktet». De ønsker å dokumentere og ta vare på denne immaterielle kulturarven gjennom en innspilling. De ønsker også å ta med seg barn fra Brekken og Feragen i dette arbeidet.
«Nissen som mista trua på seg selv» v/SommeRohde
Dette er en forestilling for barn i alderen 3-10 år, i hovedsak utarbeidet av to unge musikalartister, Karianna Sommero og Åsmund Lockert Rohde. Forestillingen har blitt spilt to ganger tidligere, begge gangene i Bentgården på Flanderborg. Det var også spillestedet i år.
Kølfogden v/Eiliv Grue
Eiliv Grue søker om tilskudd for å utgi ei bok om Kølfogden. Boka er planlagt utgitt til Urpremieren av Wolfgang Plagges nye opera om akkurat Kølfogden. Det skjer under Vinterfestspill i Bergstaden 2020. Om boken sier Grue selv at han har overraskende analyser som han er forbauset over at litteraturforskere ikke har sett tidligere. Grue har gitt ut flere bøker knyttet til Johan Falkbergets diktning.
Framtiden i våre hender Røros
Framtiden i våre hender søker om tilskudd for å arrangere og gjennomføre «fornybart juleverksted». Dette er et arrangement der formålet er å fikse ting for å gjenbruke, i stedet for å kjøpe nytt.
Dokumentarfilm om Johan Falkberget
Søker om tilleggsmidler til prosjekt dokumentarfilm som tar mål av seg til å kaste nytt lys over vår store dikter og samfunnsmenneske Johan Falkberget. Tanken til filmskaperen er å øke interessen for både Johan Falkbergets liv og diktning. Steinar Bendiksvoll har i 25 år jobbet som selvstendig film/videoprodusent, og har bl.a. vært innleid av NRK. Han har knyttet til seg lokale ressurspersoner som bidrar som konsulenter i arbeidet.
Rådmannen legger fram saken med slik innstilling: Formannskapet bevilger tilskudd på til sammen kr 51 000,-.
Søknader
Tilskudd
The Folk music academy v/Olav Mjelva
10 000
Bergstaden Filmklubb
6 000
Hjerteelskende venner v/Mari Eggen
10 000
Nissen som mista trua på seg selv v/SommeRohde
5 000
Kølfogden v/Eiliv Grue
10 000
Framtiden i våre hender v/Hanne Feragen
0
Dokumentarfilm om Johan Falkberget v/Steinar Bendiksvoll
10 000
Sum
51 000
Saken blir behandlet i formannskapet 12.desember 2019.
Også i år ønsker Røros kommune å gå sammen med lokalt næringsliv og privatpersoner om et felles nyttårsfyrverkeri. Målet er at sammen skapes en opplevelse som alle kan ta del i. Dette har blitt en tradisjon som mange ser fram til på nyttårsaften. Fyrverkeriet sendes opp fra Aastjønna ved Storstuggu.
Det er takket være spleiselaget mellom rørosinger, hyttefolk, lokalt næringsliv og Røros kommune at de har fått til dette solide fyrverkeriet. Uten dette spleiselaget er det ikke mulig å opprettholde denne viktige tradisjonen. De håper derfor at så mange som mulig bidrar også i år – gi de pengene du normalt ville brukt på raketter, til fellesfyrverkeriet.
Tar i bruk lokalverdi.no for å samle inn penger
Nytt i år er at det tas i bruk lokalverdi.no. Der kan privatpersoner enkelt gi sitt bidrag til fyrverkeriet. Fra tirsdag 10. desember kan alle gå inn på lokalverdi.no/roros og bli med på spleiselaget. Alle som bidrar kan være med i trekningen av hyggelige premier. Trygstad Bakeri og konditori, Kaffestuggu, Rørosmeieriet og Røros kino har donert premiene til årets spleiselag.
Viktig støtte fra lokalt næringsliv
Støtten de får fra lokalt næringsliv er helt avgjørende for å få til et så stort fyrverkeri. RørosBanken, Røros Hotell og Bergstaden Vel har allerede sagt ja til å støtte årets fyrverkeri, og kommunen håper flere aktører vil bidra. Fyrverkeriet er populært både for tilreisende og innbyggere.
Felles fokus på brannsikkerhet
Røros kommune ønsker å bidra til en trygg og sikker nyttårsfeiring. Bakgrunnen for at de startet med felles fyrverkeri, er fyrverkeriforbudet i Røros sentrum. Felles fyrverkeri utenfor sentrum sikrer den verneverdige bebyggelsen i Bergstaden vår. Fyrverkeri kan også gi alvorlige personskader. Både mennesker og hus er trygge når fagfolk står for oppskytinga. Som tidligere år er det RørosTeknikk som står for selve oppskytinga.
Ønsker et eget fond for felles fyrverkeri
Kommunen har et langsiktig ønske om å opprette et eget fond for fyrverkeriet på Røros. Blir det penger til overs etter årets spleiselag vil overskuddet gå inn et slikt fond.
Ordfører Isak V Busch har sendt brev til politimesteren i Trondheim, angående utstedelse av pass på Røros. Ordføreren viser til brev adressert Regionrådet i Trøndelag Sør, med avsender det Kongelige Justis- og beredskapsdepartement, samt brev sendt det Kongelige Justis- og beredskapsdepartement, med avsender Regionrådet Trøndelag Sør.
I sitt brev til Regionrådet Trøndelag Sør påpeker departementet viktigheten av god nok sikkerhet rundt passutstedelsen, noe ordføreren i Røros har stor forståelse for. Videre vises det til at beslutningen om ny struktur bygger på de faglige rådene fra Politidirektoratet, som igjen bygger på anbefalinger fra politimestrene.
Departementet sier også i brevet at de ikke vil motsette seg at det etableres pass- og ID- kontor på Røros, dersom politimesteren og Politidirektoratet mener det er nødvendig ut fra en samlet faglig vurdering.
I sitt brev skriver Isak at politimesteren er sikkert godt kjent med de utfordringer en såpass lang reisevei som innbyggerne i Røros og nabokommunene risikerer å få ved en nedleggelse av passfunksjonen ved Røros lensmannskontor. I lys av departementets uttalelse, håper han at de kunne tatt et møte om saken. Ordføreren stiller gjerne på et møte i Trondheim dersom det er mest hensiktsmessig. Røros kommune vil svært gjerne samarbeide om en løsning som kan omfatte både en løsning på passutstedelse og en relokalisering av politistasjonen i tråd med politiets tidligere uttalte ønsker.
Amund Kokkvoll AS søker Røros kommune om støtte til prosjektet Ragnarok Expedition. Amund Kokkvoll AS er en aktør innen hund og sledekjøring på Røros. Selskapet er stiftet i 2015 og har en ansatt.
Innenfor selskapet Amund Kokkvoll AS ønsker de å igangsette et prosjekt som kalles Ragnarok Expedition. Dette er et prosjekt som skal gi tilbud om flerdagers slede- ekspedisjonsturer i Rørosregionen. Dette er et produkt som pr i dag ikke er tilgjengelig i området.
Turene skal ledes av erfarne hundekjørere og gjennomføres med sosialiserte og trygge hunder. Turene er ment å gi en opplevelse av Rørosregionen på en annen måte enn det som har vært vanlig fram til nå. Turene er planlagt med start og avslutning fra Røros Hotell.
Prosjektet tar utgangspunkt i bruk av naturen og områdene i og rundt Røros. Turene vil gi opplevelser i urørt natur med start i verdensarven Røros og opplevelser knyttet til dette. I saksutredningen til formannskapet 12.desember står det at for at Røros skal kunne fortsette å utvikle seg som en turist- og reiselivsdestinasjon, er det viktig at man har stor bredde i aktiviteter og tilbud til alle typer tilreisende. Ser man på utviklingen hos flere andre turistdestinasjoner, er det å kunne tilby opplevelser stadig viktigere dersom man skal kunne konkurrere i markedet.
I merkevareundersøkelsen som ble gjennomført i 2019 pekes det på at Røros har utfordringer med å tiltrekke seg gjester innen aldersgruppen 20-35 år. Dette er en aldersgruppe som reiser mye, og som ofte prioriterer opplevelsesreiser. Man vil kunne anta at konseptet vil ha en forholdsvis høy pris og at produktet derfor kanskje er mest aktuelt for de eldre innen denne gruppen. Samtidig vil det at Rørosregionen har en bredde i opplevelsestilbudet gi en større styrke samlet sett for destinasjonen for denne målgruppen. Det er viktig å påse at opplevelsesprodukter tilbys i tråd med ønsket samfunnsutvikling, klima og miljø samtidig som trender i markedet hensyntas for å sikre økonomisk bærekraft.
Konseptet er også tilpasset barn ned til 12 år. Dette er veldig positivt fordi destinasjonsselskapet over lengre tid har vært tydelig på at det er behov for et utvidet opplevelsestilbud for barn og unge. Dette bidrar til å gi unge tilreisende et positivt forhold til Røros i framtiden.
Prosjektet har inngått avtale med Røros Hotell for utvikling av opplevelsespakker og markedsføring av disse. Dette ses på som positivt da man kan benytte seg av hotellets markedsføringskanaler og destinasjonsarbeid. Man ser også at dette kan gi tilreisende et lengre opphold som igjen gir reiselivsdestinasjonen Røros en bedre økonomisk bærekraft. Et utvidet aktivitetstilbud som bidrar til at tilreisende blir lenger på ett sted er også i tråd med det å være en bærekraftig reiselivsdestinasjon. Selskapet har gjennomført en egen pilot vinteren 2019.
Kommunedirektøren foreslår at Ragnarok Expedition støttes med kr 25.000,- i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken blir behandlet i formannskapet 12.desember 2019.
I sommer besøkte Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) Røros og flere mat og reiselivsbedrifter. De hadde blant annet sommerjobb på Røros Hotell. Tilbakemeldingene var der, som overalt ellers i Trøndelag, at det er stor mangel på fagfolk innenfor restaurant og matfag. Årsaken er lav søking over flere år. Nå foreslår Kierulf en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.
Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) hadde en dags sommerjobb på Røros Hotell.i sommer. Foto: Tove Østby
Høyre fremmer saken som en interpellasjon som kommer opp i Fylkestinget onsdag. Her er interpellasjon i sin helhet:
Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) om matfag
En jury har nylig anbefalt at Trondheim og Trøndelag utnevnes til «European Region of Gastronomy 2022». Sammen med Michelinstjerner til Trondheimsrestauranter, suksess for lokal og kortreist mat, en reiselivsnæring som vokser raskt, veksten i fiske- og oppdrettsnæringen og flere andre initiativ viser dette litt av potensialet i mat- og reiselivsnæringen i Trøndelag. Samtidig sliter flere av skolene som tilbyr restaurant- og matfag med søkningen. I Nordland har dette ført til at fylket ikke har et eneste tilbud om matfag på de videregående skolene i 2019-2020. Næringsmiddelindustrien er Trøndelags største industrigren og utviklingen er positiv – 40 % av bedriftene svarer at de ønsker å bemanne opp kommende år (NAVs bedriftsundersøkelse 2018). Samme undersøkelse viser at det er stor mangel på kokker og servitører i restaurantnæringen.
Næringene sliter med å rekruttere faglærte fordi for få unge søker seg til RMfagene. Bedriftene etterspør mange flere lærlinger enn det er søkere. Og til tross for Michelinstjerner, lokalmatproduksjon og høye ambisjoner for matregionen Trøndelag har man over flere år ikke sett økning i søknadsmasse og rekruttering.
I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet. På lengre sikt burde vi ha en landslinje i restaurant- og matfag i samarbeid mellom en videregående skole og universitetsmiljøet som samlet de beste lærerkreftene og tiltrakk seg de mest talentfulle som ønsket å satse ekstra på å nå toppen. Innsatsen som ligger bak Michelinstjernene står ikke noe tilbake for innsatsen fra våre fremste idrettsstjerner. Men like viktig er rekruttering av fagfolk til vår viktige næringsmiddelindustri og til institusjonskjøkken.
Det er ikke minst samspillet mellom råvareprodusentene i hver eneste bygd, videreforedlingsindustrien og topprestaurantene som skaper utvikling i matnæringene. Og som gjør Trondheim og Trøndelag unikt. Samtidig representerer disse bransjene en mulighet for å utnytte kompetansen som våre Trøndelag fylkeskommune Click or tap here to enter text. Dokumentnr.: 201956602-12 side 2 av 2 nye landsmenn bringer med seg fra sin matkultur. Trønderske råvarer i kombinasjon med internasjonale mattradisjoner.
Skal vi oppnå bedre rekruttering må det også et samspill til mellom grunnskolen og den videregående skolen. Motivasjonen må skapes i tidlig alder. Matkultur er ikke bare næring. Det er også kultur, identitet og historie. Det gjøres flere tiltak for å bedre rekruttering til RM-fagene, senest prosjektet «Ung Matglede» i regi av Oi! Trøndersk mat og drikke som Hovedutvalg for Næring besluttet å støtte økonomisk. Men det haster med å gjennomføre konkrete tiltak på kort og lang sikt.
Skal Trøndelag vokse som mat- og opplevelsesregion trenger vi dyktige fagfolk som kan produsere, tilberede, servere og formidle historien som skaper den helhetlige opplevelsen. Spørsmål til fylkesordføreren: Er fylkesordføreren fornøyd med rekrutteringen til mat- og restaurantfag i den videregående skolen?
Forslag: Fylkesrådmannen bes utarbeide en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.
I helga har det vært arrangert utstyrsfritt NM i benkpress. Stevnet ble arrangert av I.L. Kraftsport på Lillestrøm 7-8. desember. Røros Styrkeløftklubb var representert med ett medlem på dette mesterskapet; Hilde O. Dretvik. Hilde er en klubbens mest rutinerte utøvere og har tatt både nasjonale og internasjonale medaljer. Søndag 8. desember løftet hun som veteran 40-49 år i vektklasse -84kg.
Foto: Theo Dretvik
Hilde var ranket som nr. 1 i sin klasse, og med en sterk serie på 85-87,5-90 kg lyktes hun på nytt med å ta NM-gull.
Lørdag 18. januar skal Røros Styrkeløftklubb arrangere workshop. Denne vil foregå i Aktivitetens lokaler i Verket på Røros. Her vil det bli gitt grunnleggende innføring i riktig knebøy-, benkpress- og markløftteknikk.
Klubben inviterer alle som er nysgjerrige på styrkeløft til å delta, og det stilles ingen krav til tidligere erfaring innen trening.
Fredag 6. desember skrev Ivar Østby at regjeringen angriper distriktsskolene ved å innføre fritt skolevalg. Dette er langt ifra sannheten. Fritt skolevalg sørger for at elevene selv får velge hvilken skole de vil gå på basert på hva som passer best for dem. Det er grunnleggende urettferdig at hvor du bor skal avgjøre hvilken skole du kan gå på.
Ved å innføre fritt skolevalg gir regjeringen mer makt til elevene og familiene. Konkurransebasert opptak vil sørge for at de lønner seg å jobbe for å få gode karakter, karakterene er noe eleven kan påvirke selv, i motsetning til postnummer, kjønn eller flaks. Ungdommer bør lære seg så tidlig som mulig at innsats og hardt arbeid lønner seg, ikke det motsatte sånn som venstresiden tar til orde for, nemlig at alle skal få de samme godene uavhengig av om man har gjort seg fortjent til det eller ikke.
Det postnummerdiktaturet som AUF vil ha setter lokalsamfunnets behov foran elevens frihet til å velge selv, dette er svært uheldig. Hvis fritt skolevalg fører til at Røros VGS får problemer med å tiltrekke seg nok elever så har de et problem som de selv må ta ansvaret for. Elevene skal ikke ta konsekvensene av at skolen ikke klarer å gi et godt nok tilbud. Med fritt skolevalg skapes det en sunn konkurranse som gjør at alle skolene vil være avhengige av å levere et godt og attraktivt tilbud.
Mange frykter at Fritt Skolevalg vil føre til at rørosinger som vil gå på nærskolen sin blir tvunget til å flytte, men i realiteten så er det svært lite
som tilsier at dette vil bli et problem. Nesten alle de elevene som søker seg til Røros VGS kommer fra Røros og nabokommunene og det er relativt lite konkurranse om skoleplassene. Dessuten så vil fylkeskommunene etter all sannsynlighet fortsatt ha mulighet til å sikre elever plass på deres nærskole dersom det er tungtveiende praktiske eller trafikale årsaker til at de ikke kan gå på en annen skole. Dette viser at venstresiden nok en gang konstruerer et problem som ikke eksisterer og svartmaler regjeringens politikk uten å ha noe faktagrunnlag.
Jeg synes AUF Røros bør begynne å se på årsakene til at mange elever søker seg til andre skoler. Vi vet at alt for mange elever blir mobbet på Røros skole og at det kan være svært vanskelig for folk utenfra å bli en del av lokalsamfunnet. Det er faktisk ikke alle ungdommer som trives på Røros og vi i Fremskrittspartiets Ungdom mener at disse ungdommene bør få muligheten til å søke seg på en ny skole i en annen del av fylket og få en helt ny start dersom de ønsker det.
Fritt skolevalg er en rettferdig, fornuftig og effektiv løsning som sikrer elevenes rettigheter. Vi i Fremskrittspartiets Ungdom er derfor svært positive til at regjeringen går inn for å fjerne postnummerdiktaturet og innføre fritt skolevalg i hele landet!
Flere har henvendt seg til Rørosnytt, om sexscener i premieren på Netflixfilmen «Hjem til jul», som ble vist på Nilsenhjørnet på ettermiddagen under åpningsdagen på Julemarkedet. Det var invitert til spark-inn utekino med storskjerm på scena i parken. Det var mange barn som møtte opp, med og uten foreldre.
Det hele startet med traileren for serien, etterfulgt av de to første episodene. Det var i slutten av andre episode, at seriens hovedperson Johanne hadde relativt heftig sex med en svensk 18-åring. Netflix har merket serien med +13 år.
Hjem til jul er en komedie, med 29 år gamle ufrivillig single Johanne i hovedrollen. Hun utsettes for både press og dårlige råd fra venner og familie, og kommer opp i mange vanskelige situasjoner etter hvert i forsøket på å finne en kjæreste. Mye av serien er spilt inn i gatene på Røros.
Det er svært mange rådyr på og i veiene rundt Røros nå. Spesielt gjelder det strekningen mellom Gjøsvika og Synnervika gjennom Hådalen. Det har allerede vært flere påkjørsler, og rådyrenes beste venn i området Arne Tønset oppfordrer bilistene om å ta det med ro.
Arne A. Tønset. Foto: Tore Østby
– Rådyra må krysse Femundsveien. De kan ikke gå rundt. Femundveien er en forkjørsvei, men det gjelder ikke i forhold til rådyra. De kan ikke trafikkreglene, og det er det opp til oss som kjører bil, å ta hensyn til dem, sier Arne Tønset til Rørosnytt.
Dersom en kjører på vilt, er man pliktig til å varsle politiet på 02800. Det er for at det skal kunne sttes i verk ettersøk etter skadet dyr. Det er ikke egenandel på forsikringensutbetalingen etter viltpåkjørsel.
– Jeg vil ikke være streng å komme med noen pekefinger, men bare oppfordre folk om å kjøre litt saktere der de vet det kan være rådyr. God jul til alle sammen! sier Arne Tønset.
17.576 husstander ba Frelsesarmeen om hjelp til jul i fjor. – Pågangen etter nødvendig mat, varme klær og verdighet virker å være enda større i år, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg. I desember settes over 200 julegryter ut rundt om i landet.Ei av julegrytene står i Bergmannsgata på Røros under Julemarkedet.
Under åpningsseremonien til Julemarkedet 2019 var det Lene Kathrine Gullikstad som hadde vakt ved Frelsesarmeen sin julegryte, i Bergmannsgata. Hun har hatt vakt ved gryta flere ganger tidligere år også. Lene Kathrine melder om god giverglede før og under åpningsseremonien.
For 119. gang er julegrytene på plass fra nord til sør i landet. For mange er den en kjær førjulstradisjon, for andre er den helt nødvendig for å få endene til å møtes i desember. Julegryta og julehjelp går hånd i hånd.
Julegrytepengene hjelper hele året
Pengene som gis i julegryta, går til Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt året gjennom. Helt konkret kan gavene bli til alt fra mat, klær, omsorg, pleie, et meningsfullt arbeid, et rusfritt fritidstilbud, ferieopplevelser for en barnefamilie, eller til et inkluderende fellesskap.
17.576 personer, mange av dem med barn, søkte om hjelp fra Frelsesarmeen i julen i 2018. Det er en økning på 4600 personer fra året før.
I 2018 var det over 3.600 som spiste julemiddag hos Frelsesarmeen, mot 2.000 i 2017. I fjor delte de ut 18 .000 julegaver på landsbasis.
Også julegryta har blitt digital Tradisjonen tro settes julegryta ut på gatehjørner, kjøpesentre og andre steder Frelsesarmeen håper å møte giverne ansikt til ansikt. I 2018 ble 16 000 dugnadstimer lagt ned for å betjene alle de over 200 grytene, men også i julegryta kan det gis digitalt, både med Vipps, SMS og crowdfunding på bidra.no. Gaver gitt med Vipps i de lokale julegrytene økte med 42,7 % i 2018. Nytt av året er at man også kan gi via QR-kode via Vipps-plattformen.
– Julegryta gir stadig håp til mange mennesker som trenger en håndsrekning. Derfor gjør vi alt vi kan for å legge til rette for digitale givermuligheter og løsninger som Vipps og andre betalingsmuligheter. Vi ønsker også fortsatt en mulighet til å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil vi fortsette med.Uansett betalingsmåte, så brukes det du gir i julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt året rundt! sier kommunikasjonssjef for Frelsesarmeen i Norge, Geir Smith-Solevåg.
Julegrytas historie Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator –ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2 000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.
I år blir det satt ut over 200 gryter. Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året, og i 2018 samlet det norske folk inn rett over 27,6 millioner kroner i grytene.
Ekspertene har talt Ikke mange år etter starten på julegryteaksjonen, begynte man å sette ut kurver som folk kunne gi klær og leker i. Disse gis videre til de som søker om julehjelp fra Frelsesarmeen.
Julegaveinnsamlingen har blitt en av landets eldste og varmeste juletradisjoner, og i år har Frelsesarmeen spurt sitt eget ekspertpanel – bestående av 59 barn tilknyttet deres hjelpetiltak over hele landet – om hva barna typisk ønsker seg. Dette for å gjøre det enklere å koble givergleden med faktiske behov.
Barna som svarte, var i alderen 3–13 år. Undersøkelsen viste at de mindre barna gjerne ønsker seg Lego (3–5 år). I tillegg krysset guttene av på lekebiler, og jentene på lekedukker.
Hele 2/3-deler av barna oppgav at de ønsket seg gavekort. Ofte er dette barn som vant med å få brukte leker og klær – det kan kanskje være en ekstra fin opplevelse å få noe nytt til jul. I tillegg er det ikke lett å finne egnet gave til de eldre barna, dette gjenspeiles også i at vi får inn mest leker til små barn. Ønskende er veldig individuelt hos eldre barn, det er mye som skal klaffe både med hensyn til farger og størrelser.
Etter gavekort, var det klær og sportsutstyr som barna rangerte høyest. De kunne også lese av undersøkelsen at barna ikke har høye forventinger til jul, og de legger seg på et nivå som er realistisk i deres virkelighet. Dette ble gjenspeilet i svarene på hva deres beste juleminner var, og hva som ble husket som den beste julegaven. De ser at barna ikke trenger mye for å få en god jul, det handler mye om de nære ting – som det gjerne gjør for alle barn. De fleste oppgav gode opplevelser sammen med familien som de beste juleminnene.
For 119. gang er julegrytene på plass fra nord til sør i landet. For mange er den en kjær førjulstradisjon, for andre er den helt nødvendig for å få endene til å møtes i desember. Julegryta og julehjelp går hånd i hånd.
Julegrytepengene hjelper hele året
Pengene som gis i julegryta, går til Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt året gjennom. Helt konkret kan gavene bli til alt fra mat, klær, omsorg, pleie, et meningsfullt arbeid, et rusfritt fritidstilbud, ferieopplevelser for en barnefamilie, eller til et inkluderende fellesskap.
17.576 personer, mange av dem med barn, søkte om hjelp fra Frelsesarmeen i julen i 2018. Det er en økning på 4600 personer fra året før.
I 2018 var det over 3.600 som spiste julemiddag hos oss, mot 2.000 i 2017. I fjor delte vi ut 18 .000 julegaver på landsbasis.
Også julegryta har blitt digital Tradisjonen tro settes julegryta ut på gatehjørner, kjøpesentre og andre steder Frelsesarmeen håper å møte giverne ansikt til ansikt. I 2018 ble 16 000 dugnadstimer lagt ned for å betjene alle de over 200 grytene, men også i julegryta kan det gis digitalt, både med Vipps, SMS og crowdfunding på bidra.no. Gaver gitt med Vipps i de lokale julegrytene økte med 42,7 % i 2018. Nytt av året er at man også kan gi via QR-kode via Vipps-plattformen. – Julegryta gir stadig håp til mange mennesker som trenger en håndsrekning. Derfor gjør vi alt vi kan for å legge til rette for digitale givermuligheter og løsninger som Vipps og andre betalingsmuligheter. Vi ønsker også fortsatt en mulighet til å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil vi fortsette med.Uansett betalingsmåte, så brukes det du gir i julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt året rundt! sier kommunikasjonssjef for Frelsesarmeen i Norge, Geir Smith-Solevåg.
Julegrytas historie Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator –ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2 000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.
I år blir det satt ut over 200 gryter. Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året, og i 2018 samlet det norske folk inn rett over 27,6 millioner kroner i grytene.
Ekspertene har talt Ikke mange år etter starten på julegryteaksjonen, begynte man å sette ut kurver som folk kunne gi klær og leker i. Disse gis videre til de som søker om julehjelp fra Frelsesarmeen.
Julegaveinnsamlingen har blitt en av landets eldste og varmeste juletradisjoner, og i år har Frelsesarmeen spurt sitt eget ekspertpanel – bestående av 59 barn tilknyttet våre hjelpetiltak over hele landet – om hva barna typisk ønsker seg. Dette for å gjøre det enklere å koble givergleden med faktiske behov.
Barna som svarte, var i alderen 3–13 år. Undersøkelsen viste at de mindre barna gjerne ønsker seg Lego (3–5 år). I tillegg krysset guttene av på lekebiler, og jentene på lekedukker.
Hele 2/3-deler av barna oppgav at de ønsket seg gavekort. Ofte er dette barn som vant med å få brukte leker og klær – det kan kanskje være en ekstra fin opplevelse å få noe nytt til jul. I tillegg er det ikke lett å finne egnet gave til de eldre barna, dette gjenspeiles også i at vi får inn mest leker til små barn. Ønskende er veldig individuelt hos eldre barn, det er mye som skal klaffe både med hensyn til farger og størrelser.
Etter gavekort, var det klær og sportsutstyr som barna rangerte høyest.
De kunne også lese av undersøkelsen at barna ikke har høye forventinger til jul, og de legger seg på et nivå som er realistisk i deres virkelighet. Dette ble gjenspeilet i svarene på hva deres beste juleminner var, og hva som ble husket som den beste julegaven.
Frelsesarmeen ser at barna ikke trenger mye for å få en god jul, det handler mye om de nære ting – som det gjerne gjør for alle barn. De fleste oppgav gode opplevelser sammen med familien som de beste juleminnene.
Fakta om julegryta
Frelsesarmeens førjulsinnsamling i Norge siden 1901.
Gavene brukes til hjelp til vanskeligstilte året i nær 100 lokalsamfunn i Norge igjennom
Man kan gi på Vipps 2309 og sende SMS GRYTA til 2309 (100 kr), eller bruke kontonummer 3000.15.07350. Man kan også gi via Facebook eller starte sin egen gryteaksjon på bidra.no
Alle sentralt innsamlede midler tilbakeføres i sin helhet til det lokale arbeidet.
Fire konserter på TV2 under overskriften Håp i ei gryte skal gi julestemning og fortelle om arbeidet til Frelsesarmeen i desember. Odd Nordstoga, Anita Skorgan, Thom Hell, Venke Knutson, Christian Ingebrigtsen, Gaute Ormåsen, Tine Thing Helseth, Keiino, Ulrikke Brandstorp, Øystein Hegvik, Emma, Kim Rysstad, Ole Børud, LewiBergrud, Maria Solheim, Sondre Nystøm, Torstein Sødal, Maria Arredondo deltar, og som i fjor ledes programmet av Katrine Moholt og Leonard Valestrand Eike.
Julegryta og Frelsesarmeen er på plass i Bergmannsgata under Julemarkedet. Foto: Tove Østby
