Helse Midt-Norge RHF støtter forprosjektet «Samisk helseteam» med 381 000 kroner. Samisk helseteam er et samarbeidsprosjekt mellom Røros kommune, Sørsamisk helsenettverk og St.Olavs Hospital HF, der målet er å skape bedre helsetjenester til den sørsamiske befolkningen både fra spesialhelsetjenesten og fra kommunale tjenester.
– Vi mener prosjektet er nyskapende og tilpasset lokale forhold. Det er viktig med god planlegging før oppstart av hovedprosjekt. Prosjektet er avhengig av godt samarbeid med flere samarbeidspartnere som bør involveres både i styring og gjennomføring av prosjektet, står det i tilsagnsbrevet fra Helse Midt-Norge RHF.
Like sikkert som at det kommer snø i desember er det at når det blir vedtatt lisensfelling på ulv blir det bråk. Konflikten mellom de som vil felle mer ulv og de som ikke vil felle ulv i det hele att er steil og argumentasjonen og ordbruken er til tider skremmende og kan virke mer som en krig og ikke en diskusjon. Trusler og hets mot de som utfører jobben forekommer daglig på nettet. Slik kan vi ikke ha det. Det som gjør det etter min mening enda verre er når familien og da barna til disse får ufine meldinger. Da har det gått for langt. At det er delte meninger om ulv i norsk natur er forståelig og helt naturlig. På den ene siden sitter de som mister mange av sine beitedyr til ulven og på andre områder er direkte berørt av den rovdyrpolitikken som i dag føres og som vil felle ulven. På den andre siden sitter de som trolig ikke må leve med ulven rundt husveggen og som vil bevare ulven. Uansett hvilken side vi befinner oss på i ulvedebatten er aldri trusler og hets mot de man er uenig med akseptabelt og greit. Og iallfall ikke mot barna og resten av familiemedlemmene. Jeg kan godt skjønne at folk som aldri har opplevd ulvens herjinger mot sine beitedyr på nært hold er for ulv og synes den er et flott dyr. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har mistet sin hund og sin beste jaktkamerat til ulv er for ulven. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har opplevd og ikke tørre å slippe sine barn ut for og leke eller la de gå til skolebussen alene i frykt for ulven er for ulven. Og når miljøvernministeren står på landsdekkende TV og koser med en ulvevalp som han kaller Balder og disneyfiserer et rovdyr kan jeg forstå at noen synes ulven er et flott dyr. Jeg tror derimot at de samme hadde forlangt ulven fjernet om den lusket rundt i sitt nabolag og spist familiens firbente venn og barna ikke kunne lekt ute i frykt for ulven. Da tror jeg nok pipa hadde fått en annen lyd. Jeg personlig er for at vi skal ta ut mere ulv enn det vi gjør i dag. Per i dag ligger vi langt over det som er Stortingets fastsatte bestandsmål. Ser man på tall fra 2019 viser det at det er registrert 115-116 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge og ser man på de 13 nye kullene som ble registrert i 2018 var 8 helnorske ynglinger og 5 kom i grenserevirene. Dette er langt over det som er Stortingets bestandsmål på 4-6 årlige kull, hvorav minst 3 helnorske. Det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere nå enn for 1-2 år siden. Jeg håper at vi etter valget i 2021 kan få en mere effektiv rovdyrpolitikk og et mere effektivt uttak av ulv så folk slipper å miste flere beitedyr til ulv, at folk slipper å komme hjem med jakthunden sin i en blodig plastpose, at folk tørr å bruke naturen til rekreasjon og matsanking,og at foreldre tørr å slippe sine barn ute for å leke eller gå til skolebussen.
Politiet vil i dag ikke si noe om tilstanden til kvinnen (19) som ble skadet i en antatt voldsepisode på Røros hotell 27. desember. Det varsles derimot at det vil komme en pressemelding om dette i morgen. Det eneste politiet sier i kveld, er at kvinnen så langt ikke har vært i stand til å la seg avhøre om hva som skjedde.
2020 blir et år med mange forandringer på Røros lufthavn. Nytt flyselskap skal inn, og et nytt firma har vunnet anbudet på sikkerhetskontrollen. I dag landet Politiets nye helikopter på Røros for første gang. Helikopteret var ute på oppdrag, og mellomlandet for å fylle drivstoff.
Nå er det 8 plussgrader på Røros lufthavn, og varme vinder feier inn over Røros. Så høy temperatur på årets første dag på Røros er uvanlig, men det er tiende år på rad med mildvær på denne tiden av året.
Sist det var kaldt på Røros 1. januar, var helt tilbake til 2010, da det kom ned i -28 grader celsisus på det kaldeste. Siden da har nyttårsværet ligget rundt 0 grader.
Den høye temperaturen nå, gjør at NVE varsler både stor rasfare og flomfare mange steder.
– Unngå for all del skredterreng, det vil si terreng brattere enn 30 grader. Snødekket blir veldig ustabilt og tungt når det fylles med vann. Det kan bety oversvømmelser og flomskader på bebyggelse i utsatte områder, heter det blant annet i advarlene NVE har sendt ut. Dette gjelder i liten grad på Røros, der værmeldingene nå er dekorert med advarsel om kraftige vindkast.
I følge yr vil det være plussgrader fram til midt på dagen fredag. Det varsles mildvær så lenge varselet gjelder, og det er til 10. januar.
Bent Helgren Jacobsen bor på Stormoen sammen med sin forlovede Mette Laine Rasmussen. I andre etasjen i huset har han laget sitt eget studio og mikrofonverksted. Bent er født i Ebeltoft i Danmark. Han vokst opp med musikk, og gjorde sin første komposisjon bare fire år gammel. Låten het «Sjøens sang». Bent hadde glemt den, men da hans mor gikk bort, fant han ut at moren hadde tatt vare på den.
– Jeg ble helt rørt da jeg så at hun hadde tatt vare på den i sin notesamling, sier Bent. Musikk har han hatt i blodet nesten siden han ble født. Han ble fortalt av moren at han sang egne låter tre år gammel. Det husker han ikke selv, men han har bestandig hatt musikk i kroppen.
Skihopping
Da han var 13 ble Bent lei og sluttet med all musikk. På den tiden var han pianist. 9-10 år gammel var han innom Norge en liten periode, da bodde han i Åmot i Buskerud. Men 17 år gammel flyttet Bent til Norge for godt, og begynte med skihopping. Årsaken til at han ble i Norge var mye på grunn av skihoppingen. Han var utrolig glad i ski. Han hadde aldri gått på ski tidligere. Første gang han hadde ski på beina var i hoppbakken i Heradsbygd, i en 30-meters bakke. Søsteren hans var med, hun ble nesten sjokkert for Bent ramlet før han kom ned på hoppkanten. Så gikk han opp igjen og prøvde på nytt, denne gangen stod han hele veien ned. Da var det gjort.
Det ble mye hopping første og andre året i Norge. Han gjorde ganske rask karriere. Det var meningen at han skulle hoppe i Holmenkollen det tredje året, men så ble han skadet i forbindelse med stuping i svømming. Det var noen flotte damer som lå å solte seg, og Bent og to andre gutter skulle imponere dem med å stupe fra et 10-meters stupetårn, lengst inn mot damene. Bent kom lengst inn, men gikk rett i sandbanken og fikk brudd i nakken. Det satte en stopper for hoppkarrieren.
Bent var topptrent på den tiden. Han trente bl.a. sammen med skihopperen Johan Sætre, som gikk skole på Elverum. De gamle hoppskiene sine fikk Bent av Johan. Skiene har han fortsatt.
Hallingdans
Så kom Bent veldig tilbake til musikken, han begynte med hallingdans, og ble aktiv hallingdanser. Via Sverre Halbakken kom Bent inn på musikken igjen. Etter hvert begynte han med folkemusikk. Først var det fele. Han for rundt å lærte hos de gamle spelemennene rundt om i Østerdalen. Han var også mye oppi Blæsterdalen i Folldal. Gården til Gudlaug Blæsterdalen var hans andre hjem, der begynte han å spille til dans. Etterhvert gikk Bent over til å spille trekkspill. I 1978-1980 gikk han på Toneheim Folkehøgskole. Planen var at han skulle gå videre, men han hadde så mye spilling, så det ble ikke videre utdannelse på høyskole.
Dalakopa
Bent begynte å spille sammen med Jens Nygård i Dalagutta i 1980, og i 1984 ble Dalakopa startet opp. Bent ble leder for gruppen og har vært det siden. Titanofestivalen vant Dalakopa tre ganger, og ble dermed Norgesmestere i gammeldansmusikk. Første gangen var i 1986 i Åsnes.
– Da kom vi som en kule. Vi manglet bassist og måtte huke tak i en bassist nedi der, og hadde litt problemer, minnes Bent Helgren Jacobsen.
Det var mange deltakere på festivalen, 436 orkester var med. Det var kvartfinaler, semifinaler og finale. Dalakopa prøvde å hinke seg til semifinalen. Det gikk greit. Så kom de til finalen, og slapp alle nervene. I semifinalen var det rundt 130 orkester, og noen og 50 i finalen.
– Men at vi skulle gå hen å vinne, det var helt uforståelig. Det er den største opplevelsen jeg har hatt, tror jeg. Hvis man sammenligner med Spellemannspris og alle de andre prisene så er den første der, sier Bent.
Det største problemet for nykommerne var å takle pressen. Det var 30 – 40 pressefolk som skulle håndteres, og det var ikke så enkelt. Neste dag var Dalakopa på alle avisforsider.
– Vi var ikke forberedt på noen ting. Men man lærer etterhvert, sier kapellmesteren.
I 1990 og 1991 ble det to nye NM-titler på Titanofestivalen. I tillegg vant Dalakopa Nordisk Mesterskap og Spellemannprisen.
Det er fortsatt mye oppmerksomhet rundt Dalakopa. I fjor kom de inn i Hall of fame. Tidligere i år fikk gruppa Gofot-prisen, og for kort tid siden ble gruppa tildelt Vågåfatet.
– De største planene for Dalakopa fremover er å holde helsa ved like. Vi sliter litt nå her og der. Så lenge vi klarer oss der, så kommer vi nok til å spille, men ingen vet hvor lenge. Noen er langt over 70 år nå. Man må ta det som det er. Kvaliteten er der fortsatt, vi trekker fulle hus. Så det er tydelig at folk liker det vi holder på med. Det synes jeg er svært, sier Bent.
Da Bent flyttet til Røros i 1980 ble han med kvartetten Fossegrimen. Etter at det ble slutt med Fossegrimen ble Terje Elven (bass) og Arnfinn Sundt (gitar), som spilte der, med over til Dalagutta. Bent hadde en plan med Dalakopa som bl.a. gikk ut på å få inn fløyte. Heldigvis hadde Mary Barthelemy flyttet til Røros og ble med på fløyte. Oline Sofie Bakkom (fele) kom med, og ganske kjapt ble også Ole Anders Feragen (gitar) med. Med to damer på laget måtte de skifte navn fra Dalagutta til Dalakopa.
– Jeg har formet gruppen. Det er vel kanskje det som gjør at vi får de prisene at vi har en egen sound. Vi kom med en helt ny stil som de ikke var vant med. Jeg har gått i lære hos de gamle spellemenn i Østerdalen. Gått den gamle linja, og hentet inspirasjon fra de forskjellige. Funnet en egen måte å gjøre det på komposisjonsmessig. Helt i starten var jeg veldig hysterisk på at det skulle spilles slik som jeg hadde lært. Samspillet der er litt unikt, sier Bent
I løpet av årene har Bent samarbeidet med andre artister også, bl.a. Astrid Holøien, Åge Aleksandersen, Henning Sommero, BratzzBrothers, Hans Rotmo og en mengde med svenske artister. Han har også hjulpet Jon Jon Henrik Fjällgren i vei med sin karriere.
– Det har gått over all forventing, sier Bent, som ikke har tall på hvor mange komposisjoner han har laget i årenes løp, men det er mange. Han synes det er artig at alle komposisjonene er blitt veldig kjent. Bent er veldig nøye med hva som kommer ut til publikum.
– Jeg er ikke den typen som strør ut med hundre låter, heller en god låt. Jeg liker at det håndverksmessig er godt. Jeg er veldig glad i melodisk og mektig musikk, kor og orkester, helst symfoniorkester, sier Bent.
Noter
Selv om Bent har drevet med musikk i mange å,r kan han nesten ikke en note. Han liker best å bruke ørene. Det er det han er vant med. Når han er ferdig med en låt hører han hele arrangementet. Det ligger ferdig oppi hjernen. Det er stor etterspørsel etter noter til låtene. Bent har lovet i 2-3 år at han skal lage et notehefte. Han har nå kjøpt et note-program og skal prøve å lage heftet.
Bent har i mange år drevet eget studio og plateproduksjoner. Han jobber ikke så mye der nå lenger, Olav Luksengård Mjelva har blitt med i studioet og holder på å læres opp. Bent synes det er flott at studioet blir brukt.
Første helga i november urfremførte Bent sin nye komposisjon, en ny konsertvals sammen med Dalakopa i forbindelse med at gruppa ble tildelt Vågåfatet.
Bent har hatt en roligere periode i det siste på grunn av sykdom. Men han håper å komme i gang nå med flere ny komposisjoner. Han har et par låter til i bakhodet.
I 1987 jobbet Bent mye med en halling som ble gjort om til techno. Den gikk rett inn på Norsktoppen, der den lå en stund. Som kapellmester er det også viktig å lytte til gruppen og samarbeide med den. Ikke favorisere noen. Bent synes de har en fantastisk gruppe. Noen problemer vil det være, men når de står på scenen har de det utrolig artig, det er det viktigste.
De mest populære komposisjonene er Ranveig og Solvalsen. Solvalsen gikk som avslutning på NRK i en periode med naturbilder til. Den låten skulle egentlig ikke være med på platen, Bent synes den var for simpel. Men Ole Anders Feragen kom innom å ville at de skulle prøve å spille den inn. Tilslutt ble den spilt inn på kjøkkenet. Mary Barthelemy spilte fløyte og Ole Anders la på bassgitar, og så var den ferdig. Låten er blitt kåret til Årets gammeldansmelodi, og også kommet ut på verdensmarkedet sammen med Mike Oldfield og Secret Garden på platen No Stress.
-Det var voldsomt å komme i det selskapet der med de store artistene. Jeg skal ikke si annet enn at jeg tjente godt på den, sier Bent.
Mange gifter seg for tiden til låten Hyllest til brura. Nå skal «alle» ha den låten når de gifter seg. Det synes Bent er veldig trivelig.
Bent er veldig glad i naturen. Naturen har alt å si for hans del når det gjelder musikk. Han liker godt at det er så lett å komme ut i naturen i Røros. Hente inspirasjon. Yndlingsplassen er Sommerhøgda på Storwartz. Han sitter på toppen der og bare suger til seg fjellene rundt. Mye inspirasjon til låter er hentet på Sommerhøgda.
-Jeg er ikke den typen som kan sette meg ned å komponere, det må komme av seg selv, sier Bent.
På 1980-tallet jobbet han som oppsynsmann i Femundsmarka, og i 2 år jobbet han i Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk i forskningsavdelingen. Ellers har det stort sett hele veien vært musikk.
Hyllest til brura ble en uventet bryllupshit for Dalakopa-kapellmester Bent Jacobsen. Nå ryr forespørslene etter noter inn fra gifteklare i hele Skandinavia.
Brannvesenet oppdaget selv pipebrannen på Vertshuset i kveld. Brannvakta oppdaget brannen da den ble fanget opp av de varmesøkende kameraene i Kirketårnet. Det sto da flammer opp av pipa. Brannvesenet ledet av utrykningsleder Steffen Schjølberg kom svært raskt til stedet.
Klokken 18.15 i kveld rykket Røros brannvesen ut til Vertshuset. Fremme på stedet tok de seg opp på taket og slukket brannen i pipa. Selve slukkingen gikk svært greit. Etter det Rørosnytt kjenner til oppsto det ingen skade på bygningen. Da brannvesenet rykket ut sto det flammer opp av pipa.
Brann- og redningstjenesten informerer om at det er innført fyrverkeriforbud i Røros sentrum. Det blir stort felles fyrverkeri på Storstuggu. Vinden gjør at det er ekstra viktig at dette forbudet overholdes i år. Kartet under viser hvor fyrverkeriforbudet gjelder.
