Forhåndsvalget er i gang, og en av de som avla sin stemme i dag, var ordfører og stortingskandidat Isak V. Busch. Han hadde i likhet med de andre 17 lister å velge mellom, men slet ikke så mye med å bestemme seg.
Tredjeplass på Arbeiderpartiets liste ser ut til å bringe ham til Stortinget. I dag gjorde Isak V. Busch sin plikt, og bidro med sin ene stemme til valgseier og stortingsplass.
Fredag kommer Kirsti Bergstø, leder i SV, til Røros. På ettermiddagen vil det bli et arrangement på Plattingen med taler og musikk. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken og stortingskandidat Hilde Danielsen kommer også.
– SV har hatt en viktig rolle i norsk politikk de siste fire årene med store politiske gjennomslag, og vi håper den blir minst like betydningsfull i neste periode. Jeg håper mange finner veien til Kjerkgata på fredag for å møte og høre SV-lederen, sier varaordfører Christian Elgaaen. Han gleder seg til å få sjefen på besøk.
24 personer har søkt på stillingen som assisterende direktør hos Kulturminnefondet.
– Vi er glade for at mange kvalifiserte søkere viser interesse for stillingen som assisterende direktør. Vi ser frem til prosessen med å finne den rette til å styrke arbeidet med bevaring av kulturminner over hele landet, sier Pia Wigtil, assisterende direktør for Kulturminnefondet.
Her er den offentlige søkerlisten:
1 Zahra Asayesh (35) – Kvinne
2 Michael Brongers (54) – Regionsjef ISS Foodservices Bergen og Møre ÅGOTNES – Mann
3 Sarya Medani (30) – Norsk Bærekraftsentret Ranheim – Kvinne
4 Søker er unntatt offentlighet Røros Kvinne
5 Magdalena Benigni (36) Guide Coordinator – Kvinne
6 Maranda Mary Heinz (33) Kommunikasjonsassistent med resepsjonsansvar – Mathopen – Kvinne
7 Shazia Rashid (56) Senior kundeansvarlig – Oslo – Kvinne
8 Rune Johnsen (62) Seniorrådgiver – Røros – Mann
9 Camilla Arnøy (60) Seniorkonsulent, Universitetet i Oslo – Oslo – Kvinne
10 Torill Wiggen (43) Rådgiver/saksbehandler Kulturminnefondet – Røros – Kvinne
11 Amalie Grue Eriksen (34) Rørosregionen Næringshage – Kvinne
12 Simon Björk (30) Prosjektøkonom ved NTNU Trondheim – Mann
13 Søker er unntatt offentlighet – TRONDHEIM – Kvinne
14 Martin Onsum Berg (55) Lærer – Ringebu – Mann
15 Søker er unntatt offentlighet – Røros – Mann
16 Søker er unntatt offentlighet – Trondheim – Mann
17 Brian Furnes (29) Head of Talent Management – Tynset – Mann
18 Heidi Carine Brimi (50) Prosjektleder Trondheim – Kvinne
19 Søker er unntatt offentlighet – Tolga – Kvinne
20 Søker er unntatt offentlighet – Røros – Mann
21 Kari Aamot (63) Spesialrådgiver utvikling – Oslo – Kvinne
22 Kai-Arne Stenvold (46) Selvstendig næringsdrivende/ Hjelpemann – Brekkebygd – Mann
23 Steinar Bøhn (43) Rådgiver i kommunedirektørens fagstab – Børsa – Mann
24 Monika Øyen (49) Driftsleder Utgard fleirbruskhus – Lom Kommune – Rådgiver Kultur – Kvinne
Noradagene pågår for fullt i Fondahuset. I morgen kommer kunstbussen fra Trondheim, med folk som vil se på kunstutstillingen «Et dukkehjem, der kunstnerne Elisabeth Werp, Reidun Osvik Wunderbaldinger og Ulf Nilsen viser sine bilder knyttet til temaet.
Fredag er det konsert med Tor Espen Aspaas (klaver) og Kjersti Rydsaa (cello) og lørdag viser Juni Dahr sin forestilling «Ørner satt i bur».
En stor «snakkis» har blitt åpningstalen til Trine Skei Grande. Hun satte stor pris på å få den store ære av å åpne Noradagene.
Etter mange år ved Prix Haltdalen fikk Kristin Bendos en megasjanse og grep den. Hun har gått fra å være butikksjef ved Coop Prix Haltdalen, til å bli butikksjef ved Mega Røros.
I årevis pendlet hun fra Ålen til Haltdalen. Nå blinker hun den andre veien når hun kommer inn på fylkesvei 30 og kjører mot Røros. Kristin Bendos var spent på hvordan det ville bli å komme til en mye større butikk, med mange nye medarbeidere og mange nye kunder. Etter noen uker i ny jobb forteller hun at hun har fått en varm mottakelse.
En av utstillerne i utstillingen «Et dukkehjem» i Fondahuset under Nora-dagene er kunstneren Ulf Nilsen (75). Et av bildene som han stiller ut er kunstverket «Fuge», som er en musikalsk betegnelse. Ulf Nilsen forteller at grunnstammen i bildet er målstemt. Det er en følelse av en ventende uro, en ventende klang av at det har skjedd noe der, det har vært noe der.
Maleriet ble valgt ut til å være med på utstillingen. Først var Nilsen usikker på om det skulle være med. Det var ikke laget opp til Nora, men det som har opptatt Ulf Nilsen mest med Et dukkehjem og Ibsen er hvor barna er. I stykket er ikke barna med på scenen. De er i andre etasjen hos en guvernante som tar vare på dem mens mamma og pappa krangler. Og skal skilles og mamma skal gå.
– Kunst har jo evnen til å gå utover kunstnerens egne forutsetninger eller hvorfor man gjør det man gjør. Men jeg har følt at den ladenheten og den merkelige stillheten i det verket har litt med et fravær av noe som har skjedd, så jeg følte at det var riktig å si ja til å ha med det bildet, sier kunstner Ulf Nilsen.
Frihet til å reise
I maleriet ser man at det blant annet står igjen en lekebil og en lekebåt. Båten representerer frihet til å reise.
– Det er utrolig hva man kan få ut av et verk dersom man våger å ha en dialog med det, sier
Ulf maler store malerier. Kunstverket Fuge er 250 x 200 cm. Han ønsker å fysisk bli en del av elementene han jobber med. Dersom han skal male en realistisk stol så ønsker han å ha den i samme størrelse og at det er noe fysisk nervær.
– En gang får man ikke den fysiske evnen til å mestre store verk fordi kroppen har sitt språk. Jeg prøver så godt jeg kan å male bare store verk nå frem til jeg en dag sier at nå Ulf må du slappe av. Nå må du gå ned i mindre formater. Jeg gjør det nå også, men det jeg bruker mest tid på er disse store verkene, sier Nilsen.
Stor ære
Ulf er fornøyd med å være en av de første kunstnerne som stiller ut under Nora-dagene. I tillegg til Ulf stiller kunstnerne Elisabeth Werp og Reidun Osvik Wunderbaldinger ut sine kunstverk i Fondahuset under Nora-dagene.
– All respekt for hva Trygve og Rolf gjør. Det er en stor ære det å starte og det er viktig for Ibsen og Nora er et aktuelt tema. Dersom dette kan være en drivkraft videre til at de får dette på kartet og får mer og mer støtte for å invitere folk og lage til byen pulserende og en tankefull hendelse her på Røros så er jeg glad for det, sier Ulf Nilsen.
Ulf Nilsen (f. 1950, Trondheim) er utdannet ved Statens Kunstakademi (1973-78) og etablerte seg tidlig i fronten av denne generasjonen av norske malere.
Norske Samers Riksforbund (NSR) lanserer i dag ny politikk for å få samer til å flytte tilbake til sine hjembygder. Det skjer i form av en oppdatert hjemflyttingsplan, med planer for hvordan NSR vil skape attraktive hjemplasser.
– Vi trenger levende samiske bygder! Den beste måten er å skape bygder som de unge vil hjem til. Dette har vi en velutviklet politikk for, som vi ønsker å følge opp i neste valgperiode om vi får tillit ved sametingsvalget, sier NSRs presidentkandidat ved sametingsvalget, Silje Karine Muotka.
Planen har 10 punkter og omfatter temaer som bolig, skoler, barnehager, helse, treningssentre, næringsliv, infrastruktur, transport, møteplasser og politikk for primærnæringer.
– For at de unge skal komme hjem igjen trenger de en jobb, men også et sted å bo og et godt lokalsamfunn. Derfor tenker vi helhetlig i vår tilbakeflyttingspolitikk. Vi trenger gründere som skaper jobber, muligheter for å bygge hus, gode veier, billige fly, treningssentre og tilgang til vakker og uberørt natur, sier Muotka.
Tilflyttingsplanen fra 2021 har NSR fulgt opp på Sametinget.
– Arbeidet vårt har blant annet bidratt til gratis barnehager i alle samiske barnehager og en bedre nasjonal boligpolitikk, avslutter Muotka.
Her er NSRs hjemflyttingsplan:
1. Boligdrømmen i Sápmi
Nye ordninger for nybygg og leie-til-eie-modeller gjør det mulig å flytte hjem og etablere seg i sin samiske bygd – uansett livsfase. Det skal også gis støtte til «hus for samelivet» – generasjonsboliger og hjem tilpasset vår kultur og våre næringer.
2. Skoler og barnehager med samisk kvalitet
Trygge og gode barnehager og skoler med samisk språk og innhold – også i små bygder. NSR vil sikre offentlige investeringer i skolebygg og satse på å rekruttere og beholde samisktalende ansatte.
3. Næringshager og samisk gründerskap
Vi skal etablere næringshager og tilby risikokapital, innovasjonsmidler og oppstartsveiledning. Det samiske innovasjonsfondet må på plass. Primærnæringene skal styrkes videre gjennom reindrifts- og jordbruksavtalene.
4. Helse og fellesskap – i samarbeid med kommunene
NSR vil samarbeide med kommunene om trygge helsesentre, fastlege- og jordmortjenester, eldreomsorg og psykologtilbud – med samisk språk- og kulturkompetanse. Frivillighet, kulturskoler, treningssentre og møteplasser må sikres og styrkes. Vi trenger også veterinærvakt i hele Sápmi.
5. Samiske unge skal kunne velge bygda
Gratis kulturarrangement og gode fritidstilbud skal gjøre det attraktivt å vokse opp og flytte hjem. Tilbakeflyttingsstipend og etableringsstøtte skal gjøre det mulig å satse på framtida i bygda.
6. Infrastruktur og transport i hele Sápmi
Vi krever tryggere veier, bedre og billigere flytilbud, og flere hurtigbåtavganger. Mobildekning og fibernett skal være en selvfølge i alle bygder.
7. Levende bygder med mat, fisk og natur
Vi vil sikre retten til å kjøpe fisk på kaia og støtte lokal foredling av kjøtt og fisk. Leveringsplikten må gjeninnføres og etterleves. Sápmi-vennlig friluftsliv uten vindturbiner skal vernes, og turistskatt skal komme lokalsamfunnene til gode.
8. Trygge og hetsfrie lokalsamfunn
Sápmi skal være trygt – for alle. Vi krever styrket politi- og krisesenterdekning, og innsats mot vold, overgrep, rasisme og netthets.
9. Samiske møteplasser og institusjoner – overalt
Hver bygd skal ha en trygg kulturell hånd å holde i. Vi skal etablere nye samiske møteplasser, duodjilokaler og institusjoner i alle deler av Sápmi, og sikre tilbud for dem som ønsker å ta tilbake sin identitet, språk og kultur.
10. En ny start – for folk og fellesskap
Vi vil gjøre det mulig for flere å flytte hjem. Det handler ikke bare om bygninger og veier – men om fellesskap, framtidshåp og samisk livskraft. Det skal være lett å flytte hjem – og godt å bli.
Nå skal dagraset på øvre Storwartz sikres. Klima- og miljødepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å være byggherre for rassikringen av dagraset.
Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier.
Prosjektet skal sikre de øvre og svært grunne gruvegangene under og rundt den fredete bygningen Stigerstuggu. Dette innebærer en permanent sikring av dagraset som gikk ved Stigerstuggu i 2018, som var en videreutvikling av et dagras fra 1950-tallet.
Prosjektet skal sørge for at dagraset med nærliggende gruveganger, åpninger og rasgroper blir permanent sikret. Samtidig skal Stigerstuggu være sikret mot videre utglidning. Det skal også etableres en tilkomstvei og en avlås adgang inn i dagraset, som kan brukes til overvåking og inspeksjon av gruven.
Statsbygg har hatt god nytte av samarbeidet Rørosmuseet i dette prosjektet, forteller informasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg:
– Ansatte på museet har fungert som vår «lokale kjentmenn» og bistått oss med lokalkunnskap og historikk rundt prosjektet. De har gitt oss informasjon om hvordan de ulike områdene har utviklet seg de siste årene, og har gitt nyttige innspill til riggområder, lokale masseuttak med mer. Det er vi takknemlig for.
Statsbygg overtok forvaltningsansvaret for kobberverkseiendommen på Røros fra Klima- og miljødepartementet i 2018. Museene i Sør-Trøndelag, Rørosmuseet, har siden 2018 hatt i oppdrag fra Statsbygg å utføre tilsyn, istandsetting og vedlikehold på eiendommen etter Røros Kobberverk. Eiendommen består av 49 bygninger, gruver og 53 installasjoner tilknyttet gruvedriften. Tomtearealet er på 5500 mål, og bygningsmassen på 7700 brutto kvadratmeter. Disse er Statsbyggs første eiendom på UNESCOS verdensarvliste.
Fakta:
Oppdragsgiver: Klima- og miljødepartementet
Byggherre: Statsbygg
Utførende: Kraft Anlegg AS
Kostnadsramme: Rundt 20 millioner kroner.
Ferdigstillelse: Oktober 2025.
I dag startet forhåndsstemmingen til høstens stortings- og sametingsvalg. Nå blir det forhåndsstemming i fire uker frem til valgdagen 8. september. Lokalet for forhåndsstemming i Røros kommune er i Øverhagaen BHVS i 1. etasje i kafeen. I tillegg er det planlagt en dag med forhåndsstemming i Brekken, en dag i Glåmos, en dag på Røros videregående skole, en dag på Domus kjøpesenter og institusjonsstemming ved Gjøsvika sykehjem. Valgdagen blir som vanlig ute i Verket Røros den 8. september.
– Vi har masse dager med forhåndsstemming som vi skal holde. Og vi håper at vi får et godt oppmøte da. At folk kommer og benytter stemmeretten sin også i denne perioden, sier Mads Bukkvoll som er valgansvarlig i Røros kommune.
Ved valget i 2023 var det 49% forhåndsstemmer i Røros. Nå håper Mads Bukkvoll at det tallet blir slått. Fra 1. juli til 8. august har det vært tidligstemming og i år har det vært en betydelig økning i tidlig stemming. Mads er spent på hva det egentlig betyr.Om folk er utålmodige eller om de virkelig har lyst til å stemme i år. Det kan være så mangt. Men det er en spennende trend, og han håper at den fortsetter i forhåndsstemmeperioden som de nå skal inn i.
Denne uken og neste uke er det åpent for forhåndsstemming tre dager, mandag, onsdag og fredag. De siste to ukene økes det til åpent hver dag og noen dager med lengre åpningstid. Slik at det er mulighet til å nå enda flere.
Øverhagaen
Øverhagaen BHVS er blitt et knutepunkt på Røros. Selv om legesenteret er flyttet er det en del aktivitet der, og folk kommer for å være sosiale og drikke kaffe med hverandre. Bukkvoll tror at de kan nå flere på Øverhagaen BHVS enn på Storstuggu. Det var kjempegode fasiliteter der også med parkering osv, men Øverhagaen BHVS er mer en plass der folk er innom. Det er pårørende, mange ansatte og mye næringsliv på Øverhagaen. Mads Bukkvoll er også glad for at de fikk god respons fra Coop Røros om å komme dit. Dette er første året med forhåndstemming på kjøpesenteret. Det er vanlig i de store byene at kommunene arrangerer forhåndsstemmevalg på kjøpesenter.
– Det kan være noe vi kan gjøre i fremtiden også, men vi må evaluere etterpå og se hvordan det ble. Men jeg håper at vi kan nå til noen flere som ikke har planlagt innom oss, men ønsker å stemme, sier Mads Bukkvoll.
50 %
Mads er fornøyd med over 50 % forhåndsstemmer, men håpet er oppunder 55 %. Det er et personlig mål som valgansvarlig. Men alt over 50% tas imot med glede uansett. Dit tror Bukkvoll at de kommer, for det virker som folk er ivrige på å få benyttet stemmeretten sin.
Tradisjonelt er folk i Røros flinke til å forhåndsstemme. Nasjonalt øker det for hvert valg og Røros kommune er i takt med det.
– Det går bare oppover. Så det er spennende når det stagnerer, men jeg tror vi har litt å gå på enda. Det tror jeg. Det er greit å stemme når du har tida selv, og stort sett slipper du å stå i kø. Det er det ingen garanti for på valgdagen i Verket, da blir det mer trøkk og køer slik er det bare. Vi håper de kommer, sier Mads Bukkvoll.
En valgkrets
Valgstyret besluttet fra januar at det skal være en valgkrets i Røros kommune. Det betyr at det kun blir valgdag på Røros, men som en kompanserende løsning skal de ha forhåndsstemming i Glåmos og i Brekken henholdsvis 2. og 4. september. Begge dagene blir på Coop Markedene.
– Så vi håper at vi klarer å få det til å bli en liten valgdag likevel for brekkingene og Glåmosingene så det blir en grei løsning selv om vi ikke har en fullskala valgdag på Glåmos og i Brekken. Men jeg har trua på at det blir bra. Det var veldig godt mottatt av de som driver butikkene, at vi kommer. Håper at folk kommer ekstra og handler og gjør det til bra for flere, sier Bukkvoll.
Spennende
Siste forhåndsstemmedag er fredag 5. september. Og Mads Bukkvoll synes det blir en spennende tid fremover.
– Det er den største tiden i året. Det er det absolutt. Det er første gangen jeg har denne rollen, så jeg gleder meg veldig til å komme i gang og håper at vi lykkes uten at det blir noe feil osv, det er jo den store skrekken. For valg det skal være rett. 100 % rett og det skal være trygge og hemmelige valg. Det skal det være, sier Bukkvoll.
Nye valgavlukker
I år har Røros kommune investert i to nye valgavlukker. Det var ifølge Bukkvoll en nødvendig investering for at de må ha valgavlukker som er universelt utformet slik at alle skal kunne stemme selv på egen hånd. Blant annet har hyllene lapper med blindeskrift på de ulike partiene slik at de som er svaksynt skal kunne lese godt og det er godt lys. Dersom man er svaksynt skal man kunne se. I tillegg er det god plass slik at dersom man sitter i rullestol skal man kunne komme bort til hyllene og samtidig kunne lukke igjen forhenget slik at det blir et hemmelig valg.
– Vi må henge i takt med lovverket som vi står overfor også. Det skal være universal utforming når vi har valg. Det må vi ta på alvor, sier Mads Bukkvoll.
Åpningstidene for forhåndsstemming står på Røros kommune sine hjemmesider.
I ettermiddag åpnet Trine Skei Grande historiens aller første Noradagene på Røros. Samtidig åpner kunstutstillingen «Et dukkehjem», der de tre kunstnerne Elisabeth Werp, Reidun Osvik Wunderbaldinger og Ulf Nilsen viser sine bilder.
Under Noradagene åpner Trygve Hovdal og Rolf Johnsen dørene til sitt private hjem på Røros; den store funkisvillaen i Konstknektveien. Huset har tidligere vært representasjonsbolig for HÅG, og det var også her Jane Fonda bodde under innspillingen av filmen Et dukkehjem i 1972. Derfor kalles huset Fondahuset.
Med historien som bakteppe er det Noradager med arrangementer i Fondahuset fram til 17. august. Nora-dagene er et samarbeid mellom de to kulturaktørene Fondahuset og Kunst & Kaos på Røros. Mellom 150 og 200 mennesker møtte fram til åpningen av Noradagene.
Trine Skei Grande briljerte i sin åpningstale, og slutten på talen kan du se i TV-vinduet under.