Nå står to tog stille på Røros stasjon på grunn av togstreik. Streiken lammer togtrafikken over hele Norge. Streiken startet i dag klokken 12.00 og varer til klokken 14.00. Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund streiker mot EUs jernbanepakke.
Ved streikens begynnelse kjørte tog som var underveis til nærmeste stasjon, stoppet der og står stille frem til streiken avsluttes klokken 14:00. Enkelte regiontog vil bli innstilt etter avsluttet streik. Flere lokaltog blir også innstilt. Alle gods- og togselskap er berørt av streiken.
Vy setter ikke opp alternativ transport for avgangene som er berørt før, under og etter streiken. Også ansatte hos Kundesenteret streiker og Vys kundesenter er derfor ikke er betjent mellom 12-14.
16. og 17. oktober er det konstituerende møte i Fylkestinget, og da velges medlemmene inn i de forskjellige utvalgene. Kampen om plassene er i gang, både i partiene og mellom partiene som har fått inn representanter i Fylkestinget. Med i denne kampen er Guri Heggem og Bjørn Salvesen (SV). Guri Heggem sikter seg inn på en plass i hovedutvalg for næring.
– Trøndelag Sp sin gruppe hadde konstituerende møte i forrige uke og slik det ser ut nå har jeg fått ønsket mitt oppfylt; jeg ønsket meg inn i hovedutvalg for næring og får en plass der, hvis ikke kjønnsbalanse i fht den totale sammensetningen skaper utfordringer, sier Guri Heggem til Rørosnytt.
Det blir mye politikk på Guri Heggem i tiden fremover. Hun kom inn i kommunestyret på Røros, der hun vil lede kommunestyregruppa, og hun har også plass i Formannskapet. Guri Heggem kom inn som nr. 7 av Senterpartiets 13 representanter i Fylkestinget. Det er enda menge posisjoner som ikke er fordelt, og hun håper også på å komme i posisjon flere steder.
– Andre verv som skal fordeles legges det en kabal på nå i de nærmeste dagene. Jeg har stilt meg disponibel så får vi se om det dukker opp noen flere verv, sier Heggem.
Rådmannen innstiller på at Røros kommune bevilger kr. 12.000.- til TV-aksjonen 2019. Saken blir behandlet i formannskapsmøtet 16. oktober. 12 000 er det samme beløpet som formannskapet bevilget til TV-aksjonen 2018.
TV-aksjonen 2019 foregår søndag 20. oktober. Innsamlingsaksjonen har navnet «På egne ben», og pengene skal gå til CARE Norge. Pengene skal i år gå til å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder.
De tre overordnede tiltakene pengene fra årets aksjon går til heter: Hennes penger – hennes muligheter Hennes kropp – hennes valg Hennes drømmer – hennes stemme
«Kvinner og barn rammes hardest av fattigdom, og kvinner har ikke de samme mulighetene og rettighetene som menn. I utviklingsland er kun én av ti landeiere kvinner, og 104 land har lover som forbyr kvinner å ta enkelte jobber. Med årets TV-aksjon skal vi gjøre noe med dette, slik at kvinner får mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og sin familie.
CARE skal gi minst 400 000 kvinner mulighet til å starte egen bedrift, få egen inntekt, starte egne spare- og lånegrupper, og få en stemme i politikken og i lokalsamfunnet. Når vi gir kvinner disse mulighetene gir det ringvirkninger for 1,5 millioner mennesker i noen av verdens fattigste land. Kvinner gir tilbake til familien og lokalsamfunnet. Likestilling er ikke bare viktig for kvinnen selv, men også for å redusere fattigdom lokalt og nasjonalt.
TV-aksjonsmidlene går til CAREs arbeid i ni land: Niger, Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi, Rwanda, Myanmar, Afghanistan, Jordan og Palestina.
CARE er en global bistandsorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet.»
Trøndelag fylkeskommune har tildelt Røros kommune kr 78 458,- til Den Kulturelle Skolesekken (DKS) for skoleåret 2019-2020. Tildelingen skjer på grunnlag av godkjent rapport for 2018 og plan for skoleåret 2019- 2020.
Trøndelag fylkeskommune får for skoleåret 2019-2020 tildelt 21,8 mill. kroner til DKS i grunnskolen og videregående skole. Beløpet til grunnskolen er utgangspunktet for fylkeskommunenes videre fordeling av midler til kommunene. Midlene blir fordelt videre etter fordelingsnøkkel der følgende variabler inngår: elevtall i grunnskolene, infrastruktur og geografiske avstander.
Den kulturelle skolesekken Norge, har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken, og forvalter statlige midler til ordningen.
Den kulturelle skolesekken skal sikre et profesjonelt kunst- og kulturtilbud i skolen for barn og unge i hele landet, innenfor alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. I tillegg til å være en nasjonal koordinerende instans for utvikling av kvalitet og samarbeid i ordningen, skal Kulturtanken også bidra til at tilbudene samspiller med skolens læreplaner, og til å utvikle felles forståelse og engasjement mellom kunst-, kultur- og skolesektor.
Kommuner som deltar i Den kulturelle skolesekken skal tilby elever i grunnskolene kunst- og kulturproduksjoner av høy kvalitet. Alle de seks definerte kunst- og kulturuttrykkene i Den kulturelle skolesekken skal være representert. Samiske kunst- og kulturuttrykk skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. I 2019 skal det være et spesielt fokus på å kartlegge og øke omfanget av produksjoner med nynorsk som målform.
Et sentralt premiss for DKS-ordningen er at elevene opplever tilbudet i som relevant, og at elevene har en rolle i utformingen og gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken. Dagens barn og unge lever i en medie- og teknologirik virkelighet. For å møte elevene i en skole preget og formet av digitale teknologier bør også tilbudet i Den kulturelle skolesekken reflektere dette. Videre skal elever med nedsatt funksjonsevne ha lik tilgang og anledning til å delta i Den kulturelle skolesekken som andre, både som publikum og som aktive deltakere.
Aktørene i ordningen for Den kulturelle skolesekken møter alle barn og unge i Norge. Det er derfor en målsetting at utøverne, produksjonene og apparatet elevene møter speiler vårt mangfoldige samfunn, og synliggjør forbilder og rollemodeller for å bidra til et inkluderende og mangfoldig fellesskap.
Tilbudene i Den kulturelle skolesekken skal bidra til å gjøre elevene bedre kjent med begge målformer på norsk, samt styrke elevenes forståelse av nordiske nabospråk.
Kommunens arbeid med Den kulturelle skolesekken skal være forankret i ordinære politiske og administrative prosesser og planverk i kommunen. Det forutsettes at det utvikles samarbeid og nettverk mellom kultur- og skolesektoren på alle nivå, samt med relevante kulturinstitusjoner.
Torsdag 17. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse i Verket Røros. Dette gjøres med et sterkt og inspirerende foredrag av Mats Grimsæth – en ung mann som selv har endret livet sitt fra å både være tøff og å ha det tøft – til å bli en som fulgte egne drømmer og ble fornøyd med den han var.
Gi tid
Tema for årets verdensdag for psykisk helse er «Gi tid». Kampanjen har som mål å oppfordre oss alle til å bruke tiden på å gjøre ting som er godt for den psykiske helsen. I år vil markeringen av Verdensdagen rette seg mot elever i ungdomsskolen og videregående skole. Årets tema aktualiseres av Mats Grimsæth – en foredragsholder som har jobbet hardt med å snu frustrasjon og manglende overskudd til glede, mestring og jakten på drømmer. Han vil fortelle om sin vei fra å være en umotivert ung gutt, rammet av mobbing og utenforskap til å bli en ung mann som driver med noe han brenner for i livet, og endelig har fått tro på seg selv. Grimsæth mottok nylig Tabuprisen for sin åpenhet om psykiske belastninger.
Spør oss!
Ansatte fra både helsestasjonen, psykisk helse- og rustjeneste, SANKS, samt frisklivsentralen vil være til stede i Verket under dette arrangementet. Her kan ungdommene få informasjon og materiell om psykisk helse, og om hvor det går an å ta kontakt om de har lyst til å vite mer om teamet, eller ved behov om hjelp.
Arrangementet er gratis og åpent for alle, men elever fra Røros videregående skole og Røros ungdomsskole har førsteprioritet på sitteplasser.
Hva er Verdensdagen for psykisk helse?
Verdensdagen for psykisk helse begynte i 1992 da World Federation for Mental Health (WFMH) satte 10. oktober som en dag for å fremme økt bevissthet om psykisk helse i hele verden.
Arrangør er Psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune, i samarbeid med Røros videregående skole, folkehelsekoordinator og Virksomhet for kultur og fritid, Røros kommune
Arrangementet er støttet av Lions Røros, SpareBank 1 Røros og Verdensdagen for psykisk helse, og Røros Hotell sponser overnatting for foredragsholderen.
I høst starter Røros IL opp Allidrett for barn og ungdom i alderen 10 – 19 år. Oppstart er fredag 18. oktober. Barn født 2007 – 2009 trener først på ettermiddagen, deretter trener ungdom født 13 – 15 år og tilslutt ungdom 16 – 19 år. Det er Mate Maraca som skal være trener.
Perioden fra 18. oktober og frem til 20. desember skal være en prøveperiode. Oppmøte og interesse vil være viktige faktorer for om dette kan bli et permanent tilbud. Allidrett-treningene frem til jul er gratis for alle medlemmer i Røros IL. De som har sluttet med idrett eller ikke er medlem i Røros IL kan også møte opp.
Noe av ideen bak tilbudet er å få ungene/ungdommene til å bruke også andre deler av kroppen enn det som blir brukt under «spesialtreningene». Dette styrker kroppen og kan hindre fremtidige skader. Det er også ment som et «lavterskeltilbud» og kan være med på å rekruttere barn/ungdom inn i idretten for første gang, eller etter et fravær.
Allidrett for barn i alderen 5-9 år er allerede startet opp, det som tidligere het Idrettsskole.
I slutten av måneden drar Kristine Schjølberg og Knut Brandstorp i Gambia-prosjektet til Gambia for å hjelpe barn ut av analfabetismen. I år går det mot ny innsamlingsrekord for prosjektet. Tidligere rekord er på rundt kr 50 000,-.
Knut Brandstorp er glad for at det går mot ny innsamlingsrekord.
Brandstop har jobbet med Gambia-prosjektet i 20 år. I løpet av disse årene er det blitt samlet inn over 1 million kroner. Det meste er blitt samlet inn i Rørosområdet.
– Det er ganske fabelaktig å tenke på. Et lite samfunn som da viser slik giverglede og kommer igjen år etter år med midler slik at disse barna kan lære ABC og D, tall og bokstaver, sier Brandstorp, som er svært takknemlig for givergleden hos Rørosingene.
– Det er klart at når du har merket denne entusiasmen igjennom alle disse årene, så vet man ikke egentlig hvordan man skal kunne få uttrykke takken på egne vegne, men alle mest fra alle disse lykkelige ungene. En unge i Gambia som kan begynne på skolen har faktisk en mulighet for menneskeverdig oppvekst og mulighet for å få et godt liv. Jo flere kroner som kommer inn i denne kofferten og kommer ut av den igjen, desto lykkeligere blir barna, sier Knut.
Han legger til at det blir litt underlig å tenke på at 10 av 10 barn i Gambia sitt høyeste ønske er å begynne på skole.
De gamle 50- og 500-lappene tas ut av sirkulasjon 18. oktober, og blir dermed ubrukelige som betalingsmiddel. Får du likevel ikke brukt eller byttet sedlene før dette, er Norges Bank forpliktet til å ta imot sedlene ti år fram i tid.
Du har det med andre ord ikke travelt dersom du sitter på en bunke gamle 50- eller 500-lapper. Likevel er det enkleste enten å sette de inn på konto, bruke de opp eller veksle de til nye sedler før 18. oktober 2019.
Dersom du ikke gjør det, er det kun Norges Bank som er pliktig i å ta imot de Peter Christen Asbjørnsen- og Sigrid Undset-prydede sedlene. Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i den norske sentralbanken, anbefaler at sedlene brukes eller byttes inn før 18. oktober.
– Selv om enkelte banker fortsatt vil akseptere dem, er det bare Norges Bank som er pliktig til å ta imot gamle sedler etter denne datoen, sier han til Dinero.no
Gamle sedler kan veksles inn i ti år
Selv om du ikke kan bruke sedlene i butikken, velger banken din selv om de ønsker å ta imot pengene eller ikke etter 18. oktober, til tross for at de ikke er pliktige til det.
Det tryggeste alternativet er uansett å veksle inn sedlene hos Norges Bank, som er pliktige til å ta imot sedlene kostnadsfritt i ti år etter at de har utløpt. Etter denne perioden vil du ilegges et gebyr for å veksle gamle sedler.
Du kan veksle sedlene hos Norges Banks depoter i de største norske byene, og du har også mulighet til å sende sedlene i posten og få de satt inn på konto.
Av de utgående sedlene er rundt 12,4 millioner 50-kronesedler og 8,1 millioner 500-kronesedler fremdeles i omløp. Det betyr at 42,2 prosent av dagens 50-kronesedler og 72,9 prosent av dagens 500-kronesedler er byttet ut med den nye utgaven.
Sedler med prisvinnende design
Tilfeller av falskmyntneri, også kalt pengefalsk, var med 89 anmeldte tilfeller nesten fire ganger så lavt i 2018 som de 346 tilfellene i 2017. Det er likevel sikkerhet som har vært drivkraften for å bytte ut de gamle sedlene.
Blant elementene som skal sørge for økt seddelsikkerhet er iriserende designelement, lundefugl i vannmerkeform, kjetting som beveger seg og mikroskrift. Samtidig gjennomgår sedlene en historisk endring ved å ikke lenger avbilde folkekjære nordmenn, men grafiske elementer.
Eventyrsamler Peter Christian Asbjørnsen på den gamle 50-lappen byttes ut til fordel for Utvær fyr, med et pikselert fyrtårnslys på seddelens bakside. Sigrid Undset på 500-lappen erstattes av redningsskøyta RS 14 «Stavanger», hvorpå baksiden prydes av en pikselert oljeplattform. The Metric System står for forsidedesignet, SnøhettaDesign står for baksidedesignet.
Designet og sikkerhetselementene gjorde at Norges Bank vant prisen «Banknote and Currency Manager of the Year» for sedlene.
– Vårt inntrykk er at de nye sedlene er blitt svært godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet.
Kontantbetaling avtar: – Brukerne velger
Sammenlignet med 2017 minket kontantuttaket i minibanker med 13 prosent i 2018. I samme periode sank cashback-uttaket i butikk med 18 prosent. Samtidig øker kortbetalinger – det ble gjennomført 2,5 milliarder korttransaksjoner i 2018, ifølge Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling 2018».
– Det er brukerne som velger om de ønsker å bruke kontanter, kort eller andre betalingsløsninger. Så lenge det finnes noen som ønsker å bruke kontanter, er det Norges Banks oppgave å dekke etterspørselen med sedler som er sikre i bruk, forteller Veggum i Norges Bank til Dinero.no.
Kontanter har en stor rolle som beredskapsløsning dersom elektroniske systemer streiker, og mange mener kontanter er det mest demokratiske betalingsmiddelet. Samtidig har andelen kontanter i sirkulasjon minket drastisk de siste årene. Ved utgangen av 2018 var 41,7 milliarder kroner i kontanter i omløp – et tall som stabilt har ligget på 50 milliarder de siste ti årene.
– Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet.
Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2020 er det dårligste budsjettet for samiske formål som den borgerlige regjeringen har kommet med på seks år, tatt prisjustering i betraktning. Sametingsråd Henrik Olsen er svært skuffet over tallene. – Det er en kraftig realnedgang.Det blir noen smertefulle budsjettforhandlinger framover, sier Olsen.
Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte 518 861 mill. kroner i 2020. Dette er en økning på 15,8 millioner kroner fra 2019. Inkludert i dette forslaget er en bevilgningsøkning på 13 millioner kroner til oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, midlene skal gå til ulike tiltak for styrking av de samiske språkene. Tiltakene som iverksettes skal avklares i konsultasjoner med Sametinget. I tillegg er det foreslått å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing.
– Økningen totalt er på 15,8 millioner kroner, eller 3 prosent, men 14 millioner kroner av dem er øremerket. Når vi tar bort øremerkede midler sitter vi igjen med 0.32 prosent i vekst, som skal dekke pris- og lønnsjustering. Det er en kraftig realnedgang på 12 millioner kroner, som gjør at vi må gjøre drastiske grep. Dette vil bety knallharde budsjettforhandlinger, sier Olsen.
Olsen sier at dette budsjettet vil få alvorlige negative konsekvenser for Sametingets egen politiske og administrative drift, samt alle institusjonene som sorterer under Sametingets portefølje.
– Dette vil få alvorlige konsekvenser for samiske museer, samiske språksentre – alle de samiske institusjonene som vi finansierer, i tillegg til Sametingets drift. Det er også en kraftig overstyring av Sametingets sjølstyre og hensikten med den den nye budsjettordningen. Regjeringen har her prioritert hvor vi skal øke, og overlater til Sametinget å måtte kutte tilsvarende andre steder i budsjettet, sier Olsen.
Allerede før helgen kom det en budsjettlekkasje som viser at det settes av 15 millioner kroner til samiske digitale læremidler. Tallene fra i dag viser også at det satses på oppfølging av Hjertespråket. Sametinget har dermed fått gjennomslag for disse budsjettbehovene.
– Det er positivt med disse økningene, men i bunn og grunn viser dette budsjettet en reell nedskalering av samisk virksomhet over hele linja, sier sametingsråd Henrik Olsen.
