Slider

Ski og staver har knapt fått tid til å tørke, før fjellsko letes fram fra loft og kjeller. Fra 1. juni inviterer nemlig Brekken IL, Ski & Trim til turorientering for 21. gang, og det er mange som venter spent på å finne ut hvor postene er plassert i år. 

Tekst: Bygdefolket.no ved Elisabeth  Larsdatter Bakke Skott

Krokstaven ble arrangert første gang i 2002 i forbindelse med Fjellets år. Siden den gang har Brekken IL lokket bygdefolket ut på turorientering, ti turmål hvert år. Arrangøren har forsøkt å velge en blanding av ukjente perler og velkjente utfartsmål i nærmiljøet.

For å delta på Krokstaven, har du to alternativ. Enten kjøper du krokstavkort og kart på Coop Marked Brekken, eller så laster du ned Trimpoeng-appen på din smarttelefon. Du melder deg på Krokstaven ved å trykke på “Finn en konkurranse”.

Krokstaven starter tradisjonen tro den 1. juni, og avsluttes 15. september. Hvert av de ti turmålene skal besøkes bare én gang i løpet av konkurranseperioden. Voksne som har besøkt alle ti turmål er med i trekninga av selveste krokstaven og andre fine premier. Barn under 15 år trenger ikke besøke mer enn seks turmål for å delta i premietrekninga.

I tillegg kan du delta i bildekonkurransen. Da merker du bildene dine med #krokstaven2022 på Instagram, eller deler bildene dine på Brekken IL Ski & Trims facebookside.

Brekken IL ønsker å bidra til folkehelse og inkludering gjennom å få flest mulig til å delta på Krokstaven. Derfor forsøker de å finne turmål som appellerer til gammel og ung, fastboende, hyttefolk og alle der i mellom.

Årets Krokstavposter er: 

1. Brekkfjellet
2. Djupskardtjønna
3. Finnknippen
4. Hyddkroken
5. Høgvollknippen
6. Rutrøysa
7. Sandbekken, Hyllingsdalen
8. Skurtjønna, Fjellheim
9. Tritjønnan
10. Masta ved Våkhåmmåren

På lørdag skal folkemusikeren Ingrid Storlimo holde styggvisekurs på Kaffestuggu i forbindelse med Røros Folk Festival.

Det var festivalsjef Olav Mjelva som fikk ideen til å ha kurs i styggviser, noe han hadde fått med seg at Ingrid Storlimo hadde kjennskap til fra tiden da de studerte folkemusikk sammen i Rauland.

Verdens første

Ingrid Storlimo er en folkemusiker fra Budalen som har vært aktiv i mer enn 20 år. I fjor ga hun ut soloplata Bak vesterfjeldet, hvor hun har samlet sanger som har gått på folkemunne. Å grave i gamle arkiver og noter for å lete frem gammel musikk er noe Ingrid har jobbet med siden hun studerte. 

Styggviser er også en utpreget muntlig tradisjon, og er en sjanger som stort sett lever på folkemunne. Verken Mjelva eller Storlimo har hørt om at det har blitt arrangert styggvisekurs før, og tror at dette kan være verdens første. 

– Styggviser er som regel noe som pleier å komme frem ganske sent på natta. Ingrid Storlimo har god greie på styggviser, og jeg har aldri hørt om at et sånt kurs har blitt holdt før. Jeg tipper at det er det første styggvisekurset, forteller Mjelva.

Undergrunnsmusikk

– Styggviser er jo litt sånn bygdas undergrunnsmusikk. Det er sånn som dukker opp i lystige lag, og det er utrolig mange som kan dem, men som ikke vil synge dem høyt, forklarer Storlimo. 

Med kurset ønsker Ingrid å lære bort styggviser til rørosingene. Hun vil ta vare på litt av det skjulte aspektet med sjangeren, og har derfor bestemt seg for å ta visse forbehold i gjennomføringen av kurset.

– Jeg hadde ikke gjort det om det ikke var Olav som hadde spurt for å si det sånn. Jeg har sagt til han at det skal være kurs, men at det skal være innerst inne i Kaffestuggu, sånn at dem som kommer dit vet hva de går til. Så må vi jo bevare det litt skjulte med styggvisene også da, for det er jo tross alt undergrunnsmusikk, sier Ingrid.

Skjulte viseperler

Ingrid håper på en ordentlig styggivse-jam, og vil at rørosingene skal synge med. Hun tar med seg et utvalg av visetekster så de tilhørende kan være med og fremføre de skjulte viseperlene.

– Jeg skal synge, også skal jeg prøve å få med publikum. Jeg har med teksthefte, slik at alle sammen kan være med å synge. Det er ganske enkle ting, og det er ikke kompliserte melodier heller. Dessuten har jeg ikke tenkt å sitte og synge det helt for meg selv, ler Ingrid. 

Styggvisene

Her følger tekstene til to av visene som Ingrid vil få med rørosingene på å synge.

Først kom det en

Først kom det en med en åtte tommer lang
Biss’n-bass’n, snurrekassen,
åtte tommer lang
Nei, har du ikke større, så vis’n ikke fram
Og biss’n-bass’n, snurrekassen bom-fallera.

Så kom det en med en tolv tommer lang
Biss’n-bass’n, snurrekassen,
tolv tommer lang
Ja, den vil jeg ha med en eneste gang!
Og biss’n-bass’n, snurrekassen bom-fallera.

Kråkevisa
Hva skal vi gjøre når kuken står?
Hei-fara, når kuken står?
Jo, legg’n på skinna når toget går
Hei-fara, faltu-riltu-raltu-ra.

Og hva skal vi gjøre når toget har gått?
Hei-fara, når toget har gått?
Jo, rett ut den bulken som skinna har fått
Hei-fara, faltu-riltu-raltu-ra.

Budsjettposten for strøm i 2022 allerede er brukt opp. Dette byr på store utfordringer for kommunen i de resterende månedene i året.

Det er ikke bare private husholdninger som sliter med strømkrisen som preger landet, også Røros kommune merker problematikken.

Tre ganger så høy kostnad

Under torsdagens kommunestyremøte informerte avdelingsleder Roger Mikkelsen om at budsjettposten for strøm i 2022 allerede er brukt opp. Budsjettet ble laget i høst da strømprisene var lave, og det har derfor blitt nødvendig å tilpasse seg en situasjon med høyere strømpriser.

– Vi prognostiserer jo en nesten tre ganger så høy kostnad som opprinnelig budsjettert hvis statusen så langt forblir lik ut året, men samtidig så er jo ikke det så sannsynlig, for både forbruk og pris er jo gjerne lavere om sommeren, forklarer Mikkelsen.

Ber om tilleggsbevilgning på tre millioner

Nå må kommunen foreta budsjettjusteringer for å sikre at de har budsjettmidler ut sommeren.

– Det betyr at vi må gå til kommunestyret og si at vi kommer til å bruke mer enn budsjettet er på. Kommunedirektøren sitt forslag til innstilling er at kommunestyret tilleggsbevilger tre millioner for å dekke så vi har budsjett ut august. og vi må komme tilbake til det etter neste tertialrapport for å se hvor mye mer penger vi må be om, avslutter Mikkelsen.

Røros, Os og Holtålen kommuner har siden 2017 hatt interkommunalt samarbeid. Nå er revideringa av samarbeidet i gang.

Det interkommunale samarbeidet startet som et alternativ til kommunesammenslåing i 2017. Siden desember 2021 har det pågått et arbeid for å revidere den gamle avtalen og for å se på muligheter for nye samarbeidsområder. De tre kommunene har i dag et omfattende interkommunalt samarbeid på tvers av kommunegrensene og det tar tid å gå igjennom alle punktene i avtalen. 

Planen var å behandle den revidere samarbeidsavtalen i kommunestyrene nå til våren, men styringsgruppa ser at de trenger lengre tid på arbeidet som de nå har satt i gang. Derfor ønsker de nå å legge frem et felles saksfremlegg for alle de tre forskjellige kommunestyrene, hvor de kommer med en viljeserklæring før sommeren og at den nye reviderte samarbeidsavtalen blir lagt frem for kommunestyrene til høsten.

Styringsgruppa for den overordnede samarbeidsavtalen mellom Røros, Os og Holtålen består av ordførere og en representant for opposisjonen fra de ulike kommunene. Det er også en egen arbeidsgruppe som består av kommunedirektører og utvidelse med tillitsvalgte ved eventuell drøfting av nye samarbeidsområder. Det er nå disse som har utarbeidet viljeserklæringen.

– Viljeserklæringen fastsetter flere prinsipper for godt samarbeid der alle tre kommuner er enige om viktigheten ved samarbeid på flere områder for å kunne levere best mulige tjenester til sine innbyggere. Det kreves bedre kompetanse nå innenfor kommunale tjenester enn det gjorde for 10- 15 år siden. Det er mer komplekse tjenester som nå gies til kommunenes innbyggere, sier Isak Busch og fortsetter. Vi er tre små kommuner som trenger å løfte sammen for å kunne klare å løse de større og mer komplekse oppgavene. Vi ser at det er klokt for oss rent økonomisk og at det er enklere å rekruttere ansatte med spesialkompetanse hvis man er i et større fagmiljø blant annet.

Det har også underveis i arbeidet blitt diskutert flere nye samarbeidsområder for kommunene og som nå er ønskelig at skal innlemmes i den nye avtalen. Det er et krevende arbeid å komme frem til gode løsninger for de tre kommunene hvor det i avtalen skal komme på plass konkrete linjer for hvordan samarbeidet skal fungere og ikke minst finansieres. 

– Vi ønsker å få til et samarbeid som er til gagn og glede for alle tre kommuner i størst mulig grad. Vi ser jo at det blir litt gi og ta, og det er noe av det som ligger i momentene i viljeserklæringa, sier Busch.

Viljeserklæringa som nå ligger på bordet skal være med å forankre samarbeid i kommunestyrene slik at alle de tre kommunene har en god langsiktighet over samarbeidet. 

– Det er kjempeviktig å få på plass en slik viljeserklæring. Det er et statement for et samarbeid der vi erkjenner at det er viktig å få til gode tjenester og det gjør vi bedre sammen enn hver for oss. Vi blir mindre sårbare i et fellesskap og vi er avhengig av hverandre for å få til gode tjenester til våre innbyggere. Det er motivasjonen, sier  Guri Heggem.

Viljeserklæringa som legges frem for kommunestyrene i samarbeidskommunene har blitt utarbeidet i flere prinsipper som lyder som følger;

1. Viljeserklæringen omfatter samarbeidsordninger som er formalisert etter kommunelovens bestemmelser, og som er forankret i skriftlige avtaler mellom deltakerkommunene.
2. Samarbeidsordningene som etablerers skal vedtas av kommunestyrene.
3. Samarbeidsordningene mellom kommunene skal bygge på prinsippet om god kompetanseutnytting og god økonomistyring. Samarbeidsordningene skal over tid være til nytte for den enkelte kommune og innbyggerne.
4. Samarbeidsordninger kan omfatte to, eller flere kommuner.
5. Samarbeidsordninger kan omfatte alle sektorer og enheter i kommunene, og prinsippene i viljeserklæringen bør også ligge til grunn for interkommunale samarbeid på områder som faller utenom punkt 1, som administrative og faglige nettverk.
6. Hver kommune må dekke sin del av kostnadene ved fellesordninger, og alle må akseptere at funksjonsfordelingen mellom kommunen ikke vil være «rettferdig» til enhver tid.
   Fordelingsnøkkel kan være basert på flere kriterier. Faktisk bruk kan legges til grunn for tjenester som slår svært ulikt ut for samarbeidskommunene. 
7. Ved omorganisering og innføring av nasjonale reformer skal aktuelle samarbeidsordninger vurderes på nytt med hensyn til evt. økonomiske utslag, kompetansebehov eller andre vesentlige og særskilte behov i de ulike samarbeidskommunene. 
8. Omfang og kvalitet på basistjenestene som ytes gjennom samarbeidsordningene skal så langt råd er være lik for kommunene som deltar i samarbeidet. Det samme gjelder for fullmakter og ressursbruk. I tilfeller hvor det likevel er behov for tilleggstjenester kan dette reguleres gjennom avtale om tjenestekjøp.
9. Kommunene skal gi innbyggerne god informasjon om de interkommunale samarbeidsordningene.
10. Samarbeidskommunenes viljeserklæring skal behandles av kommunestyrene innen 12 måneder etter kommunestyrets konstituering. Behandlingen skal også inneholde en oversikt over alle gjeldende samarbeidsordninger som er inngått mellom samarbeidskommunene.

Viljeserklæringen blir lagt frem for kommunestyret på Røros 16.juni

I dag er det verdensdagen for følelser og fra gården på Sundet inviterer Katrine Aspaas over 4.000 mennesker til å være med på et digitalt leirbål i anledning dagen.

Kathrine Aspaas er opprinnelig forfatter, siviløkonom og journalist. Etter 15 år som journalist sa hun opp jobben og startet med blant annet følelsesmestring, og har for anledningen samlet en håndfull foredragsholdere som hun mener kan kaste lys på årets tema.

Konferansen Oppdrift 2022 er en digital konferanse hvor årets tema er glede i krevende tider, som  foregår på torsdag ettermiddag.

Over 4000 påmeldte

Med over 4000 påmeldte, gjør Aspaas det klart for det hun har valgt å kalle et stort digitalt leirbål, hvor hvem som helst kan melde seg på helt gratis. Målet er å holde konferansen på Røros hvert år framover, og neste år skal det bli en fysisk konferanse.

– Hvor passer det bedre å ha en konferanse om å overvinne motstand enn på Røros, som ligger som et monument over arbeid, slit, vekst og skjønnhet, fastslår Kathrine Aspaas. 

Viktigheten av følelser

Aspaas har arrangert kurs og utgitt flere bøker om viktigheten av følelser, personlig vekst og emosjonell trening. I tillegg har hun sin egen podkast Oppdrift om samme tema.

– Vi skal skape glede, spre emosjonell styrke og spre kunnskap om følelser. Det handler om frigjøring fra skam, og frigjøring til å tenke selv og være seg selv, forteller Aspaas.

Gullrekke av foredrag, musikk og show

Aspaas lover en gullrekke av foredrag, musikk og show, og har med seg foredragsholdere som skal snakke om tema som er relatert til årets tema.

Hilde østby er kulturhistoriker, journalist og forfatter og kommer for å snakke om sin nye bok som handler om hvordan å skape lys i virkelig vanskelige tider. 

Pellegrino Riccardi er foredragsholder og forfatter og kommer for å snakke om kjønnsroller og hvordan det er å være mann nå for tiden.

Aksel Inge Sinding er psykolog og forfatter, og kommer for å snakke om hvordan bli venn med den indre kritikeren din.

Armand Vestad er forfatter og prisbelønnet foredragsholder som snakker om sin sterke historie om veien fra rus og kriminalitet til styrke, kjærlighet og skaperkraft. 

Tirsdag fikk vi se 7. trinns oppsetning av Folk og røvere i Kardemomme by i Storstuggu.

En nesten full sal fikk oppleve 7. trinns teaterversjon av Thorbjørn Egners klassiske barnebok fra 1955. Det er tredje gangen den blir satt opp av Røros skole med regi av Unni Ryen.

Trampeklapp

Allerede fra åpningen er publikum med og trampeklapper mens elevene synger igang forestillingen.

Thorbjørn Egners godlynte humor stråler igjennom fra begynnelsen, og de velkjente karakterene er alle umiddelbart gjenkjennelige: Politimester Bastian, Tobias i tårnet, tante Sofie og Kasper, Jesper og Jonatan.

56 elever har vært involvert i forestillingen, og har måttet lære seg manus og øve inn nøye koreograferte dansenummer og scener. Kostymer, rekvisitter og kulisser er fantasifulle, og sender det engasjerte publikummet rett inn i Kardemomme by.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bak scena

Scenebildet er kreativt satt sammen, og kulissene og kostymene er fargerike og effektive.

Oskar(12) har jobbet bak scena og synes det har vært artig å få være med på det.

– Jeg har vært scenearbeider og har jobba bak scena med kulisser og sånt. Jeg har også tegnet noen av husene, og har hjulpet med sceneskifter under forestillinga. Det har ikke vært så vanskelig egentlig. Det morsomste med det har vært det sosiale, forteller en fornøyd Oskar.  

Forberedelser

Skuespillerne fyller scena med liv og røre og det er alltid noe å feste blikket ved, men like mye arbeid skjer i kulissene.

Med taleroller, dans, sang, produksjon av kulisser og scenearbeid må alt organiseres og planlegges, noe elevene i stor grad har stått for selv. Kostymer, scenografi, program og plakater er bare noe av det som har måttet gjøres klart, og 7. trinn imponerer i alle ledd.

Elevene har bare hatt en uke på å øve inn skuespillet, men hadde audition på de ulike rollene i høst og har brukt noen musikktimer siden på å lære seg sangene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Minner for livet

Elevene har jobbet tett sammen under hele prosessen og har gledet seg til å sette opp forestillingen i Storstuggu. 

Hans Oddvar Stuenes er lærer på Røros skole og har vært med elevene under øvingen og hjulpet til med forestillingen.

– Ungdommene har vært veldig engasjerte, og de kose seg veldig. De har fått lov å velge seg ting de selv vil jobbe med, for noen vil på scena og synge, noen vil ha replikker, mens noen vil lage program og jobbe med rekvisitter. Det er et høydepunkt i skoleåret, en slags fellesskapsopplevelse som jeg tror de kommer til å huske godt, forteller Hans Oddvar.

12 boliger ble overdratt til nye eiere i mai. Her ser du listen over alle eiendomsoverdragelser.

Svend Aspås´ vei 5 (Gnr 133, bnr 80) er solgt for kr 3.510.000 fra Mari Aas til Thomas Løken og Veronika Amdal (02.05.2022)

Skiktmesterveien 6 A (Gnr 132, bnr 1503, seksjon 5) er solgt for kr 3.100.000 fra Ruth Asphaug til Hege J Nystad Bendiksen og Tom Arild Waldahl Borgos (02.05.2022)

Johan Falkbergets vei 1114 (Gnr 21, bnr 10) er solgt for kr 2.000.000 fra Hallvard Benjaminsen og Tone Gurihus Benjaminsen til Gøril Fjellstad (06.05.2022)

Johan Falkbergets vei 1307 (Gnr 13, bnr 2) er solgt for kr 2.800.000 fra Arve Sunde og Tone Helen Sagmyr til Hilde Olaug Roald Bern og Tom Ivar Bern (09.05.2022)

Småhagene Borettslag andelsnr 117 er solgt for kr 1.600.000 fra Christin Tønseth til Gudmund Søndmør (09.05.2022)

Kølbrennarveien 11 B (Gnr 401, bnr 31, seksjon 2) er solgt for kr 3.490.000 fra Tømmermester Arnfinn Sorken As til Stein Bygmester (10.05.2022)

Ulvstugguveien 6 (Gnr 137, bnr 335) er solgt for kr 2.850.000 fra Karin Buan til Rolf Kristian Holte (11.05.2022)

Johan Falkbergets vei 998 (Gnr 22, bnr 13) er solgt for kr 900.000 fra Gudrun Moe Rønning til Monica Ødegård og Petter Johan Ødegård (12.05.2022)

Johan Falkbergets vei 1002 (Gnr 22, bnr 12) er solgt for kr 1.500.000 fra Anita Løvberg og Marius Løvberg til Karl Kristian Engström, Lene E Asp Werkland, Marthe Ørndahl Devle og Rolf Ingvar Gammelsæter (25.05.2022)

Reksterveien 5 (Gnr 59, bnr 110) er solgt for kr 2.275.000 fra Ida Mælen til Raed Manhal Ghannoum og Rima Suliman Altawil (25.05.2022)

Øyaveien 38 (Gnr 138, bnr 344, seksjon 6) er solgt for kr 1.720.000 fra Anders Ruud Skyvulstad og Mari Thorvaldsen Øyan til Bozana Rajic og Nenad Rajic (25.05.2022)

Mellomriksveien 831 (Gnr 95, bnr 1, fnr 37) er solgt for kr 900.000 fra Eli Christine Gårdeler og Ragna Helen Wikström til Anita Fjellheim (27.05.2022)

Nødetatene har rykket ut til kollisjon mellom tog og traktor, fører av traktor er bekreftet omkommet etter sammenstøtet.

Nødetatene har rykket ut til kollisjon mellom tog og traktor. Kollisjonen skal ha skjedd ved Håggåbrua i Midtre Gauldal. Kollisjonsstedet ligger ved E6 like nord for Støren sentrum.

Politiet opplyser på Twitter at traktorfører er omkommet etter at traktoren skal ha havnet i Gaula etter sammenstøtet. Det er toget fra Røros som har kollidert, og ett annet tog sørfra har stoppet like bak ulykkestoget.

Luftambulanse og brannvesenet med dykkere er sendt til stedet, melder TV 2. Både Dovrebanen og Rørosbanen er stengt etter ulykken.

Det er SJ Nord, som kjører toget som har kollidert.

Røros kommune skal bygge areale for politiet i det nye Beredskap og responssenter (Teknisk senter) i Hånesveien i byggefase II. Det vil koste kommunen dyrt.

I 2021 utlyste Politiets fellestjenester en konkurranse på arealer til Røros nye lensmannskontor. Etter at endelig revidert tilbud ble fremsatt av Røros kommune ble de tildelt oppdraget.

Røros kommune skal bygge arealer for utleie til politiet med en økonomisk ramme på 35,5 millioner kroner inklusive merverdiavgift og usikkerhetsavsetning.

Saken skal opp til behandling i kommunestyremøtet på torsdag og i innstillingen gies kommunedirektøren fullmakt til å inngå ny entrepriseavtale og mandat til å inngå 10 års leieavtale med politiet med opsjon på 5 + 5 nye år. Det forutsettes også at leieinntekter dekker inn kommunens kostnader med utbygging av arealene til politiet.

Røros kommune har inngått avtale med Johan Kjellmark AS på bygging av beredskap og responssenter del I og det er også Johan Kjellmark AS som vil være entrepenør for den nye utbyggingen også. Bakgrunnen for det er at i henhold til lov om offentlige anskaffelser er det anledning til å utvide et prosjekt under forutsetning at det ikke har vært kjent, eller vært anledning til å gjennomføre anskaffelsen i den opprinnelige konkurransen. Med bakgrunn i dette er det ikke nødvendig å gjennomføre en ny konkurranse.

Slik bygget er utformet får politiet en sentral plassering på området ved Hånesveien 1 med god nærhet til parkering og hovedinngang. I tillegg får de i likhet med brann en skjermet utrykningsvei. 

– Utviklingen av måten vi løser nødvendige samfunnsoppgaver på må ses på tvers av etater og virksomheter for å se på hvordan vi med felles ressursbruk kan løse oppgavene på best mulig måte. Knapphet på ressurser, mengde oppgaver og kvalitet på tjenestene tilsier det er en utvikling som må til, heter det i saksfremlegget.